Svalbard Arbeiderparti er opptatt av at vårt lokalsamfunn er en viktig del av nordområdene og at vi skal spille en klarere rolle i nordområdepolitikken. Dette skal vi gjøre på en god og trygg måte, sammen med Nordområderegjeringen: vår regjering.
Av: Christin Kristoffersen – lokalstyrelederkandidat for Svalbard AP
Samtidig er det å ivareta og utvikle Svalbard som nordområdeaktør å videreutvikle vårt nærings- og arbeidsliv. Vårt internasjonale nærings- og arbeidsliv.
Svalbard Arbeiderparti anser at bærebjelken kulldrift er viktig for Svalbards fremtid. Vi vet at i følge NIBR utgjør kulldriften og relatert aktivitet per i dag nærmere 50% av vårt samlede aktivitet. Vi tror at arbeidstidsbestemmelsene som kan endres allerede fra 2013 vil skape et mer stabilt samfunn, samtidig som det å gå fra pendlerstatus til fastboende vil skape større behov for jobb til ektefelle/partner på Svalbard. Tidene har forandret seg og ektefelle/partnere vil i mye større grad ønske meningsfull sysselsetting heller enn hjemmetilværelse.
Samtidig ser vi at forslag til nye skatteregler for Svalbard som er ute på høring i disse dager, fordrer å skape bedre forutsetninger for næringsetablering på Svalbard. Vi får også signaler om at næringsutvikling på Svalbard vil være et aksjonspunkt i regjeringens neste steg i nordområdestrategien
Svalbard arbeiderparti ønsker å ta en klarere rolle mht utvikling av næringslivet for å sikre et bredere arbeidsmarked. Vi skal ikke bli næringsaktør, men Svalbardloven åpner for at lokalstyret kan ta en mer tydelig rolle som aktør på dette feltet, og investering og aktivitet i en næringspark kan være et slikt initiativ.
Vi ønsker også at de arbeidsplasser vi har skal være gode, trygge arbeidsplasser. Vi er allerede et imponerende kunnskapssamfunn, og det blir tildelt flere fagbrev på Svalbard enn i andre sammenlignbare lokalsamfunn. Dette skal vi ta vare på og utvikle videre og det er en sunn grunnstein for arbeidslivet her oppe.
Svalbard arbeiderparti ønsker å sette fokus på arbeidsmiljø for både norske og internasjonale arbeidstakere i Longyearbyen. Vi ønsker et tettere samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne. Sammen kan vi skape en utvikling hvor internasjonale og norske innbyggere har et tryggere arbeidsliv tilpasset flere kompetanseområder.
Presidenten på Island poengterte nylig at Arktis er den regionen i verden som er i størst positiv endring. Vi lever og bor på et sted hvor lokal aktivitet er nært koblet til nasjonalpolitiske og i aller høyeste grad utenrikspolitiske forhold. Å svekke vår mulighet til å være en aktiv aktør på den lokale, nasjonale og internasjonale arena ved å svekke vårt lokaldemokrati er ikke veien å gå. Vi ser tvert imot at vi kan være aktiv og ta i bruk flere av de mulighetene om åpner seg mht det fokus og de endringer vår del av verden er inne i.
Nylig har blant annet Canada, USA, EU og Russland utviklet eller oppdatert sine arktiske strategier. På Svalbard ser vi at i Ny-Ålesund øker den internasjonale aktiviteten ved at Kina, India og Sør-Korea etablerer seg her.
Vi ser hvordan Landstinget på Grønland ruster seg for å imøtekomme de utfordringer og muligheter de står ovenfor, vi vet at våre russiske naboer har både kompetanse og engasjement som vi vil jobbe for å relatere oss til. Vi har også arktiske naboer i Canada og Alaska som har erfaringer som vil være relevant for vår utvikling, vi ønsker å skape økt dialog med aktører med lik erfaring som oss, dette som del av vår rolle i nordområdene og også for vår egen del, å dele erfaring vil berike oss og kan være en berikelse for gode lokale løsninger på arktiske utfordringer.
Helse- og sosialloven gjelder ikke på Svalbard, men vi har en akuttberedskap som fungerer og vi har som samfunn lang erfaring med de særlige forholdene som råder i Arktis. Denne beredskapen er svært viktig for oss som bor her og viktigheten øker også internasjonalt gjennom flere prosesser:
Regjeringens nordområdestrategi (Byggesteiner i Nord, og Nye byggesteiner i Nord) i tillegg til Svalbardmeldingen er viktige for utviklingen her hos oss. En av byggesteinene til regjeringen er styrking av sjøsikkerhet og utvikling av maritim næringsvirksomhet.
Det er inngått avtale mellom Norge og Russland om delelinje i Barentshavet, og klimaendring øker tilgjengeligheten av olje, gass og mineralressurser, noe som vil øke aktiviteten i vårt nærområde. Med andre ord, det vil komme nærmere oss. Det betyr også at vi bør være aktiv i forhold til hva vi ønsker av aktivitet slik at vi kan koble det til en sunn utvikling av vårt samfunn.
Norge er ledende innen internasjonale samarbeidsfora om Norden, innenfor Barentssamarbeidet og ikke minst i Arktis, hvor særlig Arktisk råd er en sentral samarbeidsorganisasjon. Arktisk råd har nylig signert en historisk viktig samarbeidsavtale på Nuuk i Grønland om samarbeid om redning og søk til havs i Arktis mellom Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. I tillegg ble rådet enig om å etablere en oljevernberedskapsgruppe for Arktis. Samarbeidsavtalen omfatter også beredskap ved oljeulykker.
I tillegg tilsier Havrettskonvensjonen at kyststater skal samarbeide blant annet om å etablere, drive og opprettholde en tilfredsstillende og effektiv søk- og redningstjeneste. Det ble også inngått en avtale mellom Norge og Russland allerede i 1995 om samarbeid ved søk og redning av nødstedte i Barentshavet.
Vi står altså ovenfor store utfordringer i Arktis og dette er prosesser som er viktig for hvordan vi skal løse dem på overordnet nivå. Kunnskap er og skal være driveren i dette arbeidet.
Det ligger altså til rette for oss i Longyearbyen å innta en klarere rolle i Nordområdene og i Arktis, og noen av de områdene vi kan gjøre dette på er nettopp søk, beredskap og oljevernberedskap.
Vi vet mye om de særlige forutsetninger og forhold som preger søk og redning i Arktis. Vi har aktører med bred erfaring innenfor dette feltet. Vi har kunnskapsinstitusjoner som har utviklet en særlig kompetanse på arktiske forhold mht isprosesser, teknologi og logistikk. Vi vet at dette er et felt som har mange ulike profesjoner koblet til seg og dermed vil vi ved å satse på dette feltet skape flere arbeidsplasser og et tryggere lokalsamfunn med større muligheter for ennå bedre akuttberedskap også til våre egne.
Det betyr noe for hvordan vi ønsker å styre våre investeringer i infrastruktur, hvordan vi vil at vår nye havn skal se ut og eksempelvis hvorvidt vi vil at den skal ta høyde for oppbevaring av redningsutstyr.
Slik kan vi ved å koble globale og nasjonale prosesser og lokalt engasjement styrke vår rolle i nordområdene på en måte som samtidig ivaretar våre egne behov for økt medvirkning, flere arbeidsplasser og et tryggere samfunn.
Dette er ting vi kan være med å bestemme som lokalsamfunn, ikke minst gjennom vårt lokaldemokrati.
Det betyr noe hva vi vil og det betyr noe AT vi vil.
Argumentet om at staten styrer alt likevel, bør etter vår mening bety at vi øker både engasjementet og rollen til vårt lokaldemokrati ovenfor statlige organer. Vi skal heve vår stemme, ikke svekke den med å gi fra oss hver og en av oss sin viktige innflytelse og medbestemmelsesrett. Dette er alt for viktige prosesser for oss til at vi skal gi fra oss vår rett og mulighet til innflytelse og styring. For la oss ikke glemme; det er også vår mulighet til styring.
Det er nordområdepolitikk ikke bare sett fra Longyearbyen, men utøvd i Longyearbyen.
