Lokalstyrelederens arbeidsdag

 

21. oktober hadde jeg gleden av å ha lokalstyrelederens arbeidsdag på Coop Svalbard

Det er det vi kaller butikken, av den enkle årsak at det er vår eneste matvarehandelen i byen vår, og ikke minst verdens nordligste varahus. Utvalget består av alt fra dagligvarer, gaveartikler, ferskvarer, elektriske duppedingser og parfymeri, samt Nordpolet. Det er også Coop Svalbard som driver storkiosken på flyplassen vår. Coop Svalbard skal som hele kjeden vektlegge blant annet sunne verdier som sunne holdninger, mat, økologiske varer, miljørettede tiltak, arbeidsmiljøtiltak og fysisk aktivitet. Coop Svalbard ble i 2005 kåret til årets sunne organisasjon.

Det blir fort til at man prater pris på matvarer, men det er viktig å ha med seg at frakt utgjør en viktig del av kostnadsbildet, og noe av årsaken til at man mener Coop Svalbard er sunn er fordi man subsidierer noe så vikig for befolkningen som melk. Frakt utgjør 23 kr pr liter melk, så kommer drivstofftillegget og kjøpeutbytte til kundene i tillegg. En fordel for alle i byen er at Coop spleiser på faktkostnader med Posten, uten dette ville mye mer av frakten måtte gå per båt og gi dårligere tilgang til varer. For det er en realitet at det er dyrt med matvarer i Longyearbyen.

Det mest spennende når du kommer inn døren i Svalbardbutikken er luktene, fargene og den umiddelbare forståelsen av at dette er en butikk med mange og varierte varer. Utvalget når det gjelder matvarer er overlegent de fleste matbutikker på fastlandet og det siste jeg hørte fra en kunde under min arbeidsdag var følgende: "Tenkt at vi er på 78 grader nord og kan få kjøpt alt vi trenger fra luksusvarer til hverdagsvarer, det er imponerende!" Noe det er lett å si seg enig i.

Vi startet dagen med en runde i butikken med presentasjon av vareutvalg og fargekoder, det imponerende rene kjøkkenet hvor dagens varmretter lages, samt lager for tørrvarer og frossenvarer. Presentasjonen ble gjort av ledere og medarbeidere som kombinerer systematikk og innlevelse med smil og latter- og ikke så rent lite stolthet over arbeidsplassen sin. Det er en fryd å oppleve at mennesker er stolt av arbeidsplassen sin.

Jeg liker at man tar godt imot sine nye arbeidstakere og dette gjøres på Coop Svalbard med en liten bok som deles ut med informasjon til nye arbeidsakere:

Coop Svalbard er særdeles viktig for alle som bor her, ikke minst har de ansatt arbeidstakere fra 12 land i vår store verden. Det er uvurderlig for inkludering, for samhandling mellom våre internasjonale og norske innbyggere og for vår mulighet til bli kjent med hverandre her i byen vår.

Kl 09.00 er det morgenmøte og jeg fikk være med disse flotte folkene som planla dagen sin og gikk gjennom summering av inntjening dagen før:

Etter morgenmøtet fikk jeg æren av å bli intervjuet til internavisen "Coop-kometen" som så passende har ordlyden fra pol til pol som logo. Et flott tiltak som både forteller om året som har gått, har med bilder fra sosiale aktiviteter i cooperativet og kurs/annet som har vært gjennomført. En inkluderende og fin måte å ivareta arbeidstakere på. Og ikke minst var det stor spenning i luften da jeg var der fordi baksiden preges av Årets medarbeider som deles ut hvert år. Vi er spent på hvem det blir i år.

Så bar veien ut til storkiosken på flyplassen hvor jeg hadde gleden av å tilbringe resten av dagen under kyndig veiledning av Liv Rose Flygel og Tove Bendiksen. Her fikk jeg steke ferske vafler til våre kunder og ikke minst stå i kassen, noe som gikk faktisk gikk ganske bra, i det minste var det ingen som klaget. Og morsomt å drive litt Svalbardreklame til kunder som hadde spørsmål til novisen bak kassen, men heldigvis litt mer kompetanse om byen vår :-)

Ikke minst fikk jeg lært mye om hvordan man tenker for å sikre at både fastboende, turister, flygere og ansatte skal være fornøyde med sine siste minutter før avreise (og forhåpentligvis retur) til byen vår her i vårt vakre nord. Og jeg vil avslutte med sitatet som gikk igjen fra mine to blide og imøtekommende veiledere:

Vi har verdens beste arbeidsplass!

Takk for en fin dag i en bedrift som står for inkludering og som er uvurderlig for vår mulighet til å bo og trives her nord!

Rødgrønn nordområdepolitikk sett fra 78 grader nord

 

Arbeiderpartiet ser nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Dette har gitt resultater og vil fortsettes under et videre rødgrønt styre.

Politikk avhenger av at man ser sin fortid, nåtid og fremtid i et overordnet perspektiv. Bratteli forsto sin tid og fremtiden, i 1974 og var opptatt av at verdiskapning i olje og gass sektoren skulle komme nasjonen og regionene til gode. Dette perspektivet om felleskap er også i dag vårt overordene perspektiv. Minner om at Carl I. Hagen i 1975 uttalte følgende til Stortinget: «Vi foreslå derfor å selge rettigheter som Statoil har bla i Statfjord-feltet…for 10 milliarder. Da får vi en reell inntekt fra et reelt salg…». Heldigvis sikret Bjartmar Gjerde og Ap regjeringen norsk eierskap, noe som i dag har gitt en inntjening på 1300 milliarder, and counting som det heter på godt norsk. Dette er etter min mening et vektig argument for å sikre statlig eierskap også i andre næringer, slik vi viser bla med eierskapsmeldingen ”Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi” fra 2011.

Global etterspørsel etter malm, mineraler og metall er voksende, Europa forbruker 20 % av verdens ressurser men produserer bare 3-4 %. Barentsregionen og nordkalotten er av de områdene hvor det er særlig potensiale for forekomster. Mineral og bergverk har potensialet til å bli av større verdi for nordnorge enn oljen har for Norge og en voksende mineralnæring i nord vil få stor betydning for næring og sysselsetting, og fordrer bredere kompetanse, planstruktur og kaputalbase enn landsdelen vår har i dag. Byggesteiner vi skal bygge i og for nord. Vi har løftet diskusjonen i forlengelse av vår mineralstrategi om hvordan vi skal utvikle rammebetingelser som ivaretar i praksis både urfolks rettigheter, rammevilkår for næringen og den lokale myndighetsutøvelse.

Vi har en stolt industriarv og den er med oss når VI tar norge videre!

Vi i nord og Ap- som ikke glemmer resten av landet- når det gjelder kunnskapspotensiale, satser også innenfor både VGS, høyskole og universitetssektor for å skape den  kunnskapsmessige infrastrukturen vi trenger. Og ikke minst for å vise våre egne frafallselever i VGS i nord at de har en fremtid i egen landsdel.

 

Etableringen av FoUen for bærekraftig utnyttelse av mineralressurser i Norge (MINERAL 21) og forprosjekt for etablering av et nordisk kunnskapssenter for mineralske ressurser er gode eksempler. UiT og UNIS har også etablert professorat i ressursgeologi og bergverk i samarbeid med universitetene i sør. Og vi starter forkurs for ingeniørstudie på Svalbard, hvor vi faktisk har den største norskeide gruven i Norge, påfulgt av Mo i Rana. Det er ikke minst arenaer for praksislæring, og høyere utdanning i norsk regi innenfor en ønsket sektorutvikling.

 

Bilde fra min tale fra signeringen av forkurs for inteniørstudie på Svalbard

 

I tillegg har vi gjort flere viktige investeringer i nordområdekunnskap siden 2005. Framsenteret i Tromsø utvikler ny og tverrfaglig kunnskap om klima og miljø. Vi har gjort en investeringsbeslutning i 2012 om bygging av nytt isgående forskningsfartøy til en verdi av 1.4 mrd. kr. Fartøyet er viktig for miljø- og polarforskning og for kartlegging av naturressurser. Vi satser på nye studieplasser og finansiering av ny forskningsinfrastruktur ved universiteter og høgskoler i nord (nytt teknologifagbygg ved UiT, grunnfinansiering av nordområdesenteret ved UiN). Og allerede nå ser vi for eksempel rekordstor søking til prosess- og gassteknologi på Universitetet i Tromsø (UiT), ikke minst fra landsdelens egne ungdommer, inkludert stor jenteandel. Slik ser vi at mulighetene som åpnes i nord, blant annet potensialet for olje- og gass i Barentshavet, sameksistens mellom olje- og fiskerinæringene og fremtidens energikilder, gir optimisme til våre unge.

Vi satser også på nye kunnskapsintensive næringer som marin bioprospektering (strategi fra 2009) og romforskning (tredobling av midler siden 2005). Og ikke minst etablerer vi nytt forsknings- og kompetansesenter for olje- og gassvirksomhet i nordområdene og Arktis.

Dette er viktige byggesteiner i nord!

Norge er det eneste landet som har en ferdig utbygd infrastruktur på 78 grader nord - et fenomenalt strategisk fortrinn- og et UTMERKET norsk samfunn i Longyearbyen! Med gode relasjoner til våre russiske naboer også lengst nord, i god tradisjon med folk til folk samarbeidet. Og i god tradisjon med godt nasjonalt naboskap og avklarte grenser ovenfor Russland. Her har vi blant annet avklart kontinentalsokkelens yttergrense (2009). Fått i havn delelinjeavtalen med Russland (2011).  Innført visumfritt grenseboerbevis i Finnmark i 2012. Arktisk råds sekretariat er lagt til Tromsø og nye observatører er tatt opp. I det hele tatt har Barentssamarbeidet har bidratt til å normalisere kontakt over grensene i nord. Dette er byggesteiner for hele nordområdene som er viktig også regionalt og lokalt.

 

Og med den rødgrønne satsingen i nord, blant annet på havneutvikling i Longyearbyen i NTPen tar vi VIKTIGE steg for å beholde og benytte vår posisjon i Arktis. Det er også KONSTRUKTIVE steg fordi vi vet at satsing på infrastruktur lengst nord gir utmerkede resultater, bare se på utviklingen av satellitt og romdata knyttet til observasjon og forskning i forlengelsen av nettkabel til Svalbard. Samt de forskningsmessige, samfunnssikkerhetsmessige og turismerelaterte fortrinn den  innledende havneutviklingen gav.

 

 

I tillegg satser vi nå sammen på en sunn, miljø- og kunnskapsorientert næringsutvikling med lokale, regionale og nasjonale aktører i høysetet!

Det vi nå må få på plass for å utnytte alle våre fortrinn og for Svalbard som et norsk nav for arktisk kunnskap, aktivitet og nærvær i nord, er å sikre energifremtiden. Vi må ha energi til samfunnsdrift, forsknings og miljømessig innovasjon og utvikling. Og som vi sier i programmet, vi gjør vi det med kull. Vi har kull i flere hundre år til eget bruk og vi må sikre at vi på en trygg og sikker måte sikrer energien for fremtiden! Vi utvikler energiverket vårt for å benytte lokale fortrinn og kortreist energi. Så vurderer vi næringsmessig kulldrift som et eget tema, og til sist vurderer vi hvorvidt vi ønsker å være en innovatør innenfor verdens største utfordring: CO2 og kull, for vi kan  med lokal gruve, energiverk, co2 lagring og fangst, og et universitetssenter innenfor 3 km være et laboratorium også her.

Sikkerhet og beredskap i nord er viktig, det vet vi godt her vi bor på 78 grader nord. Da betyr det mye at vår regjering både har styrket vår evne til suverenitetshevdelse, overvåking og beredskap. Vi har flyttet forsvarets operative hovedkvarter er flyttet nordover. Modernisert Kystvaktas fartøyer, gjennom BarentsWatch har vi sikret bedre informasjon om norske havområder. Helårlig slepebåtberedskap for Nord-Norge er innført, samt lostjeneste på Svalbard.  Og ikke minst er redningskapasiteten på Svalbard i ferd med å utbedres, blant annet gjennom viktige steg som utøkning av helikoptertjenesten.

Ja, vi har potensiale og Ja vi er partiet til å sikre suverenitet, aktivitet og mulighet i nord og lengst nord. Vi har oppnådd mye, ikke minst har bevilgningene til nordområdetiltak blitt doblet fra 1 mrd. kr. til 2 mrd. kr. i 2013. Og vi vil fortsette dette viktige arbeidet i- og for nord.

Gratulerer Norge og gratulerer borgere av den nordligste delen av Norges land!



Minister Wedel Jarlsberg signerer Svalbardtraktaten i Paris 9. februar 1920.

I dag, 14. august, feirer vi at Svalbardtraktaten trådte i kraft ved Lov om Svalbard i 1925. Dette gjør vi fordi nettopp denne dagen i 1925 ved en høytidelighet i Longyearbyen (Skjæringa) leste justisminister Paal Berg opp en kunngjøring fra Kongen: "Vi Haakon, Norges Konge gjør vitterlig: I henhold til resolusjon av 7.august 1925, bestemmes at Svalbard (Spitsbergen med tilliggende øyer og Bjørnøya) i dag overtas som en del av kongerike Norge"

Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris allerede 9. februar 1920. Det opprinnelige navnet på traktaten var "Traktaten mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen".

Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, og sikrer samtidig signatarmaktene visse rettigheter. 40 land er registrert som parter til Svalbardtraktaten: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Monaco, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi- Arabia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.

 

 

 

Grunnprinsippene i traktaten, er fremdeles de vi etterlever, og er vel verd å feire også i dag:

1) Svalbard en del av Kongeriket Norge.

2) Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard og skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-,bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår.

3) Skatt, gebyr og avgifter som kreves skal komme Svalbard til gode.

4) Svalbard må ikke benyttes i krigsøyemed.

5) Traktaten pålegger Norge et ansvar for å ta vare på Svalbards naturmiljø.

Statsminister Trygve Bratteli utrykte det slik da vi i 1975 feiret 50 årsjubileet for norsk suverenitet (og åpningen av sivil flyplass) på Svalbard: «I vår tid formes naturlig kravet om at folk som lever på Svalbard såvidt mulig skal ha samme vilkår som i resten av landet vårt. For hverdagens trivsel betyr det mye at det lokale selvstyre bygges videre ut.»

Og vi bygger ennå videre ut vårt lokale selvstyre. I år jobber vi med å endre strukturen slik at vår organisering både "kommunalt" og politisk skal bli ennå lettere tilgjengelig for våre borgere og slik øke medbestemmelsen og deltakelsen her i vårt vakre nord. Vi er en stolt og demokratisk del av vår nasjon.

Svalbard er en internasjonal del av kongerike Norge med viktig lokal norsk-russisk samhandling, internasjonale borgere fra flere enn 44 land, forskning, utdanning, næring, turisme, bergverksdrift/industri, arktisk infrastruktur som det står internasjonal respekt av og en kompetanse dertil, kulturlivet blomstrer og menneskene lever godt her nord!

 

Gratulerer med dagen Norge og gratulerer med dagen til våre borgere her i vår nordligste del av landet!

 

Longyearbyen Lokalstyre lanserer havneutvikling på Svalbard

Strategiske fortrinn i Arktis

Norge er det eneste landet med ferdig utbygd infrastruktur på 78 grader nord – et fenomenalt strategisk fortrinn i et Arktis med massivt internasjonalt fokus. Vi lanserer nå en havnestrategi som skal styrke vår posisjon også inn i fremtiden.

Longyearbyen har potensiale til å bli et kunnskapsmessig og infrastrukturelt nav i Arktis. Vi er allerede et imponerende kunnskapssamfunn, NHO tildeler flere fagbrev på Svalbard enn de gjør i sammenlignbare samfunn. Vi har et stekt forsknings- og utdanningsmiljø som spenner fra grunnskole, VGS til Universitetssenteret på Svalbard. Vi har høy grad av forskningsbaserte utviklingsprosjekter i vårt eksisterende næringsliv, og vi har potensiale til ytterligere fokus på relevant utdanning for nordområdene, eksempelvis gjennom etableringen av forkurs for ingeniører.

Arktis er den regionen i verden som er i størst positiv endring. Flere land har utviklet eller oppdatert sine arktiske strategier, blant andre Canada, USA, EU og Russland. I Ny-Ålesund ser vi etablering av forskningsstasjoner fra Kina, India og Sør Korea. Og vi ser interessen fra hele verden intensivere.

Vi imøtekommer denne interessen med en storslått havnestrategi med 15 års forretningsplan og 50 års strategisk plan. Første workshop arrangerer vi i dag og i morgen i Longyearbyen!

Marin aktivitet i nord

Nordområdemeldingen, Meld. St 7 (2011-2012) slo fast at regjeringen vil legge til rette for sikker sjøtransport og maritim næringsvirksomhet i nord. Maritim nærings verdiskapning er i dag på nesten 150 milliarder kroner og den sysselsetter rundt 100 000 arbeidstakere. Delelinjen i Barentshavet og klimaendring gjør at både marine ressurser, olje og gass, mineralressurser med påfølgende aktivitet vil øke. Med andre ord et markant utviklingspotensiale for Svalbard og Norge.

Med muligheter kommer også utfordringer: Samfunnssikkerhet, søk og beredskap er en utfordring som vi møter med internasjonalt samarbeid.

 

Norge er ledende innen internasjonale samarbeidsfora om Norden, innenfor Barentssamarbeidet og ikke minst i Arktisk råd som har initiert avtaler om samarbeid om redning og søk til havs i Arktis mellom Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA, samt oljevernberedskap.

 I tillegg tilsier Havrettskonvensjonen at kyststater skal samarbeide blant annet om å etablere, drive og opprettholde en tilfredsstillende og effektiv søk- og redningstjeneste.

Vi står ovenfor store utfordringer i Arktis og vi har et nasjonalt fortrinn i Longyearbyen. Vi har samfunnet, og vi har erfaring med de særlige forutsetninger og forhold som preger søk og redning i Arktis. Vi har kunnskapsinstitusjoner som har utviklet en særlig kompetanse på arktiske forhold mht is-prosesser, teknologi og logistikk. Dette har sikret solid drift og potensiale i havnen så langt og skal prege vår satsing for fremtidens havn.

Turisme og cruisetrafikk

Antallet gjestedøgn per år i Longyearbyen har økt kraftig siden 90 tallet når turisme ble satsningsområde. Svalbard er blant de mest besøkte områdene i Arktis. Gode flyforbindelser, tilrettelagte tilbud og isfri adkomst sommerstid sikrer aktiviteten.

Også cruisetrafikken øker. Antallet cruisepassasjerer på oversjøiske cruiseskip er doblet de siste 10 årene og utgjør nå om lag halvparten av besøkende turister til Svalbard. Oversjøiske cruiseskip har få anløp til Svalbard, som oftest kun til Longyearbyen, Ny-Ålesund og Magdalenefjorden. Skipene har blitt større (fra 200 til over 3 000 passasjerer). Longyearbyen havn var den største snuhavnen i Norge i 2012.

Også trafikken med ekspedisjonsfartøy rundt Svalbard har økt. Ekspedisjonscruisene starter og slutter i Longyearbyen og  har opptil 300 passasjerer.

 

Hvorfor satse på infrastruktur på Svalbard?

Historien om Svalbard er industrihistorie. På Svalbard har næringsaktivitet og forvaltning/vern levd side om side  - og vil fortsette å gjøre det. Norge viser vei med strenge miljøkrav i nye og fremtidsrettede næringer!

I kjølvannet av infrastrukturinvestering har det alltid fulgt aktivitet : Gruvene bygde samfunn. Flyplass ga grunnlag for reiseliv. Fiberkabel ga grunnlag for Satelittrelatert næringsliv (på Svalbard finner vi blant annet verdens største bakkestasjon for nedlasting av satelittdata). Hoteller gav grunnlag for lokalt basert reiseliv.

Havn ga grunnlag for maritimt relatert næringsliv - og skal gjøre det også inn i en spennende fremtid!

 

200 millioner i NTPen
Vi har jobbet lenge og intenst med å presentere både behov for- og den potensielle verdien av havneutvikling i Longyearbyen, og som min oldemor har lært meg er hardt arbeid den største lykken. I dette tilfellet hadde hun (også) helt rett, og det var en stor dag for Longyarbyen da det ble satt av inntill 200 millioner i NTPen:

I St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard er det beskrevet at et isfritt polhav sommerstid, vil kunne føre til helt nye ruter for den internasjonale skipsfarten mellom øst og vest. I lys av en større kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet, vil Longyearbyen måtte påregne å få økt betydning som base for rednings- og forurensingsberedskap, og som base for tilbud av maritime tjenester. I den sammenheng vil eksisterende kunnskap og kompetanse om arktisk teknologi og logistikk som finnes i ulike miljøer i Longyearbyen, kunne være en ressurs som kan videreutvikles. En økende maritim aktivitet i området vil også stille krav til en styrking av rednings- og beredskapsarbeidet på øygruppen og i tilstøtende havområder ...

På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av inntil 200 mill. kr i statlige midler i planperioden til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. 
 

I dag og i morgen har vi et spennende og kompetent panel av lokale, regionale og nasjonale aktører sammenb med oss her i Longyearbyen for å jobbe med strategisk havneplan. Det gledes!

Fakta

Longyearbyen håndterte i 2012 blant annet :

·         180  anløp ekspedisjonsskip – bytter 10 000 passasjerer

·         35 anløp oversjøiske cruiseskip – anløper med ca 37 000 passasjerer

·         27 charterflyankomster (5800 passasjerer, Longyearbyen ble med dette Norges største snuhavn for passasjerskip)

·         Ca 500 ordinære passasjerflyankomster (med to internasjonale flyselskap)

·         Ca 30  Nordpolflighter (Antonov 12, 42)

·         Fly daglig til Svea og minst to ganger i uken Ny-Ålesund

·         Kystvakten er aktiv i havnen, vi har høy beredskap med nylig innført lostjeneste og SAR base

·         Grønland (40 fly i 2012, i tillegg til redningsaksjon med helikopter, samt fraktbåter fra Longyearbyen havn)              

 

 

Christin Kristoffersen: "havneutvikling er vårt beste redskap for å sikre våre strategiske fortrinn i nord, både lokalt, regionalt og nasjonalt.”