Forkurs for ingeniørutdanning gir nye muligheter

-For første gang i historien kan våre innbyggere nå ta innledende del av ingeniørutdanningen her i Longyearbyen.

Vi har høy grad av FoU virksomhet i dagen Longyearbyen. Vi har et internasjonalt ledende forskningsmiljø på Arktisk klima, miljø og teknologiforskning i Ny Ålesund og i Longyearbyen. Og vi har UNIS med ansatte og studenter fra våre norske universitet og fra universitet i stort sett hele verden. Ikke minst har vi en unik praksiskompetanse innenfor infrastruktur, logistikk og samfunnsdrift. Dette er vi stolt av og det er viktig for fremtiden vår her nord.

Ingeniørutdanning i Longyearbyen vil bidra til å utvikle et nytt og viktig nivå av kompetanseutvikling og kunnskapsfokus i nordområdene. Og større kraft i næringsgrunnlaget i- og for lokalsamfunnet. Vi trenger flere partnerarbeidsplasser og bredde i arbeidslivet i Longyearbyen, dette er et viktig steg i riktig retning.

Det er også svært gledelig at LNS Spitsbergen og Store Norske Kullkompani er med å utvikle lokalsamfunnet på denne måten. Det viser hva man kan få til når man samarbeider og er fremtidsrettet.

NITO, Høgskolen i Narvik, LNS Spitsbergen, Store Norske Kullkompani og Longyearbyen lokalstyre har jobbet sammen for å etablere første del av et ingeniørstudiet her. Dette er første gang en fagorganisasjon, en utdanningsinstitusjon, en anleggsentreprenør, et gruveselskap og et lokalstyre går sammen om et utdanningsløp som både sikrer et lokalsamfunn og tar tak i at samfunnet mangler ingeniører - særlig innen mineralnæringen.

«Forkurset viser hvordan norsk arbeidsliv kan fungere på sitt beste. Dette er et godt eksempel på hvordan et lokalsamfunn som Svalbard kan sikre seg viktig og riktig kompetanse for framtida. Partene som samarbeider om forkurset er med på å dekke et viktig behov», sa næringsminister Monica Mæland da hun åpnet forkurset den 3.9.2014.  

20 studenter skal begynne på utdanningen, og seks av disse er jenter. Det er svært gledelig at mange finner nytte i dette tilbudet og vi ønsker dem lykke til med sine studier! Vi gleder oss også over at    lokale ansatte har tatt på seg jobben som mentor for studentene.

«En ingeniørutdanning i Longyearbyen vil bidra til å utvikle kompetanse i nordområdene. Utdanningen vil også styrke Svalbard som en viktig arena ved samarbeid med nasjonale aktører», sa NITO-president Trond Markussen da han var med på åpningen forrige uke.

I vår fikk forkurset 750 000 kroner fra regjeringen. «Støtten fra myndigheter og næringsliv er helt essensiell», sier rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø. De opplever stor pågang på sine forkurs, og er glade for å kunne føye til Svalbard i sin portefølje.

Kanskje framtidas Arktiske ingeniør kommer fra Svalbard!? Bedriftene våre og vi som jobber her har unik arktisk kompetanse. Det er lite som gleder meg mer enn når vi kan bruke den for å styrke fremtiden vår.

Vi gratulerer våre studenter, forelesere og ansatte og ønsker lykke til med forkurset! Og Longyearbyen med en ny kunnskapsarena!

Christin Kristoffersen

Lokalstyreleder

Gratulerer med dagen Norge og gratulerer med dagen til våre borgere her i vår nordligste del av landet!



I dag, 14. august, feirer vi at Svalbardtraktaten trådte i kraft ved Lov om Svalbard i 1925. Dette gjør vi fordi nettopp denne dagen i 1925 ved en høytidelighet i Longyearbyen (Skjæringa) leste justisminister Paal Berg opp en kunngjøring fra Kongen: "Vi Haakon, Norges Konge gjør vitterlig: I henhold til resolusjon av 7.august 1925, bestemmes at Svalbard (Spitsbergen med tilliggende øyer og Bjørnøya) i dag overtas som en del av kongerike Norge"

Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris allerede 9. februar 1920. Det opprinnelige navnet på traktaten var "Traktaten mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen".

Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, og sikrer samtidig signatarmaktene visse rettigheter. 42 land er registrert som parter til Svalbardtraktaten.

Minister Wedel Jarlsberg signerer Svalbardtraktaten i Paris 9. februar 1920.

 

 

Grunnprinsippene i traktaten, er fremdeles de vi etterlever, og er vel verd å feire også i dag:

1) Svalbard en del av Kongeriket Norge.

2) Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard og skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-,bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår.

3) Skatt, gebyr og avgifter som kreves skal komme Svalbard til gode.

4) Svalbard må ikke benyttes i krigsøyemed.

5) Traktaten pålegger Norge et ansvar for å ta vare på Svalbards naturmiljø.

Statsminister Trygve Bratteli utrykte det slik da vi i 1975 feiret 50 årsjubileet for norsk suverenitet (og åpningen av sivil flyplass) på Svalbard: «I vår tid formes naturlig kravet om at folk som lever på Svalbard såvidt mulig skal ha samme vilkår som i resten av landet vårt. For hverdagens trivsel betyr det mye at det lokale selvstyre bygges videre ut.»

1.1.2014 endret vi strukturen på Longyearbyen lokalstyre, slik at vår organisering både "kommunalt" og politisk nå er lettere tilgjengelig for våre borgere og øker medbestemmelsen og deltakelsen her i vårt vakre nord.

Vi er en stolt og demokratisk del av vår nasjon her på toppen av globusen

Svalbard er en internasjonal del av kongerike Norge med viktig lokal norsk-russisk samhandling, internasjonale borgere fra flere enn 44 land, forskning, utdanning, næring, turisme, bergverksdrift/industri, arktisk infrastruktur som det står internasjonal respekt av og en kompetanse dertil, kulturlivet blomstrer og menneskene lever godt her nord!

 

Gratulerer med dagen!

 Kjære innbyggere i vårt internasjonale samfunn her nord, vakre Longyearbyen!

Året 2013 var et intensivt år her på toppen av globusen.

Vi bor på et sted som er i nasjonalt og internasjonalt fokus. Beredskap, sikkerhet i Arktis, næringsutvikling og kunnskap er viktige tema. Dette leder til mange besøk fra inn- og utland og økt fokus på vår rolle i- og for Norge og verden. Vi  merker økt aktivitet som følge av vår posisjon i verden, og økt fokus på sikkerhet som en følge av de naturgitte utfordringer vår plassering gir oss.

Da Canada overtok formannskapet i Arktisk råd i mai 2013, het det i deres program for formannskapet at de setter «Northerners first» og «development for the people in the north».

Det er oss! Vi er blant våre venner både i øst og vest, «the notherners» og det er vi som står for å utarbeidet grunnlaget for vår «development in the north». Dette er viktig for oss, det er viktig for nasjonen Norge og det er viktig for en sunn utvikling i Arktis i et samfunnsperspektiv.

Og vi tar en aktiv rolle i forhold til de muligheter dette gir.

2013 var året da Store Norske åpna Lunckefjell med de mange utfordringer det medførte, men også med de muligheter det gir. 

2013 var det året vi fikk sikret finansiering av renseverk i Longyearbyen og slik er i stand til å imøtekomme viktige miljømessige mål for øyrike vårt.

2013 var året vi startet en stategisk næringsanalyse som skal resultere i en klargjøring av vårt potensiale i nord. Den forrige, og frem til nå eneste slike analyse, ble gjort i 1989 og resulterte i St. meld. 50 Næringstiltak for Svalbard. Vi mener det er tid for nye næringstiltak. Jeg vil takke Svalbard næringsforening for utmerket initiativ og innsats i prosessen. Vi jobber sammen, våre dyktige lokale aktrer, regionale samhandlingspartnere og nasjonale samfunnsinteresenter med denne utviklingen.

 

2013 var året vi lanserte vår strategiske havneplan og fikk tilsagn om 200 millioner i Nasjonal Transportplan til dette uvurderlige arbeidet for fremtiden vår her i Longyearbyen:

Ingen andre land i verden har så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge. Det gir Norge et strategisk fortrinn i Arktis. Både Polhavrapporten fra Utenriksdepartementet (hvor både Lokalstyreleder, Svalbard Næringsforening og Svalbard Reiseliv og AECO kom med innspill), Technology Outlook  og Rederiforbundet  konkluderer med klare forventninger til økt aktivitet i Arktis. Klimaendringer tilgjengelig gjør havområder større deler av året, og åpner for både ny næringsvirksomhet offshore og på land, i tillegg til nye transportruter. Vi mener også at våre breddegrader vil bli svært aktuell som øvingsarena for ulike arktiske operasjoner og prosjekt for å vurdere dette er allerede satt i gang.

Visjonen for vår havneutvikling: Longyearbyen Havn skal være det foretrukne knutepunkt for all aktivitet med et maritimt logistikkbehov i Høy-Arktis.

Vi har et godt samarbeid innenfor både logistikk og ikke minst forskning i havnen i dag og bruker den begrensede kapasiteten vi har godt, men vi ser at fremtiden vil bringe nye behov og disse skal vår strategiske havneplan ta høyde for: Det gjelder SAR-kapasitet, grense- og ressurskontroll, behovet for arktiske øvingsarenaer for fremtiden, tilrettelegging for forskning og undervisning i Arktis (en tsjekkisk forskningsstasjon er nylig åpnet i Longyerabyen og nytt isgående forskningsfartøy vil øke aktiviteten innenfor forskning og utdanning). Vi har vår viktige turisme inkludert arktiske passasjercruise som trenger godt utbygde fasiliteter også for snuhavnoperasjoner. Det fiskes lenger og lengre nord noe som vil skape behov for infrastruktur og vi har innført lostjeneste. Vi har ikke minst bergverks- og mineralnæringen, en stor anleggsbransje og et næringsliv for øvrig som trenger mer kapasitet.

 

2013 var også året da Svalbard reiseliv startet arbeidet med Masterplan 2025 og Bærekraft reisemål, der kvalitet, utvikling og bærekraft står i høysetet for den viktige næringen her nord. Et godt arbeid for fremtiden som vi støtter!

Slik bruker vi vår strategiske posisjon til å fremme våre bærekraftige, kunnskapsbaserte og fremtidsrettede visjoner for Longyearbyen og slik bruker vi handlingsrommet til å bygge konkrete lokale byggeklosser for en nordområdeutvikling som tar høyde også for samfunnsutvikling.

Vi besitter ikke bare den best utbygde infrastrukturen i nord, men vi har kompetansen på drift i nord. Våre barnehageansatte er særlig god på å utvikle en god barnehagehverdag i kaldt klima, vår skole har grunnet turn-overen kompetanse på sosial omstilling. Våre ingeniører er i tillegg til fagkompetanse arktiske eksperter på sine områder, vårt universitetssenter er eksperter på å både tilby studenter den arktiske naturen som laboratorium og ivareta dem når de er i felt… og sånn kunne jeg fortsette lenge, OG vår logistikk og infrastrukturkompetanse er særlig viktig for den fremtiden mange ser for seg i nord.

Dette er ressurser, og vi er de beste til å forvalte disse ressursene, og vi gjør det. Når byggeklosser er utviklet er det opp til storting og regjering å vurdere hva vi velger å satse på, i nær samhandling med oss. Slik bygger vi et aktivt og kunnskapsbasert nord, basert på lokale ressurser. Og jeg lar meg stadig imponere over de fantastiske resursene vi har, eller riktigere: Dere er! Det er en fryd å jobbe sammen med samfunnsengasjerte, dyktige mennesker med et brennende hjerte for lokalsamfunnet og nord, både mht velferd, næring, turisme, forskning og utvikling!

Jeg vil også benytte anledningen til å takke de næringene som har tatt imot meg som arbeidstaker i 2013 i forbindelse med Lokalstyrelederens Arbeidsdag hvor jeg jobber i en bedrift her i Longyearbyen hver 6. uke. Det har vært en stor glede å bli kjent med arbeidsplassene og de ansatte. Ser frem til å videreføre det i 2014.

2013 var også året da vi feiret 100 års stemmerett for kvinner og ble minnet om at vi står på skuldrene til sterke kvinner og modige menn som tok ansvar og valgte reelt demokrati for 100 år siden. Vi må ha sterke skuldre for dem som kommer etter, og etter Mandelas død bærer vi en ennå sterkere internasjonal arv og ansvar for likeverd, rettferdighet og demokrati, ikke minst i vårt internasjonale samfunn.

2013 var også året vi feiret Munch og gjennom han kunstens verdi for livet og samfunnet. Vi var så heldige at Munch året ble åpnet her på Svalbard museum i Longyearbyen ved at vi fikk besøk av Munch sitt selvportrett i koffert like før årsskiftet 12.12.12.

 

Velferd i Longyearbyen

Longyearbyen lokalstyre viser også i 2013 god økonomistyring og vi ivaretar vår egen samfunnsplan og handlingsprogram på en solid måte. Dette gir oss trygge lokale rammer for drift av samfunnet vårt. Samtidig ser vi omrisset av markante økonomiske utfordringer på grunn av et uforutsigbart barneantall i skole og barnehage, behovet for bedre rammevilkår for næringslivet, og ikke minst for å sikre at vi har god og solid infrastruktur og energi, ikke minst energi, i Longyearbyen uten at kostnaden blir for høy for våre innbyggere. Svalbardbudsjettet viser at også statlige myndigheter er klar over utfordringene ved drift og vedlikehold av infrastruktur i Arktis som de beskriver som «spesielt krevjande». Det stemmer.

Dette krever at vi har fokus på lokalt handlingsrom og -potensiale, sentrale rammevilkår for samfunnet vårt og på hvilket velferdsnivå vi mener er nødvendig og riktig. Vi må som samfunn bestemme hvor mye velferd vi ønsker oss og samtidig finne en god balanse mellom ønsket velferd, skattenivå og avgiftsnivå basert på vårt mål om et unikt, trygt og skapende familiesamfunn.

Longyearbyen overtok også en del av ansvaret for beredskap i Longyearbyen i 2013. Vårt ansvar i en krisesituasjon er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak for å sikre mennesker, kritiske samfunnsfunksjoner, miljø og økonomiske verdier. Det kan også være situasjoner hvor lokalstyre selv er ansvarlig for å håndtere hendelser. Vi skal bla kartlegge evakueringskapasiteten og planlegge evakuert- og pårørendesenter (EPS). Et viktig ansvar, og første utkast til beredskapsplanen nå klar.

Vi går med andre ord inn i 2014 med et godt utgangspunkt for velferd ut fra dagens omfang og kvalitet, og vi har med oss noen utfordringer, særlig mht energi. Vi jobber kontinuerlig for å styrke eget handlingsrom og utvikle oss for nåtid og fremtid. Vi går derfor også inn i 2014 med en ny organisasjon og en ny politisk styringsmodell! 10. desember 2013 ble en historisk dag for oss, da vedtok vi endringer som både skal sikre et mer effektivt lokalstyre, hvor ledelsen kommer nærmere tjenesten vi yter og hvor økt strømlinjeforming av organisasjonen skal gi oss bedre effektivitet og slik sikre omsorgen for våre innbyggere.

Politisk organiserer vi oss i en mye enklere modell som klargjør oss for fremtiden og som ikke minst tar høyde for at våre innbyggere skal sikres sine demokratiske rettigheter også i et samfunn i Arktis med høyere turnover enn andre lokalsamfunn. Jeg har utallige grunner for min kjærlighet til denne byen og våre folk, at veien fra kjøkkenbenken til det offentlige rom er så kort er en av dem. Vi har nå gjort endringer som politisk skal ivareta denne muligheten ennå bedre.

Vi går også inn i 2014 med et veterinærtilbud i Longyearbyen! Det er utrolig fint for våre mange hundeeiere, hund er jo en viktig del av både næringsliv og friluftsliv hos oss.

Vi er et godt dokumentert samfunn og har gjennomført brede næringsundersøkelser hvert år siden 1992 med støtte fra justisdepartementet og lokale næringer. Det var med stor glede at Longyarbyen lokalstyre og NIBR merket oss markant optimisme fra næringene våre i årets mange intervju! Det er fantastisk, ikke minst ved inngangen til et nytt år.

Vi ser frem til 2014!

Vi er stolt av vårt robuste internasjonale familiesamfunn. Vi er stolt av vårt folk-til-folk samarbeid med våre russiske venner i nord. Vi er også stolt av våre unge sitt engasjement for byen vår og fremtiden. Jeg takker alle som bidrar til et aktivt Longyearbyen: Som skaper arbeidsplasser, næringsaktivitet, forskning- og kunnskapsutvikling, turisme, og som beriker vårt kultur-, forenings- og organisasjonsliv. Samt hver og en som i hverdagen fremelsker dedikasjon, provokasjon, engasjement og som på hver sin måte levendegjør samfunnet vårt. Sammen jobber vi for vår solide, bærekraftige og aktive fremtid i nord!

Vi har også i 2013 hatt et utmerket samarbeid med Troms fylkeskommune og sentrale myndigheter, ikke minst Polaravdelingen, i tillegg til et utpreget positivt og bredt politisk samarbeid både i nord og i sør. 

Og så takker vi Tromsø kommune både for einebærbusk og grønt glitrende tre til årets julefeiring ;-)

 

Da gjenstår det for meg å takke dere alle inderlig for et konstruktivt og fint 2013 sammen her i nord. Jeg gleder meg til å dele 2014 med dere alle.