tag:blogger.com,1999:blog-987485228476678234.post3502193996426711806..comments2019-09-10T15:36:21.170-07:00Comments on Ord fra nord: Alt henger sammen med altAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/06327274675729561891noreply@blogger.comBlogger6125tag:blogger.com,1999:blog-987485228476678234.post-62994051258703408222011-09-28T01:48:31.690-07:002011-09-28T01:48:31.690-07:00Godt sagt. Og ikke minst godt å høre at det går br...Godt sagt. Og ikke minst godt å høre at det går bra med din sønn. Jeg har sendt dere mange tanker siden jeg med gru hørte det som skjedde på Utøya.Bente Simonehttps://www.blogger.com/profile/15203304906718115401noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-987485228476678234.post-21108040726557307942011-08-05T08:52:13.930-07:002011-08-05T08:52:13.930-07:00Veldig godt skrevet!Veldig godt skrevet!Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-987485228476678234.post-67422707759047804312011-07-31T13:14:07.741-07:002011-07-31T13:14:07.741-07:00Så enig så enig, Christin. Alt henger sammen. Alt ...Så enig så enig, Christin. Alt henger sammen. Alt har en direkte konsekvens av noe annet, og i det her tilfellet tror jeg mye er forandret etter en slik hendelse. Men jeg er enig med deg, jeg tror alt blir annerledes enn det ABB hadde sett for seg. Jeg tror flere kommer til å tenke annerledes ved valget for eksempel, og jeg tror nye symboler vil tre fram - ikke med et negativt fortegn, men med stor omtanke og kjærlighet. Syns Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb for å vise hvor viktig demokratiet er, og medmenneskligheten på tvers av kulturer. Det er stykke å gå for å bekjempe disse kreftene som vil splitte samfunn, men vi er på vei. Det gjelder, som du sier, å hele tiden ha en åpen kommunikasjon og hjelpe hverandre og bry seg om hverandre. Takk for at du deler dine tanker.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-987485228476678234.post-26642419983879046372011-07-31T11:26:39.143-07:002011-07-31T11:26:39.143-07:00Otroligt bra skrivet! Har läst ditt inlägg flera g...Otroligt bra skrivet! Har läst ditt inlägg flera gånger och får fortfarande tårar i ögonen när jag läser det. När de mest avskyvärda mänskliga handlingar sker så visar reaktionerna i Norge nu på att även mänsklighetens bästa sida kommer fram. Direkt. Starkt och omfattande. Reaktionerna i Norge visar också att många vill göra någonting. Blombergen växer, människor strömmar till blodgivningscentralerna, en hav av rosor breder ut sig. Men jag tror också att det, trots så mycket god vilja att göra någonting, är lätt att tänka "Men vad kan JAG göra? Vilken skillnad kan JAG - som är så liten och obetydlig i sammanhanget - göra? Skadan är ju redan skedd..., det finns säkert någon annan - bättre, mer kompetent och smartare än jag - som vet vad man behöver göra och som också gör det..." . När jag läste psykologi för några år sedan så fick vi ta del av följande (sanna) historia: 1964 skedde ett fruktansvärt mord i New York. En 28-årig kvinna blev knivhuggen och våldtagen utanför sitt hem mitt i natten. Attacken mot henne varade i över en halvtimme, under vilken hon högt skrek och bad om hjälp. Minst 38 av hennes grannar såg vad som hände, men inte en enda kom till hennes hjälp. När polis till sist kom till platsen var kvinnan redan död. Händelsen skapade stora rubriker, många diskussioner och ledde till mycket psykologisk forskning om vad det egentligen var som hade hänt. Varför hade ingen hjälpt henne? Var människor verkligen så onda? Resultatet av forskningen blev ett begrepp som numera är ganska välkänt inom psykologin: "diffussion of responsibility". Definierat som "en gruppmedlems tendens att förminska sitt eget ansvar att agera genom att sprida det till att omfatta alla andra gruppmedlemmar". Kvinnan dog för att alla som hade sett henne trodde att "någon annan", mer kompetent, hade ringt polisen och tillkallat hjälp.<br />Ingen av oss vill någonsin se en upprepning av Oslo och Utöya. Låt oss inte fastna i "diffusion of responsibility", för det är var och en av oss som kan agera för att förebygga att det någonsin händer igen. Och det vi kan göra är precis det du skriver om Christin. De små sakerna i vardagen, som kan kännas så banala och vars resultat vi inte ser direkt, men som tillsammans med alla andra människors handlingar gör en skillnad. En stor skillnad. För allt hänger samman med allt. Det tror jag verkligen är sant.Anna Haraldssonhttps://www.blogger.com/profile/13401067958846358367noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-987485228476678234.post-55007746817037996682011-07-31T05:35:48.331-07:002011-07-31T05:35:48.331-07:00Velt talt - og varme tanker til deg og dine fra me...Velt talt - og varme tanker til deg og dine fra meg.tbongohttps://www.blogger.com/profile/00996370293260716256noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-987485228476678234.post-57394696235277471352011-07-30T12:50:36.755-07:002011-07-30T12:50:36.755-07:00Vanvittig bra skrevet. Jeg fikk gåsehud og tårer i...Vanvittig bra skrevet. Jeg fikk gåsehud og tårer i øynene. Du har helt rett. Jeg skal prøve å være et eksempel for mine barn. Det er de jeg har mest mulighet til å påvirke. Men også alle rundt meg. Ta et standpunkt og stå for det med handling, smil og ord. Det er lett å løfte roser når smerten er ny. Men når hverdagen virkelig treffer oss igjen, vil vi fremdeles se skjevt på hun som kommer gående med tre barn og barnevogn dekket i klær fra topp til tå? Tenker vi fremdeles inni oss at de tar jobbene våre og snylter på våre skattepenger? Er vi fremdeles redde for at de skal "ta over verden" med alle sine barn og sin "skrekkelige" religion som vi vet så lite om?<br /><br />Hverdagen er vårt ansvar. Det er vårt ansvar å rekke ut en hånd, ta initiativ til å bli kjent med alle de nye. Til å ville lære, vite og respektere. <br /><br />Det kunne jo tilogmed hende vi fikk en venn. Hvem vet? :-)Isishttps://www.blogger.com/profile/15531404214486387729noreply@blogger.com