Kjære innbyggere i vårt internasjonale samfunn her nord, vakre Longyearbyen!

Året 2013 var et intensivt år her på toppen av globusen.

Vi bor på et sted som er i nasjonalt og internasjonalt fokus. Beredskap, sikkerhet i Arktis, næringsutvikling og kunnskap er viktige tema. Dette leder til mange besøk fra inn- og utland og økt fokus på vår rolle i- og for Norge og verden. Vi  merker økt aktivitet som følge av vår posisjon i verden, og økt fokus på sikkerhet som en følge av de naturgitte utfordringer vår plassering gir oss.

Da Canada overtok formannskapet i Arktisk råd i mai 2013, het det i deres program for formannskapet at de setter «Northerners first» og «development for the people in the north».

Det er oss! Vi er blant våre venner både i øst og vest, «the notherners» og det er vi som står for å utarbeidet grunnlaget for vår «development in the north». Dette er viktig for oss, det er viktig for nasjonen Norge og det er viktig for en sunn utvikling i Arktis i et samfunnsperspektiv.

Og vi tar en aktiv rolle i forhold til de muligheter dette gir.

2013 var året da Store Norske åpna Lunckefjell med de mange utfordringer det medførte, men også med de muligheter det gir. 

2013 var det året vi fikk sikret finansiering av renseverk i Longyearbyen og slik er i stand til å imøtekomme viktige miljømessige mål for øyrike vårt.

2013 var året vi startet en stategisk næringsanalyse som skal resultere i en klargjøring av vårt potensiale i nord. Den forrige, og frem til nå eneste slike analyse, ble gjort i 1989 og resulterte i St. meld. 50 Næringstiltak for Svalbard. Vi mener det er tid for nye næringstiltak. Jeg vil takke Svalbard næringsforening for utmerket initiativ og innsats i prosessen. Vi jobber sammen, våre dyktige lokale aktrer, regionale samhandlingspartnere og nasjonale samfunnsinteresenter med denne utviklingen.

 

2013 var året vi lanserte vår strategiske havneplan og fikk tilsagn om 200 millioner i Nasjonal Transportplan til dette uvurderlige arbeidet for fremtiden vår her i Longyearbyen:

Ingen andre land i verden har så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge. Det gir Norge et strategisk fortrinn i Arktis. Både Polhavrapporten fra Utenriksdepartementet (hvor både Lokalstyreleder, Svalbard Næringsforening og Svalbard Reiseliv og AECO kom med innspill), Technology Outlook  og Rederiforbundet  konkluderer med klare forventninger til økt aktivitet i Arktis. Klimaendringer tilgjengelig gjør havområder større deler av året, og åpner for både ny næringsvirksomhet offshore og på land, i tillegg til nye transportruter. Vi mener også at våre breddegrader vil bli svært aktuell som øvingsarena for ulike arktiske operasjoner og prosjekt for å vurdere dette er allerede satt i gang.

Visjonen for vår havneutvikling: Longyearbyen Havn skal være det foretrukne knutepunkt for all aktivitet med et maritimt logistikkbehov i Høy-Arktis.

Vi har et godt samarbeid innenfor både logistikk og ikke minst forskning i havnen i dag og bruker den begrensede kapasiteten vi har godt, men vi ser at fremtiden vil bringe nye behov og disse skal vår strategiske havneplan ta høyde for: Det gjelder SAR-kapasitet, grense- og ressurskontroll, behovet for arktiske øvingsarenaer for fremtiden, tilrettelegging for forskning og undervisning i Arktis (en tsjekkisk forskningsstasjon er nylig åpnet i Longyerabyen og nytt isgående forskningsfartøy vil øke aktiviteten innenfor forskning og utdanning). Vi har vår viktige turisme inkludert arktiske passasjercruise som trenger godt utbygde fasiliteter også for snuhavnoperasjoner. Det fiskes lenger og lengre nord noe som vil skape behov for infrastruktur og vi har innført lostjeneste. Vi har ikke minst bergverks- og mineralnæringen, en stor anleggsbransje og et næringsliv for øvrig som trenger mer kapasitet.

 

2013 var også året da Svalbard reiseliv startet arbeidet med Masterplan 2025 og Bærekraft reisemål, der kvalitet, utvikling og bærekraft står i høysetet for den viktige næringen her nord. Et godt arbeid for fremtiden som vi støtter!

Slik bruker vi vår strategiske posisjon til å fremme våre bærekraftige, kunnskapsbaserte og fremtidsrettede visjoner for Longyearbyen og slik bruker vi handlingsrommet til å bygge konkrete lokale byggeklosser for en nordområdeutvikling som tar høyde også for samfunnsutvikling.

Vi besitter ikke bare den best utbygde infrastrukturen i nord, men vi har kompetansen på drift i nord. Våre barnehageansatte er særlig god på å utvikle en god barnehagehverdag i kaldt klima, vår skole har grunnet turn-overen kompetanse på sosial omstilling. Våre ingeniører er i tillegg til fagkompetanse arktiske eksperter på sine områder, vårt universitetssenter er eksperter på å både tilby studenter den arktiske naturen som laboratorium og ivareta dem når de er i felt… og sånn kunne jeg fortsette lenge, OG vår logistikk og infrastrukturkompetanse er særlig viktig for den fremtiden mange ser for seg i nord.

Dette er ressurser, og vi er de beste til å forvalte disse ressursene, og vi gjør det. Når byggeklosser er utviklet er det opp til storting og regjering å vurdere hva vi velger å satse på, i nær samhandling med oss. Slik bygger vi et aktivt og kunnskapsbasert nord, basert på lokale ressurser. Og jeg lar meg stadig imponere over de fantastiske resursene vi har, eller riktigere: Dere er! Det er en fryd å jobbe sammen med samfunnsengasjerte, dyktige mennesker med et brennende hjerte for lokalsamfunnet og nord, både mht velferd, næring, turisme, forskning og utvikling!

Jeg vil også benytte anledningen til å takke de næringene som har tatt imot meg som arbeidstaker i 2013 i forbindelse med Lokalstyrelederens Arbeidsdag hvor jeg jobber i en bedrift her i Longyearbyen hver 6. uke. Det har vært en stor glede å bli kjent med arbeidsplassene og de ansatte. Ser frem til å videreføre det i 2014.

2013 var også året da vi feiret 100 års stemmerett for kvinner og ble minnet om at vi står på skuldrene til sterke kvinner og modige menn som tok ansvar og valgte reelt demokrati for 100 år siden. Vi må ha sterke skuldre for dem som kommer etter, og etter Mandelas død bærer vi en ennå sterkere internasjonal arv og ansvar for likeverd, rettferdighet og demokrati, ikke minst i vårt internasjonale samfunn.

2013 var også året vi feiret Munch og gjennom han kunstens verdi for livet og samfunnet. Vi var så heldige at Munch året ble åpnet her på Svalbard museum i Longyearbyen ved at vi fikk besøk av Munch sitt selvportrett i koffert like før årsskiftet 12.12.12.

 

Velferd i Longyearbyen

Longyearbyen lokalstyre viser også i 2013 god økonomistyring og vi ivaretar vår egen samfunnsplan og handlingsprogram på en solid måte. Dette gir oss trygge lokale rammer for drift av samfunnet vårt. Samtidig ser vi omrisset av markante økonomiske utfordringer på grunn av et uforutsigbart barneantall i skole og barnehage, behovet for bedre rammevilkår for næringslivet, og ikke minst for å sikre at vi har god og solid infrastruktur og energi, ikke minst energi, i Longyearbyen uten at kostnaden blir for høy for våre innbyggere. Svalbardbudsjettet viser at også statlige myndigheter er klar over utfordringene ved drift og vedlikehold av infrastruktur i Arktis som de beskriver som «spesielt krevjande». Det stemmer.

Dette krever at vi har fokus på lokalt handlingsrom og -potensiale, sentrale rammevilkår for samfunnet vårt og på hvilket velferdsnivå vi mener er nødvendig og riktig. Vi må som samfunn bestemme hvor mye velferd vi ønsker oss og samtidig finne en god balanse mellom ønsket velferd, skattenivå og avgiftsnivå basert på vårt mål om et unikt, trygt og skapende familiesamfunn.

Longyearbyen overtok også en del av ansvaret for beredskap i Longyearbyen i 2013. Vårt ansvar i en krisesituasjon er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak for å sikre mennesker, kritiske samfunnsfunksjoner, miljø og økonomiske verdier. Det kan også være situasjoner hvor lokalstyre selv er ansvarlig for å håndtere hendelser. Vi skal bla kartlegge evakueringskapasiteten og planlegge evakuert- og pårørendesenter (EPS). Et viktig ansvar, og første utkast til beredskapsplanen nå klar.

Vi går med andre ord inn i 2014 med et godt utgangspunkt for velferd ut fra dagens omfang og kvalitet, og vi har med oss noen utfordringer, særlig mht energi. Vi jobber kontinuerlig for å styrke eget handlingsrom og utvikle oss for nåtid og fremtid. Vi går derfor også inn i 2014 med en ny organisasjon og en ny politisk styringsmodell! 10. desember 2013 ble en historisk dag for oss, da vedtok vi endringer som både skal sikre et mer effektivt lokalstyre, hvor ledelsen kommer nærmere tjenesten vi yter og hvor økt strømlinjeforming av organisasjonen skal gi oss bedre effektivitet og slik sikre omsorgen for våre innbyggere.

Politisk organiserer vi oss i en mye enklere modell som klargjør oss for fremtiden og som ikke minst tar høyde for at våre innbyggere skal sikres sine demokratiske rettigheter også i et samfunn i Arktis med høyere turnover enn andre lokalsamfunn. Jeg har utallige grunner for min kjærlighet til denne byen og våre folk, at veien fra kjøkkenbenken til det offentlige rom er så kort er en av dem. Vi har nå gjort endringer som politisk skal ivareta denne muligheten ennå bedre.

Vi går også inn i 2014 med et veterinærtilbud i Longyearbyen! Det er utrolig fint for våre mange hundeeiere, hund er jo en viktig del av både næringsliv og friluftsliv hos oss.

Vi er et godt dokumentert samfunn og har gjennomført brede næringsundersøkelser hvert år siden 1992 med støtte fra justisdepartementet og lokale næringer. Det var med stor glede at Longyarbyen lokalstyre og NIBR merket oss markant optimisme fra næringene våre i årets mange intervju! Det er fantastisk, ikke minst ved inngangen til et nytt år.

Vi ser frem til 2014!

Vi er stolt av vårt robuste internasjonale familiesamfunn. Vi er stolt av vårt folk-til-folk samarbeid med våre russiske venner i nord. Vi er også stolt av våre unge sitt engasjement for byen vår og fremtiden. Jeg takker alle som bidrar til et aktivt Longyearbyen: Som skaper arbeidsplasser, næringsaktivitet, forskning- og kunnskapsutvikling, turisme, og som beriker vårt kultur-, forenings- og organisasjonsliv. Samt hver og en som i hverdagen fremelsker dedikasjon, provokasjon, engasjement og som på hver sin måte levendegjør samfunnet vårt. Sammen jobber vi for vår solide, bærekraftige og aktive fremtid i nord!

Vi har også i 2013 hatt et utmerket samarbeid med Troms fylkeskommune og sentrale myndigheter, ikke minst Polaravdelingen, i tillegg til et utpreget positivt og bredt politisk samarbeid både i nord og i sør. 

Og så takker vi Tromsø kommune både for einebærbusk og grønt glitrende tre til årets julefeiring ;-)

 

Da gjenstår det for meg å takke dere alle inderlig for et konstruktivt og fint 2013 sammen her i nord. Jeg gleder meg til å dele 2014 med dere alle.

Lokalstyrelederens arbeidsdag

 

21. oktober hadde jeg gleden av å ha lokalstyrelederens arbeidsdag på Coop Svalbard

Det er det vi kaller butikken, av den enkle årsak at det er vår eneste matvarehandelen i byen vår, og ikke minst verdens nordligste varahus. Utvalget består av alt fra dagligvarer, gaveartikler, ferskvarer, elektriske duppedingser og parfymeri, samt Nordpolet. Det er også Coop Svalbard som driver storkiosken på flyplassen vår. Coop Svalbard skal som hele kjeden vektlegge blant annet sunne verdier som sunne holdninger, mat, økologiske varer, miljørettede tiltak, arbeidsmiljøtiltak og fysisk aktivitet. Coop Svalbard ble i 2005 kåret til årets sunne organisasjon.

Det blir fort til at man prater pris på matvarer, men det er viktig å ha med seg at frakt utgjør en viktig del av kostnadsbildet, og noe av årsaken til at man mener Coop Svalbard er sunn er fordi man subsidierer noe så vikig for befolkningen som melk. Frakt utgjør 23 kr pr liter melk, så kommer drivstofftillegget og kjøpeutbytte til kundene i tillegg. En fordel for alle i byen er at Coop spleiser på faktkostnader med Posten, uten dette ville mye mer av frakten måtte gå per båt og gi dårligere tilgang til varer. For det er en realitet at det er dyrt med matvarer i Longyearbyen.

Det mest spennende når du kommer inn døren i Svalbardbutikken er luktene, fargene og den umiddelbare forståelsen av at dette er en butikk med mange og varierte varer. Utvalget når det gjelder matvarer er overlegent de fleste matbutikker på fastlandet og det siste jeg hørte fra en kunde under min arbeidsdag var følgende: "Tenkt at vi er på 78 grader nord og kan få kjøpt alt vi trenger fra luksusvarer til hverdagsvarer, det er imponerende!" Noe det er lett å si seg enig i.

Vi startet dagen med en runde i butikken med presentasjon av vareutvalg og fargekoder, det imponerende rene kjøkkenet hvor dagens varmretter lages, samt lager for tørrvarer og frossenvarer. Presentasjonen ble gjort av ledere og medarbeidere som kombinerer systematikk og innlevelse med smil og latter- og ikke så rent lite stolthet over arbeidsplassen sin. Det er en fryd å oppleve at mennesker er stolt av arbeidsplassen sin.

Jeg liker at man tar godt imot sine nye arbeidstakere og dette gjøres på Coop Svalbard med en liten bok som deles ut med informasjon til nye arbeidsakere:

Coop Svalbard er særdeles viktig for alle som bor her, ikke minst har de ansatt arbeidstakere fra 12 land i vår store verden. Det er uvurderlig for inkludering, for samhandling mellom våre internasjonale og norske innbyggere og for vår mulighet til bli kjent med hverandre her i byen vår.

Kl 09.00 er det morgenmøte og jeg fikk være med disse flotte folkene som planla dagen sin og gikk gjennom summering av inntjening dagen før:

Etter morgenmøtet fikk jeg æren av å bli intervjuet til internavisen "Coop-kometen" som så passende har ordlyden fra pol til pol som logo. Et flott tiltak som både forteller om året som har gått, har med bilder fra sosiale aktiviteter i cooperativet og kurs/annet som har vært gjennomført. En inkluderende og fin måte å ivareta arbeidstakere på. Og ikke minst var det stor spenning i luften da jeg var der fordi baksiden preges av Årets medarbeider som deles ut hvert år. Vi er spent på hvem det blir i år.

Så bar veien ut til storkiosken på flyplassen hvor jeg hadde gleden av å tilbringe resten av dagen under kyndig veiledning av Liv Rose Flygel og Tove Bendiksen. Her fikk jeg steke ferske vafler til våre kunder og ikke minst stå i kassen, noe som gikk faktisk gikk ganske bra, i det minste var det ingen som klaget. Og morsomt å drive litt Svalbardreklame til kunder som hadde spørsmål til novisen bak kassen, men heldigvis litt mer kompetanse om byen vår :-)

Ikke minst fikk jeg lært mye om hvordan man tenker for å sikre at både fastboende, turister, flygere og ansatte skal være fornøyde med sine siste minutter før avreise (og forhåpentligvis retur) til byen vår her i vårt vakre nord. Og jeg vil avslutte med sitatet som gikk igjen fra mine to blide og imøtekommende veiledere:

Vi har verdens beste arbeidsplass!

Takk for en fin dag i en bedrift som står for inkludering og som er uvurderlig for vår mulighet til å bo og trives her nord!

Rødgrønn nordområdepolitikk sett fra 78 grader nord

 

Arbeiderpartiet ser nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Dette har gitt resultater og vil fortsettes under et videre rødgrønt styre.

Politikk avhenger av at man ser sin fortid, nåtid og fremtid i et overordnet perspektiv. Bratteli forsto sin tid og fremtiden, i 1974 og var opptatt av at verdiskapning i olje og gass sektoren skulle komme nasjonen og regionene til gode. Dette perspektivet om felleskap er også i dag vårt overordene perspektiv. Minner om at Carl I. Hagen i 1975 uttalte følgende til Stortinget: «Vi foreslå derfor å selge rettigheter som Statoil har bla i Statfjord-feltet…for 10 milliarder. Da får vi en reell inntekt fra et reelt salg…». Heldigvis sikret Bjartmar Gjerde og Ap regjeringen norsk eierskap, noe som i dag har gitt en inntjening på 1300 milliarder, and counting som det heter på godt norsk. Dette er etter min mening et vektig argument for å sikre statlig eierskap også i andre næringer, slik vi viser bla med eierskapsmeldingen ”Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi” fra 2011.

Global etterspørsel etter malm, mineraler og metall er voksende, Europa forbruker 20 % av verdens ressurser men produserer bare 3-4 %. Barentsregionen og nordkalotten er av de områdene hvor det er særlig potensiale for forekomster. Mineral og bergverk har potensialet til å bli av større verdi for nordnorge enn oljen har for Norge og en voksende mineralnæring i nord vil få stor betydning for næring og sysselsetting, og fordrer bredere kompetanse, planstruktur og kaputalbase enn landsdelen vår har i dag. Byggesteiner vi skal bygge i og for nord. Vi har løftet diskusjonen i forlengelse av vår mineralstrategi om hvordan vi skal utvikle rammebetingelser som ivaretar i praksis både urfolks rettigheter, rammevilkår for næringen og den lokale myndighetsutøvelse.

Vi har en stolt industriarv og den er med oss når VI tar norge videre!

Vi i nord og Ap- som ikke glemmer resten av landet- når det gjelder kunnskapspotensiale, satser også innenfor både VGS, høyskole og universitetssektor for å skape den  kunnskapsmessige infrastrukturen vi trenger. Og ikke minst for å vise våre egne frafallselever i VGS i nord at de har en fremtid i egen landsdel.

 

Etableringen av FoUen for bærekraftig utnyttelse av mineralressurser i Norge (MINERAL 21) og forprosjekt for etablering av et nordisk kunnskapssenter for mineralske ressurser er gode eksempler. UiT og UNIS har også etablert professorat i ressursgeologi og bergverk i samarbeid med universitetene i sør. Og vi starter forkurs for ingeniørstudie på Svalbard, hvor vi faktisk har den største norskeide gruven i Norge, påfulgt av Mo i Rana. Det er ikke minst arenaer for praksislæring, og høyere utdanning i norsk regi innenfor en ønsket sektorutvikling.

 

Bilde fra min tale fra signeringen av forkurs for inteniørstudie på Svalbard

 

I tillegg har vi gjort flere viktige investeringer i nordområdekunnskap siden 2005. Framsenteret i Tromsø utvikler ny og tverrfaglig kunnskap om klima og miljø. Vi har gjort en investeringsbeslutning i 2012 om bygging av nytt isgående forskningsfartøy til en verdi av 1.4 mrd. kr. Fartøyet er viktig for miljø- og polarforskning og for kartlegging av naturressurser. Vi satser på nye studieplasser og finansiering av ny forskningsinfrastruktur ved universiteter og høgskoler i nord (nytt teknologifagbygg ved UiT, grunnfinansiering av nordområdesenteret ved UiN). Og allerede nå ser vi for eksempel rekordstor søking til prosess- og gassteknologi på Universitetet i Tromsø (UiT), ikke minst fra landsdelens egne ungdommer, inkludert stor jenteandel. Slik ser vi at mulighetene som åpnes i nord, blant annet potensialet for olje- og gass i Barentshavet, sameksistens mellom olje- og fiskerinæringene og fremtidens energikilder, gir optimisme til våre unge.

Vi satser også på nye kunnskapsintensive næringer som marin bioprospektering (strategi fra 2009) og romforskning (tredobling av midler siden 2005). Og ikke minst etablerer vi nytt forsknings- og kompetansesenter for olje- og gassvirksomhet i nordområdene og Arktis.

Dette er viktige byggesteiner i nord!

Norge er det eneste landet som har en ferdig utbygd infrastruktur på 78 grader nord - et fenomenalt strategisk fortrinn- og et UTMERKET norsk samfunn i Longyearbyen! Med gode relasjoner til våre russiske naboer også lengst nord, i god tradisjon med folk til folk samarbeidet. Og i god tradisjon med godt nasjonalt naboskap og avklarte grenser ovenfor Russland. Her har vi blant annet avklart kontinentalsokkelens yttergrense (2009). Fått i havn delelinjeavtalen med Russland (2011).  Innført visumfritt grenseboerbevis i Finnmark i 2012. Arktisk råds sekretariat er lagt til Tromsø og nye observatører er tatt opp. I det hele tatt har Barentssamarbeidet har bidratt til å normalisere kontakt over grensene i nord. Dette er byggesteiner for hele nordområdene som er viktig også regionalt og lokalt.

 

Og med den rødgrønne satsingen i nord, blant annet på havneutvikling i Longyearbyen i NTPen tar vi VIKTIGE steg for å beholde og benytte vår posisjon i Arktis. Det er også KONSTRUKTIVE steg fordi vi vet at satsing på infrastruktur lengst nord gir utmerkede resultater, bare se på utviklingen av satellitt og romdata knyttet til observasjon og forskning i forlengelsen av nettkabel til Svalbard. Samt de forskningsmessige, samfunnssikkerhetsmessige og turismerelaterte fortrinn den  innledende havneutviklingen gav.

 

 

I tillegg satser vi nå sammen på en sunn, miljø- og kunnskapsorientert næringsutvikling med lokale, regionale og nasjonale aktører i høysetet!

Det vi nå må få på plass for å utnytte alle våre fortrinn og for Svalbard som et norsk nav for arktisk kunnskap, aktivitet og nærvær i nord, er å sikre energifremtiden. Vi må ha energi til samfunnsdrift, forsknings og miljømessig innovasjon og utvikling. Og som vi sier i programmet, vi gjør vi det med kull. Vi har kull i flere hundre år til eget bruk og vi må sikre at vi på en trygg og sikker måte sikrer energien for fremtiden! Vi utvikler energiverket vårt for å benytte lokale fortrinn og kortreist energi. Så vurderer vi næringsmessig kulldrift som et eget tema, og til sist vurderer vi hvorvidt vi ønsker å være en innovatør innenfor verdens største utfordring: CO2 og kull, for vi kan  med lokal gruve, energiverk, co2 lagring og fangst, og et universitetssenter innenfor 3 km være et laboratorium også her.

Sikkerhet og beredskap i nord er viktig, det vet vi godt her vi bor på 78 grader nord. Da betyr det mye at vår regjering både har styrket vår evne til suverenitetshevdelse, overvåking og beredskap. Vi har flyttet forsvarets operative hovedkvarter er flyttet nordover. Modernisert Kystvaktas fartøyer, gjennom BarentsWatch har vi sikret bedre informasjon om norske havområder. Helårlig slepebåtberedskap for Nord-Norge er innført, samt lostjeneste på Svalbard.  Og ikke minst er redningskapasiteten på Svalbard i ferd med å utbedres, blant annet gjennom viktige steg som utøkning av helikoptertjenesten.

Ja, vi har potensiale og Ja vi er partiet til å sikre suverenitet, aktivitet og mulighet i nord og lengst nord. Vi har oppnådd mye, ikke minst har bevilgningene til nordområdetiltak blitt doblet fra 1 mrd. kr. til 2 mrd. kr. i 2013. Og vi vil fortsette dette viktige arbeidet i- og for nord.

Gratulerer Norge og gratulerer borgere av den nordligste delen av Norges land!



Minister Wedel Jarlsberg signerer Svalbardtraktaten i Paris 9. februar 1920.

I dag, 14. august, feirer vi at Svalbardtraktaten trådte i kraft ved Lov om Svalbard i 1925. Dette gjør vi fordi nettopp denne dagen i 1925 ved en høytidelighet i Longyearbyen (Skjæringa) leste justisminister Paal Berg opp en kunngjøring fra Kongen: "Vi Haakon, Norges Konge gjør vitterlig: I henhold til resolusjon av 7.august 1925, bestemmes at Svalbard (Spitsbergen med tilliggende øyer og Bjørnøya) i dag overtas som en del av kongerike Norge"

Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris allerede 9. februar 1920. Det opprinnelige navnet på traktaten var "Traktaten mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen".

Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, og sikrer samtidig signatarmaktene visse rettigheter. 40 land er registrert som parter til Svalbardtraktaten: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Monaco, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi- Arabia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.

 

 

 

Grunnprinsippene i traktaten, er fremdeles de vi etterlever, og er vel verd å feire også i dag:

1) Svalbard en del av Kongeriket Norge.

2) Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard og skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-,bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår.

3) Skatt, gebyr og avgifter som kreves skal komme Svalbard til gode.

4) Svalbard må ikke benyttes i krigsøyemed.

5) Traktaten pålegger Norge et ansvar for å ta vare på Svalbards naturmiljø.

Statsminister Trygve Bratteli utrykte det slik da vi i 1975 feiret 50 årsjubileet for norsk suverenitet (og åpningen av sivil flyplass) på Svalbard: «I vår tid formes naturlig kravet om at folk som lever på Svalbard såvidt mulig skal ha samme vilkår som i resten av landet vårt. For hverdagens trivsel betyr det mye at det lokale selvstyre bygges videre ut.»

Og vi bygger ennå videre ut vårt lokale selvstyre. I år jobber vi med å endre strukturen slik at vår organisering både "kommunalt" og politisk skal bli ennå lettere tilgjengelig for våre borgere og slik øke medbestemmelsen og deltakelsen her i vårt vakre nord. Vi er en stolt og demokratisk del av vår nasjon.

Svalbard er en internasjonal del av kongerike Norge med viktig lokal norsk-russisk samhandling, internasjonale borgere fra flere enn 44 land, forskning, utdanning, næring, turisme, bergverksdrift/industri, arktisk infrastruktur som det står internasjonal respekt av og en kompetanse dertil, kulturlivet blomstrer og menneskene lever godt her nord!

 

Gratulerer med dagen Norge og gratulerer med dagen til våre borgere her i vår nordligste del av landet!

 

Longyearbyen Lokalstyre lanserer havneutvikling på Svalbard

Strategiske fortrinn i Arktis

Norge er det eneste landet med ferdig utbygd infrastruktur på 78 grader nord – et fenomenalt strategisk fortrinn i et Arktis med massivt internasjonalt fokus. Vi lanserer nå en havnestrategi som skal styrke vår posisjon også inn i fremtiden.

Longyearbyen har potensiale til å bli et kunnskapsmessig og infrastrukturelt nav i Arktis. Vi er allerede et imponerende kunnskapssamfunn, NHO tildeler flere fagbrev på Svalbard enn de gjør i sammenlignbare samfunn. Vi har et stekt forsknings- og utdanningsmiljø som spenner fra grunnskole, VGS til Universitetssenteret på Svalbard. Vi har høy grad av forskningsbaserte utviklingsprosjekter i vårt eksisterende næringsliv, og vi har potensiale til ytterligere fokus på relevant utdanning for nordområdene, eksempelvis gjennom etableringen av forkurs for ingeniører.

Arktis er den regionen i verden som er i størst positiv endring. Flere land har utviklet eller oppdatert sine arktiske strategier, blant andre Canada, USA, EU og Russland. I Ny-Ålesund ser vi etablering av forskningsstasjoner fra Kina, India og Sør Korea. Og vi ser interessen fra hele verden intensivere.

Vi imøtekommer denne interessen med en storslått havnestrategi med 15 års forretningsplan og 50 års strategisk plan. Første workshop arrangerer vi i dag og i morgen i Longyearbyen!

Marin aktivitet i nord

Nordområdemeldingen, Meld. St 7 (2011-2012) slo fast at regjeringen vil legge til rette for sikker sjøtransport og maritim næringsvirksomhet i nord. Maritim nærings verdiskapning er i dag på nesten 150 milliarder kroner og den sysselsetter rundt 100 000 arbeidstakere. Delelinjen i Barentshavet og klimaendring gjør at både marine ressurser, olje og gass, mineralressurser med påfølgende aktivitet vil øke. Med andre ord et markant utviklingspotensiale for Svalbard og Norge.

Med muligheter kommer også utfordringer: Samfunnssikkerhet, søk og beredskap er en utfordring som vi møter med internasjonalt samarbeid.

 

Norge er ledende innen internasjonale samarbeidsfora om Norden, innenfor Barentssamarbeidet og ikke minst i Arktisk råd som har initiert avtaler om samarbeid om redning og søk til havs i Arktis mellom Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA, samt oljevernberedskap.

 I tillegg tilsier Havrettskonvensjonen at kyststater skal samarbeide blant annet om å etablere, drive og opprettholde en tilfredsstillende og effektiv søk- og redningstjeneste.

Vi står ovenfor store utfordringer i Arktis og vi har et nasjonalt fortrinn i Longyearbyen. Vi har samfunnet, og vi har erfaring med de særlige forutsetninger og forhold som preger søk og redning i Arktis. Vi har kunnskapsinstitusjoner som har utviklet en særlig kompetanse på arktiske forhold mht is-prosesser, teknologi og logistikk. Dette har sikret solid drift og potensiale i havnen så langt og skal prege vår satsing for fremtidens havn.

Turisme og cruisetrafikk

Antallet gjestedøgn per år i Longyearbyen har økt kraftig siden 90 tallet når turisme ble satsningsområde. Svalbard er blant de mest besøkte områdene i Arktis. Gode flyforbindelser, tilrettelagte tilbud og isfri adkomst sommerstid sikrer aktiviteten.

Også cruisetrafikken øker. Antallet cruisepassasjerer på oversjøiske cruiseskip er doblet de siste 10 årene og utgjør nå om lag halvparten av besøkende turister til Svalbard. Oversjøiske cruiseskip har få anløp til Svalbard, som oftest kun til Longyearbyen, Ny-Ålesund og Magdalenefjorden. Skipene har blitt større (fra 200 til over 3 000 passasjerer). Longyearbyen havn var den største snuhavnen i Norge i 2012.

Også trafikken med ekspedisjonsfartøy rundt Svalbard har økt. Ekspedisjonscruisene starter og slutter i Longyearbyen og  har opptil 300 passasjerer.

 

Hvorfor satse på infrastruktur på Svalbard?

Historien om Svalbard er industrihistorie. På Svalbard har næringsaktivitet og forvaltning/vern levd side om side  - og vil fortsette å gjøre det. Norge viser vei med strenge miljøkrav i nye og fremtidsrettede næringer!

I kjølvannet av infrastrukturinvestering har det alltid fulgt aktivitet : Gruvene bygde samfunn. Flyplass ga grunnlag for reiseliv. Fiberkabel ga grunnlag for Satelittrelatert næringsliv (på Svalbard finner vi blant annet verdens største bakkestasjon for nedlasting av satelittdata). Hoteller gav grunnlag for lokalt basert reiseliv.

Havn ga grunnlag for maritimt relatert næringsliv - og skal gjøre det også inn i en spennende fremtid!

 

200 millioner i NTPen
Vi har jobbet lenge og intenst med å presentere både behov for- og den potensielle verdien av havneutvikling i Longyearbyen, og som min oldemor har lært meg er hardt arbeid den største lykken. I dette tilfellet hadde hun (også) helt rett, og det var en stor dag for Longyarbyen da det ble satt av inntill 200 millioner i NTPen:

I St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard er det beskrevet at et isfritt polhav sommerstid, vil kunne føre til helt nye ruter for den internasjonale skipsfarten mellom øst og vest. I lys av en større kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet, vil Longyearbyen måtte påregne å få økt betydning som base for rednings- og forurensingsberedskap, og som base for tilbud av maritime tjenester. I den sammenheng vil eksisterende kunnskap og kompetanse om arktisk teknologi og logistikk som finnes i ulike miljøer i Longyearbyen, kunne være en ressurs som kan videreutvikles. En økende maritim aktivitet i området vil også stille krav til en styrking av rednings- og beredskapsarbeidet på øygruppen og i tilstøtende havområder ...

På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av inntil 200 mill. kr i statlige midler i planperioden til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. 
 

I dag og i morgen har vi et spennende og kompetent panel av lokale, regionale og nasjonale aktører sammenb med oss her i Longyearbyen for å jobbe med strategisk havneplan. Det gledes!

Fakta

Longyearbyen håndterte i 2012 blant annet :

·         180  anløp ekspedisjonsskip – bytter 10 000 passasjerer

·         35 anløp oversjøiske cruiseskip – anløper med ca 37 000 passasjerer

·         27 charterflyankomster (5800 passasjerer, Longyearbyen ble med dette Norges største snuhavn for passasjerskip)

·         Ca 500 ordinære passasjerflyankomster (med to internasjonale flyselskap)

·         Ca 30  Nordpolflighter (Antonov 12, 42)

·         Fly daglig til Svea og minst to ganger i uken Ny-Ålesund

·         Kystvakten er aktiv i havnen, vi har høy beredskap med nylig innført lostjeneste og SAR base

·         Grønland (40 fly i 2012, i tillegg til redningsaksjon med helikopter, samt fraktbåter fra Longyearbyen havn)              

 

 

Christin Kristoffersen: "havneutvikling er vårt beste redskap for å sikre våre strategiske fortrinn i nord, både lokalt, regionalt og nasjonalt.”

 

Noen tanker ved årets slutt

 

Kjære innbyggere

Vi har avsluttet en viktig og krevende prosess med å få i havn et ansvarlig budsjett for 2013 innenfor rammen fra staten på 146 063 millioner. Først og fremst ser vi i år klare endringer i utgangspunkt grunnet administrasjonsutvalget (AU) og LL sine drøftinger rundt vår stramme økonomi og ikke minst SNU prosjektet som er satt i gang: Styrene i foretakene (Kultur og fritid, Oppvekst og Bydrift) leverte mye strammere søknad om tilskudd for 2013 og har slik vist at de deler det ansvaret vi står ovenfor. I tillegg til dette har AU gjort endringer som ytterligere strammer budsjettene i 2013 både i foretakene og i LL som sådan.

Samtidig har vi ansvar for tilstrekkelig kvalitet og bredde i tjenester, akseptable rammevilkår for næringslivet og ikke minst en brukerfinansiering som våre innbyggere kan klare.

 

Utfordringer og muligheter hånd i hånd.

 

Pris og lønnsindeksen øker prisene her nord som i resten av landet. Vi ser ennå få lokale effekter av finanskrisen i Europa, men vi må likevel ikke bortse fra den. Velferdstilbudene er mange, men de er også viktige da vi ikke har alternativ til det vi skaper selv. Arktisk infrastruktur koster fremdeles skjorta og en gledelig økning i barneantall krever fokus slik at vi sikrer fremtiden også for de unge.

 

I 2012 satte vi opp en paviljong til SFO og første klassetrinn som økte læringsareal/klasserom. Vi startet året med å åpne ny barnehageavdeling og har slik sikret at full barnehagedekning også i 2013. I tillegg har vi bygd verdens første arktiske klatretårn og slik sikret ytterligere bredde i utendørstilbudet til barna.  Dette er positivt for våre unge, deres foreldre og næringslivet som er avhengig av et stabilt samfunn og velferdsgoder.

 

 

Vi fikk også på plass en ny kullavtale i 2012 som sikrer kull-leveranser til 2025, og en ny prisavtale som gjelder til 2018. Kullprisen for 2013 og lønn og prisstigning gir en økning på 10 øre pr KWh for strømmen i 2013. Men blant annet basert på innspill fra næringslivet til vår nye næringskomite har AU og LL begrenset økningen utover 10 øre, da vi ser at næringslivet spesielt og brukere generelt opplever prisnivået utfordrende. Det var også innspill fra næringslivet som gjorde at vi begrenset ytterligere økning på veigebyr for lastebil som var presentert i 2012. Veigebyret forblir dermed på 2012-nivå også i 2013.

Svalbardbudsjettet viser at også statlige myndigheter er klar over utfordringene ved drift og vedlikehold av infrastruktur i Arktis som de beskriver som «spesielt krevjande». Det stemmer. Når det gjelder vedlikehold og etterslep ser vi nå gjennom ny forvaltningsrevisjonsrapport at vi har tilfredsstillende planleggings- og styringssystem for forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom. Dette er gode nyheter for trygg forvaltning også av etterslep. Gjennom våre systemer vet vi når vi må sette inn tiltak for å sikre at etterslep ikke går ut over sikkerheten i samfunnet, noe vi også har gjort når vi prioriterer å sikre fundamentene i en del boliger i 2013. Samtidig har vi noen områder der etterslepet er markant, men ikke medfører samfunnsmessigrisiko. 

I søknad til Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i fjor, var vi tydelig på at vi mener det er grenser for hvor langt vi kan brukerfinansiere arktisk infrastruktur. Det tydeliggjør vi i dette budsjettet da vi ikke lar våre innbyggere dekke kostnaden det vil medføre å sikre brofundamentene våre, som følgelig utsettes. Alternativet kunne være å sikre brofundamentene innenfor dagens rammer, men det vil gå ut over andre velferdsgoder samfunnet trenger. Vi ønsker med andre ord kontroll og balanse mellom en utfordrende infrastruktur og omsorg for samfunn og innbyggere vedrørende vedlikehold. Vi har utvist ansvar og samtidig viser vi at vi nærmer oss en øvre grense for brukerfinansiering. Søknaden tilJD i fjor (og i år), sammen med budsjettet for 2013 viser hvor vi mener denne grensen går.  

 

En annen prioritering i 2013 er oppvekstsektoren, som med noe strammere rammer likevel ikke fordrer kutt i tilbud. I tillegg til lokal prioritering vet vi at store variasjoner i barneantall gir behov for en økonomisk «buffer» for å sikre at skole og barnehagetilbudet ikke vil lide ved plutselige endringer, dette har vi også bragt frem for JD i årets søknad.

 

I Longyearbyen er kultur viktig som alternativ til helse og omsorg da vi ikke er et livsløpsamfunn. Vi gav en ny stilling innenfor kultursektoren i 2012 og ser at denne stillingen har sikret tilgangen til scene og øvingsarena for alle våre frivillige lag og foreninger innenfor vårt brede kulturliv. Kultur har snevrere rammer, men vil være i stand til å holde et solid nivå også i 2013.

I 2012 har vi hatt besøk av Kulturminister Anniken Huitfelt, samt statsekretær Kirsti Stenseng, som fikk presentert planene for Gruve 3 museet og opplevelsessenteret. De fikk også se vårt godt besøkte bibliotek som vi ønsker å flytte til Næringsbygget for å ytterligere tilby samlet sørvis og tilgjengelighet for innbyggerne i Longyearbyen. 
 
 

 
 
Vi har også feiret 10-års jubileum sammen med Riksantikvaren som feiret sitt 100 års jubileum. Riksantikvaren støtter opp om våre planer for Gruve 3 museum da det er viktig for Svalbards identitet, norges industrihistorie, i tillegg til et viktig helårstilskudd for turistnæringen her nord. 10 årsjubileet gav oss også en flott mulighet til å dykke inn i våre egen historie, få besøk av tidligere lokalstyreledere, feire vårt internasjonale samfunn og lage en folkefest til våre innbyggere.

I 2012 har vi fått til en styrking av helsesøster og psykologtilbud i Longyearbyen. Vi har også gledelig fått til Friskliv Longyearbyen, et samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge avdeling Longyearbyen sykehus og LL. Prosjektet gir tilbud til personer som ønsker hjelp til en friskere livsstil.

Vi startet i 2012 en prosess for å vurdere bredde og kvaliteten i lovpålagte og ikke lovpålagte tjenestetilbud i Longyearbyen (SNU). Prosessen er i gang og vi ser noen resultater allerede, eksempelvis strammere budsjettsøknader, og at vi nå finansierer SFO bedre i forhold til andre kommuner ved å øke prisene til et mer kostnadsrelevant nivå, dog fremdeles lavere enn fastlandet. Vi vil jobbe videre med SNU i løpet av 2013 med fokus på økonomi, kvalitet, bredde og omfang av tjenester og modell for styring.

Av et budsjett på 146 millioner, reises det for 3,7 i 2013. Vi drifter et samfunn på Svalbard, et samfunn svært avhengig av sentral samhandling og langt fra fastlandet. Overordnet ønsker vi lavere turnover i LL, kompetanseutvikling er med å sikre dette.  Kompetanse er også nødvendig for samfunnssikkerhet og kvalitet i tilbudene våre på alle nivå i organisasjonen, fra E-verk til barnehage. Dette fordrer at man reiser og betaler kursavgift når det er nødvendig. Vi skal selvfølgelig vurdere at de reiser og kurs som foretas har relevans for lokalsamfunnet. Samtidig må vi akseptere at å drifte et samfunn langt fra fastlandet krever sitt, inkludert reising. 

Fremtiden vår avhenger av velferd, tilstrekkelige rammevilkår til- og god forvaltning av tjenester, næring på alle nivå, avklaring av store spørsmål som fremtidig energitilgang og rammevilkår for vårt samfunn.

 
Jeg vil også benytte anledningen til å takke Fruene, Kullungen barnehage, Store Norske og SAS Ground Handling for å ha tatt imot meg som arbeidstaker relatert til Lokalstyrelederens Arbeidsdag hvor jeg jobber i en bedrift her i Longyearbyen hver 6. uke som del i at både jeg, det politiske nivå og våre innbyggere skal bli bedre kjent med de arbeidsplassene vi har her på toppen av verden. Det har vært en stor glede og viktig å bli kjent med arbeidsplassene og de ansatte. Viktig å få innbyggernes perspektiv og syn på samfunnet på deres egen arena. Det er jeg glad for og vil fortsette i 2013.

 

 
 

Vi går inn i et spennende 2013. Kull vil bli et tema nå som Store Norske forbereder neste trinn i utviklingen i Svea/Lunckefjell. Vi står ovenfor store avgjørelser mht renseverk og energiverk og vil få ferdigstilt forventet levetid på energiverket i løpet av våren 2013. Vi vil også sette i gang med en næringsanalyse som er på høy tid da forrige ble gjort i 1989 og resulterte i St. meld. 50 Næringstiltak for Svalbard. Vi mener det er tid for nye næringstiltak.

Vi har et konstruktivt og positivt næringsliv med oss i dette viktige arbeidet, og vi har satt ned Næringskomite i LL som jobber med dette. Allerede har vi hatt undersøkelse om rammevilkår, foredrag og næringsmøter med statssekretærer fra alle dept på Stortinget, vi har hatt møter med St.t næringskomite og vi har skrevet høring om Øst Svalbard. Vi gleder oss til å fortsette denne viktige samhandlingen med næringslivet i 2013, og vi ser frem til samhandling med sentrale aktører både myndigheter og næringsaktører.

 

Sammen for en solid, bærekraftig og sunn fremtid i nord!

 

Vi må stille oss en del viktige spørsmål i spennet mellom økonomi og samfunn i Longyearbyen, noen av disse er:

• Hva betyr kultur for turnover, samfunn og næringsliv?

• Hva betyr kvalitet i skole og barnehage for vårt robuste familiesamfunn?

• Hva betyr kvalitet i teknisk infrastruktur for opplevelsen av å leve i et trygt samfunn?

• Hvordan få til flere partnerarbeidsplasser i Longyearbyen?

• Hvordan ivareta behovet for økt velferd hos våre innbyggere, og behovene til næringslivet uten å risikere økning i skatt?
 
• Hvordan ytterligere sikre Longyeabyen plass som kunnskapsmessig nav i- og for Nordområdene?
 
• Hva vil en ny Barentsstrategi bety for oss?
 
• Hvordan sikre at det internasjonale fokuset på nordområdene, inkludert sikkerhet- og beredskapsfokus skal finne sin plattform her i byen vår?
 
• Og mange, mange fler, det som er sikkert er at sammen tenker vi bedre!

Med dette takker jeg Longyearbyens politikere for utmerket innsats i 2012. Jeg takker også hver og en av Longyearbyens befolkning for et spennende og viktig år og gleder meg til å dele 2013 med dere alle sammen.

 

God Jul og et riktig godt nytt år!