Lokalstyrelederens arbeidsdag

 

 

Mandag 3. september hadde jeg min arbeidsdag i Gruve 7.

Både Svalbardmeldingene, Nordområdemeldingene og nå sist Svalbardbudsjettet, viser alle til at det er et mål for regjeringen å videreføre kulldrift på Svalbard. NIBR undersøkelsen fra 2009 viser at i Longyearbyen som lokalsamfunn hvilr 40 – 50 % av samfunnet i Longyearbyen direkte eller indirekte på hjørnesteinsbedriften Store Norske sin aktivitet på øygruppen. Dette er viktig struktur i Longyearbyen, og for meg er det viktig å bli kjent med vårt arbeidsmarked og vår samfunnsstruktur innenfra.

Jeg lærte først at man må «få snurren ut av underbuksa» tidlig når man skal jobbe i gruva :-)

Min dag startet kl. 06:05 med henting hjemme av dagstiger Kjell Harry. Sammen startet vi med daglige gjøremål i Gruve 7 og kaffekoking til resten av gjengen kom på jobb. Morgenkaffe med småprat og planlegging av dagen sto på agendaen når arbeiderne kom på jobb til ferdig kaffe ala Kjell Harry.

Morgenen besto av dagstiger-oppgaver og omvisning i daganlegget før turen gikk videre inn på stuff med gruvesjef Håvard. Her sto både dagens drift og fremtidige driftsområder på programmet. Mens de politiske diskusjonene pågikk fulgte jeg kullets reise ut fra stuff og til energiverket i Longyearbyen. Jeg fikk lære mye om kullstørrelse, kullmarked og kostnadsnivå ved investering i nytt utstyr og maskineri til gruva. Jeg fikk treffe alle arbeiderne ved sine stasjoner i gruva og fikk sett hvordan de utfører de ulike oppgavene. Transport turen av kullet ned fjellet og ut dalen gikk med sjåfør Jørn stødig bak rattet, vi leverte kull ved vårt eget energiverk som bruker ca 25 000 tonn kull pr år. Det utgjør nesten 30 % av kullet som tas ut i gruve 7,i sum ca 75 000 tonn pr år.

 

 

Arbeiderne i gruve 7 jobber i motsetning til i Svea og kommende Lunckefjell, ordinære arbeidsdager og arbeidsuker. Skiftene starter ca 07.00 og varer til ca 15.00. Det kreves en gruppe på 5 mann for å holde operasjonen funksjonell og trygg inne i stuffen, så kommer ledelse, dagstiger, transport, vedlikehold og renhold i tillegg. Man tar ut ca 360 tonn kull per arbeidsdag i gruve 7. 

Jeg fikk bli kjent med hele produksjonskjeden og fikk diskutere kulldrift med de som kjenner den fra innsiden, på deres hjemmebane. Det kreves også mange og kontinuerlige reparasjoner for å sikre driften operasjonelt og for mannskapet, jeg fikk også treffe ingeniørene og teknikerne som står for drift og vedlikehold.

Denne arbeidsstokken representerer en uvurderlig kompetanse som er viktig for Longyearbyen og Norge som medarbeidere i det eneste norsk eide kullgruveselskapet.

Jeg må si jeg ble imponert over det arbeidet som utføres, ikke minst var det en stor glede å være i gruve 7 på dagen 4 år (!) etter siste arbeidsuhell. Dette forteller mye om kompetanse og grundighet i arbeidet som utføres, gruvearbeidere er i hverandres omsorg og tar godt vare på hverandre i sin arbeidshverdag.

 

 

Verdien av kullnæringen på Svalbard er stor, og utgjør en stor del av den samlede kompetanse som besittes i Longyearbyen i dag. Denne er ytterst relevant for å kunne videreutvikle samfunnet i konstruktiv retning. Her viser jeg også til Nordområdeutvalgets uttalelse om betydningen av å opprettholde den samlede arktiske kompetanse som utgangspunkt for en vellykket utvikling fremover. Kunnskapsdepartementet har poengtert at de i oppfølging av St.meld. nr. 44 (2008-2009 Utdanningslinja) har som mål blant annet å «se det lokale, det regionale og det nasjonale nivået i sammenheng». I regional sammenheng er kunnskapen Store Norske og relevante samhandlingspartnere besitter, viktig både for Svalbard og for de nordligste fylkene.

I følge nye byggesteiner i nord, har regjeringen som målsetting og «bidra til å utvikle den mineralbaserte næringsvirksomheten i nord». Store Norske er i dag det største norskeide selskapet med kompetanse innenfor bergindustri og er solid som kunnskapsaktør med sitt fokus på utdanning og fagbrev blant arbeiderne. Nå har vi også fått til en intensjonsavtale om forkurs for ingeniørutdanning som også vil være svært relevant i forhold til ivaretagelsen av den kompetansen som jeg fikk se i gruve 7 og som Store Norske står for i både Longyearbyen, regionalt i nord og for Norge.

Det var en intens og interessant arbeidsdag, jeg lærte mye og reiste hjem særdeles imponert. De som står for renholdet fikk mer og gjøre da også en gjest sine arbeidsklær kom til vask, men også denne jobben gjøres nøye og alt er klart for de ansatte hver dag når de skal inn i sin mørke, men som de fortalte meg, særdeles givende arbeidsdag.

Aldri har jeg vel vært så stolt av grått hår som når jeg vendte hjem den ettermiddagen.  

 

Historisk avtale om forkurs i ingeniørstudie signert i Longyearbyen 13.9.2012

 

 

Her er min tale for dagen

 

I dag skal en historisk avtale om forkurs for ingeniørstudiet signeres og viser vei for en ny type utdanning og en ny type kunnskapsfokus her nord. Dette er første gang at en fagforening, en utdanningsinstitusjon, en anleggsentreprenør, et gruveselskap og et lokalstyre går sammen om et utdanningsløp som både sikrer kompetansen i vårt loklalsamfunn og tar tak i at samfunnet mangler ingeniører.

 

I dag står lokalstyret her sammen med Høyskolen i Narvik, NITO, Store Norske og LNS: Dere gjør dagen i dag mulig.

Jeg vil starte med å takke inderlig for et uvurderlig samarbeid med dere alle, og Olav Soleng som initiativtaker, det er også fantastisk å se at våre viktige aktører Store Norske og LNS jobber sammen for felles mål.

Den uvurderlige lokale og nasjonale gruvehistorien skapt her i gruve 3, vårt kommende gruvemuseum, møter i dag fremtiden for Longyearbyen.

Kunnskap er navet i nord og Longyearbyen med sin unike arktiske infrastruktur er et sentrum for arktisk kompetanse for oss selv, for Norge og internasjonalt på samme måte som vi her i Longyearbyen og i Ny Ålesund er et sentrum for arktisk forskning og vitenskap. 

Det er viktig for lokalsamfunnsutviklingen mht:

·    Næringsutvikling

·    Kompetanseheving (vi må bla huske at Store Norske er det eneste norskeide gruveselskapet vi har og at kompetanseutvikling her og i tilknyttede næringer er kompetanseutvikling for hele mineralsatsningen i Nord)

·    Det gir ennå tydeligere fokus på etablering av partner-arbeidsplasser og kompetansearbeidsplasser her i nord.

·    Og samtidig kan Longyearbyen slik tilby utdanning relevant også for Nord Norge!
 

Dette er altså konkretisering av en kunnskaps-byggestein i nord, og det er godt å bygge i nord!

Til Stortingets næringskomite vil jeg si at det er glede å ha dere her. Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene fremover og det har vi blant annet dere å takke for. Vi er takknemlig for at våre lokale og regionale aktiviteter har et så solid rammeverk å strekke seg etter, som nordområdepolitikken er! Og vi takker for at dere tar dere tid til å overvære en så viktig dag for Longyearbyen og kunnskap i nord!

 

Andre taler for dagen ble holdt av:

 

Direktøren for Store Norske, Per Andersson
Direktøren i LNS, Ann Pedersen
Rektor ved Høyskolen i Narvik Arne Erik Holdø

Marit Stykket, president i NITO

Til sist holdt leder for Stortingets næringskomite Terje Aasland tale på vegne av næringskomiteen.

 

 

 

Pressemelding fra Longyearbyen lokalstyre, Høgskolen i Narvik, Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS, LNS Spitsbergen AS, NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon.

Historisk avtale om ingeniørforkurs på Svalbard

13. september skriver fem viktige aktører under på en avtale som gjennom opprettelsen av et forkurs for ingeniørutdanning på Svalbard. Ingeniørutdanning i Longyearbyen vil bidra til å utvikle et nytt og viktig nivå av kompetanseutvikling og kunnskapsfokus i nordområdene. Longyearbyen vil samtidig styrke sin posisjon som infrastruktur- og logistisk kunnskap-nav i nord i samarbeid med viktige nasjonale aktører.

 

-Dette er en historisk avtale som er i tråd med Longyearbyen som et sentrum for arktisk kompetanse og det er viktig for lokalsamfunnsutviklingen mht arbeidsplasser, samtidig kan Longyearbyen slik tilby utdanning relevant også for Nord Norge, sier Christin Kristoffersen, lokalstyreleder i Longyearbyen.

-Aktørene er opptatt av den kompetanseutfordringen som mineralnæringa står overfor og vi ser det som viktig at Svalbard får et utdanningstilbud som kan føre til at flere velger å bli ingeniør, sier Marit Stykket, president i NITO.

-Store Norske vil satse på forskjellige tiltak som kan bidra både til økt kompetanse i selskapet og som kan gjøre det enda mer attraktivt for både ansatte i selskapet og deres ledsagere å bo på Svalbard, sier Per Andersson i Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Aktørene understreker initiativet som fremtidsrettet og spennende for en videre utvikling av samfunnet i Longyearbyen.

Historisk

Dette er første gang at en fagforening, en utdanningsinstitusjon, en anleggsentreprenør, et gruveselskap og et lokalstyre går sammen om et utdanningsløp som både sikrer et samfunn og tar tak i at samfunnet mangler ingeniører, særlig innen mineralnæring. Stortingets Næringskomité vil være tilstede under signeringsseremonien som finner sted i Gruve 3, kl. 11.15-12.00 13. september.

Nordområdene

Forkurset må sees i et større perspektiv relatert til Regjeringens varslede strategi for mineralnæringa i Norge. Nordområdene er særlig viktig i denne satsinga fordi mange av mineralressursene finnes i nord. Det at man utvikler lokale og regionale satsninger for fremtiden, med nasjonale aktører, er veien å gå inn i fremtiden. Svalbard, Nord-Norge og Norge trenger flere ingeniører, og hva er vel bedre enn å utdanne dem med arktisk spesialkompetanse allerede fra starten.

Utviklingen av mineralnæring i Norge er ikke på høye med mineraldrift i naboland som Sverige og Finland.

Sted: Gruve 3 i Longyearbyen, 13. september kl. 11.15-12.00

 

Aktørene som skriver under avtalen er Longyearbyen lokalstyre, Høgskolen i Narvik, Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS, LNS Spitsbergen AS, NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon.

Om forkurset
Høgskolen i Narvik organiserer kurset. Tilbudet kan både gi generell studiekompetanse for noen og fordypning i realfag for andre. Studiet er åpent for både sysselsatte på Svalbard, deres ledsagere og for andre som måtte ønske å komme til Longyearbyen for å ta forkurs. Kurset starter opp i 2013.

 

Fakta i saken:

• Norges Geologiske undersøkelser (NGU) mener det ligger mineralverdier til 1500 milliarder under føttene våre.
• Mineralproduksjon i Norge er større enn skogproduksjon og ligger på rundt 11 milliarder.
• I Norge sett under ett, har det det siste året vært en sterk vekst av kompetanseintensive arbeidsplasser i privat sektor, men Nord-Norge har vesentlig mindre tilvekst enn andre regioner. Fremtiden vil kreve et sterkere fokus på kunnskapsutvikling i nord. Vi må skape morgendagens teknologiske og kunnskapsmessige arbeidsplasser også i nord.
• NITO tatt til orde for at gruvedrift bør få tilført kapital gjennom for eksempel Innovasjon Norge og at kommunene får tilgang til inntekter fra lokal gruvedrift.
• Norge er godt stilt med olje og gass, men er i ferd med å bli avhengige av andre gruveland for å få mineraler. Ressurser som jern, kobber, nikkel og de sjeldne jordartene til mange grønn teknologi, er etterspurt i dag. 
• Europa forbruker 20 prosent av verdens mineraler. Europa produserer kun 3 prosent.

Kontaktpersoner:
Per Andersson, Store Norske, tlf. 902 68 287
Longyearbyen Lokalstyre ved Christin Kristoffersen, tlf. 924 12 634
NITO-president Marit Stykket, tlf. 918 42 154

Gratulerer Norge og gratulerer borgere av den nordligste delen av Norges land!

Foto: Line Nagell Ylvisåker

I dag, 14. august, feirer vi at Svalbardtraktaten trådte i kraft ved Lov om Svalbard i 1925. Dette gjør vi fordi nettopp denne dagen i 1925 ved en høytidelighet i Longyearbyen (Skjæringa) leste justisminister Paal Berg opp en kunngjøring fra Kongen: "Vi Haakon, Norges Konge gjør vitterlig: I henhold til resolusjon av 7.august 1925, bestemmes at Svalbard (Spitsbergen med tilliggende øyer og Bjørnøya) i dag overtas som en del av kongerike Norge"

Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris allerede 9. februar 1920. Det opprinnelige navnet på traktaten var "Traktaten mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen".

Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, og sikrer samtidig signatarmaktene visse rettigheter. 40 land er registrert som parter til Svalbardtraktaten: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Monaco, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi- Arabia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.

Grunnprinsippene i traktaten, er fremdeles de vi etterlever, og er vel verd å feire også i dag:

1)      Svalbard en del av Kongeriket Norge.

2)      Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard og skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår.

3)      Skatt, gebyr og avgifter som kreves skal komme Svalbard til gode.

4)      Svalbard må ikke benyttes i krigsøyemed.

5)      Traktaten pålegger Norge et ansvar for å ta vare på Svalbards naturmiljø.

Statsminister Trygve Bratteli utrykte det slik da vi i 1975 feiret 50 årsjubileet for norsk suverenitet (og åpningen av sivil flyplass) på Svalbard:  «I vår tid formes naturlig kravet om at folk som lever på Svalbard såvidt mulig skal ha samme vilkår som i resten av landet vårt. For hverdagens trivsel betyr det mye at det lokale selvstyre bygges videre ut.»

Det er fint å markere også denne dagen at vårt lokale selvstyre er bygget ut og i år feirer 10 år. En 10 åring som er svært viktig for samfunnet vårt med både utviklingspotensiale og uvurderlig verdi, slik 10 åringer flest.

Svalbard er en internasjonal del av kongerike Norge med viktig lokal norsk-russisk samhandling, forskning, utdanning, næring, turisme, bergverksdrift/industri, arktisk infrastruktur som det står internasjonal respekt av og en kompetanse dertil, kulturlivet blomstrer og menneskene lever godt her nord!

Gratulerer med dagen Norge og gratulerer med dagen til våre borgere her i vår nordligste del av landet!

Lokalstyrelederens arbeidsdag: Kullungen barnehage

2. Juni i år hadde jeg gleden av å få jobbe en hel dag i Kullungen barnehage midt i Longyearbyen sentrum. Jeg fikk hilse på alle barna der, og jobbet med de flotte barna og ansatte i Gruve 2 gruppen. Det er ikke kjedelig å jobbe i barnehage! Ungt engasjement og glede både smitter og krever dedikasjon ;-)

Barnehagesektoren er svært viktig for oss i Longyearbyen! 

Longyearbyen lokalstyre eier 3 barnehager, samt Longyearbyen skole, inkludert grunnskole, videregående avdeling, SFO, Kulturskole og voksenopplæring. Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF ivaretar driften av oppvekstoppgavene i Longyearbyen.

Oppvekstforetak KF som barnehagene ligger under organisatorisk, ble opprettet 1. januar 2007. Da ble barnehagene med sine 30 årsverk overført fra aksjeselskap til LL. Det var et spennende møte mellom to ulike kulturer. Arbeidet med plan for oppvekst og undervisning ble sluttført 2009 og i dag har foretaket ca. 90 årsverk til sammen. Vi har disse barnehagene i Longyearbyen:

Kullungen barnehage, 3 avdelinger         

Longyearbyen barnehage, 4 avdelinger         

Polarflokken barnehage, 4 avdelinger

Opptak foretas gjennom to hovedopptak hvor søknadsfristen er  15. april og 15. november, i praksis gjøres det også opptak mellom disse fristene dersom det er behov og mulighet for det. 

I 2005-2006 hadde ca. 40 % av barna i byen foreldre knyttet til kulldrift eller avledet næring. I dag utgjør foreldre med sysselsetting innen annen privat virksomhet, offentlig forvaltning og service en større andel. 

En sentral målsetting for barnehagedriften er å bidra til full barnehagedekning i Longyearbyen. Dekningen defineres slik: Full barnehagedekning i Longyearbyen innebærer at samtlige som søker barnehageplass, får et tilbud tilnærmet det foreldrene selv definerer som familiens behov innenfor en daglig åpningstid på 9 timer.

For tiden har vi 100% barnehagedekning.

Visjonen for lokalstyrets barnehager er denne (og nydelig, synes jeg): "Barnehagene i Longyearbyen skal bidra til å gi barna tro på seg selv, framtiden og sine medmennesker"

Etter at jeg har fått presentert barna og de spennende fasilitetene i barnehagen med engasjement både fra de ansatte og barna, er dagen i gang. "Du?! Vet du hva?" starter ofte spennende og morsomme samtaler med unge samfunnsborgere i full vigør. Dette er definitivt en dag utenom det vanlige, en herlig dag utenom de vanlige ;-)

"Du, jeg har fått en lillebror", store øyne lyser stolt, "han er veeeeldig søt". Så da leker vi storesøster og lillebror, før vi igjen graver etter skatter i sandkassen. 

Så tennes det bål på lekeplassen og barna roper med fryd: "Nå kommer Mona med maten!" 

Mona og maten er begge umåtelig populære, tiltaket med kjøkkenassistent fungerer godt både for å frigjøre tid med barna og slik at maten kan lages mer fra grunnen av. Mona kommer med hjemmebakte rundstykker med ost og skinke, men før vi kan spise skal det synges. Et herlig kor med glade stemmer fyller plassen rundt bålet, selvfølgelig etter at man har diskutert hvilke sanger som kan passe best for anledningen. 

Det er fint å se at systematikken med legging og dagens rutiner tilpasses hver og en av de små, de får gjøre ting i sitt tempo og får muligheten til å gjøre selv der det er mulig. Mestring i hverdagen er både viktig og riktig, og det gleder et pedagog-hjerte å se at det fungerer i praksis!

De ansatte forteller om en arbeidsplass de trives i, med meningsfulle arbeidsoppgaver. De forteller også at de gjerne kunne ønske seg at logopeden kunne komme til Longyearbyen, noen barn trenger støtte og kunne gjerne fått det på hjemmebane. Turnover utgjør i banehagen her, som i resten av Longyearbyen, en utfordring, både med hensyn til stabilitet i stab og dynamikken i barnegruppene. 

Kullungen barnehage har 13 ansatte fordelt på 13 årsverk, inkludert støttepedagog og 33.3 % stilling kokk. I tillegg har de en lærlingplass og en praksisplass, begge deler fungerer meget godt. 

Det var en utrolig fin dag! En ære å få jobbe med våre yngste samfunnsmedlemmer i deres hverdag i barnehagen! Det er godt å vite at vi klarte bragden å skaffe flere barnehageplasser i 2011 da vi måtte åpne en ny avdeling. Det er uvurderlig for både familiene og næringslivet at vi kan tilby nok barnehageplasser av god kvalitet. 

Det at flere flytter til Longyearbyen med barn betyr at vår målsetting om å være et robust familiesamfunn fungerer. Og det er et kvalitetstegn ved vårt samfunn at familier ønsker å flytte til Svalbard, det må vi ta vare på. 

Fylkesmannen i Troms, Svein Ludvigsen, inviterte ordførerne i Troms Fylke til Island på en reise med ett meget solid fagprogam. Målsettingen var å lære av hverandre, styrke relasjonen mellom nordnorge og Island, hente inspirasjon fra håndteringen av finanskrisen til egne finansielle utfordringer og kompetanseutvikling mht beredskap.

For at du skal kunne se hva vi lærte, har jeg nedenfor oppsummert en del av de foredragene vi ble gitt, håper det kan inspirere og ev motivere for å ville lære mer om Island.

Norges ambassadør til Island, Dag Wernø Holter, om Island:
1904: indre selvstyre
1918: autonom status med samhandling med Danmark 
17.6.1944: Island sin nasjonaldag da det også var fødselsdagen til Jon Sigurdsson

Høsten 2008: finansiell krise/kollaps i bankvesenet, mye grunnet ulovligheter i banksektoren og gjennom privatisering av bankene. Selve krisen kom plutselig, men økonomien var syk over lengre tid på Island. 

Regjeringen gikk av og det ble dannet en interimregjering frem til nyvalg våren 2009. Det var Samfylkingin (Sosialdemokrater) og Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne lik vårt SV) som utgjorde interimstyret og som vant valget med rent flertall i 2009. Neste valg er i 2013, men Island kan skrive nyvalg (noe vi ikke kan). Det ble laget avtale med IMF og de nordiske landene om kriselån. Denne ble avsluttet sist høst. IMF programmet skulle gjenopprette balansen i økonomien ved å øke skatter og ta for seg statens utgifter. Den islandske regjering fikk støtte i å skjerme velferd og svake grupper i samfunnet gjennom hele krisen. Island fikk også aksept for behovet for å beskytte egen valuta.

Island har kun 1,16% budsjettert underskudd i budsjettet for 2013. Det er bra for et land etter en massiv krise! EU godtar maks 3 % underskudd, og Island ligger godt an.

Siste kvartal: økonomisk vekst på 3,7 %, dog fra et svakt utgangspunkt, likevel en markant positiv utvikling etter finanskrisen.

Muligheter og positive trekk
Fiske har vært godt og de har en effektiv fiskerisektor, mer lønnsom enn norsk sektor (dog må det nevnes at islands fiskerisektor er helt uten distriktspolitiske virkemiddelmog fokus)
Aluminiumsektor er i stor vekst 
Turisme, nå billigere å komme hit, leder til vekst

Utfordringer
Stor arbeidsledighet, fra null (1%) til 7-8%. I dag er den på 5-6% inkludert arbeidsutvandring, blandt annet mange europeere som returnerte til Europa, samt til Norge. Ca 2000 pr år, ca 10 000 i sum av 320 000 innbyggere.

Avklaring av gjeld til næring og private.
De tre bankene ble gjort konkurs og det ble etablert tre nye banker. Finansielle utfordringer og store kreditortap blant annet fra utenlandske investorer er svært utfordrende. Det har vært utfordrende å avklare og det har tatt tid også for å unngå  mange konkurser. Å gjenskape tillit til økonomien tar tid. Valutakontroll ble innført da krisen inntraff i 2008, og er ennå i aktivitet. Det betyr at man ikke kan selge islandske kroner i utlandet før disse restriksjonene er trekt tilbake (offshore-kroner). Man forsøker å avvikle dette gradvis for å ikke få et nytt fall i kronekursen.

Politikk 
Fortsatt preget av finanskrisen
Regjeringskoalisjonen er i dag noe svekket i forhold til det flertall de hadde når de ble valgt, bare 1/3 slutter opp om dem på meningsmålinger i dag. En del av venstregruppen har blitt selvstendig noe som ytterligere svekker koalisjonen. Alltinget består av 63 representanter, koalisjonen hadde 35 men endret partistatus gir nå et minimalt flertall på kun 32 mot 31 representanter. Det er også en del uenigheter internt mellom sosialdemokratene og de venstregrønne. Selvstendighetepartiet, Høyre sitt søsterparti, øker sin oppslutning. Men det er også etablert en del nye partier. 

Mange sier at de ikke vil stemme neste gang grunnet mistillit. Dyp tillitskrise mellom folk og politikk. Dramatisk manglende tillit også til institusjoner på Island. Kun 13 % hadde tillit til Alltinget i 2010.

Alltinget har under vårt besøk ennå  ikke klart å avslutte vårens sessjon. Blant annet ny ordning for fiskekvotene og nasjonens eierskap over fiskeressursene er tema som utfordrer. Dersom det ikke blir kompromiss her, vil et nytt flertall i Alltinget til våren skape omkamp. 

EU
Island forhandler og sosialdemokratene er alene om å gå inn for medlemskap. 
Søknad ble sent sommeren 2009.
Island ble godkjent som søker sommeren 2010 og startet medlemsforhandlingene sommeren 2011. 
Mye er allerede dekket av EØS avtalen, men de har ikke kommet igang med forhandlinger om de vanskelige sakene som fiskeri, og jordbruk. Særlig makrellfiske er i fokus. Norge og EU på den ene siden og Island og Førøyene på den andre siden. Island ønsker å videreføre autonomt fiskei egen økonomiske sone (200 mil). Ingen tror Island får fullt gjennomslag for dette ønsket. Det vil prege avstemmingen. Island har også et sterkt og subsidiert landbruk som vil være utfordrende i forhandlingene med EU. 

Godt over 60% av de spurte er skeptisk til EU, men de fleste vil at man skal forhandle og deretter ha folkeavstemming.


Besøk hos regjeringen, Innenriksministeriet på Island. 
Stefania Traustadottir, informasjon om kommunestruktur:

Island har 75 kommuner.
Minste kommune har 52 innbyggere.
Reykjavik kommune har 118 000 innbyggere.
33 kommuner har fler enn 1000 innbyggere
26 kommuner  har færre enn 500 innbyggere

Island har ikke regioner, kun kommuner. Tilsyn føres dermed ikke av fylkesmann som i Norge, men av en nedsatt tilsynsgruppe.

Men Island har 8 regionale kommuneforeninger som frivillig baseres i kommuneloven. Disse regionale trekkene vil bli viktig både i henhold til Island 2020, og ikke minst EU. Det skal lages regionale planer og de skal bla innebære arealplaner, kollektiv trafikkmønstre, utdannelse og arbeidsmarkedsplaner for begge kjønn, bredbånd mm. Men dette er ikke lovfestet og kan endres av ev. ny regjering etter neste valg.

Lokalpolitisk struktur
Dersom politiske parti ikke stiller til valg, blir det gjennomført personvalg. Det var det i ca 15 kommuner ved siste valg. Det politiske systemet er slik at man har kun 3-5 politiske representanter i små kommuner og maks 15 politiske representanter i store kommuner, bla Reykjavik. I Norge har vi ofte flere.

Kommunesammenslåing:
Den frivillige prosessen med kommunesammenslåing er dyr og langsom, men man ønsker ikke å gå imot det kommunale selvstyret. I 990 var det 204 kommuner og i dag er det 75. I 1993 foreslo man å halvere antall kommuner, forslaget fikk ikke medhold hvelgerne. Det 4. forsøk ble startet i 2003 og valgt bort av velgerne i 2005. ( kun 32.3 % deltok i valget, og mer enn 90% av disse sa nei). 

Målsetting/visjoner for sammenslåing av kommuner fra Alltinget.
Bæredyktige kommuner
Løse oppgaver med bedre kvalitet
Utvikle og styrke lokalt demokrati 
Sterke og mer robuste kommuner

Sammenslåing fordrer at majoriteten i de aktuelle kommunene sier ja. Dersom 2/3 deler av kommuenen sier ja, hvis det er flere enn 2 kommuner, så kan ikke en legge ned veto. 2/3 av kommunene det gjelder kan altså tvinge gjennom sammenslåing med den siste/de siste kommunene. Avstand og klima/vær setter grenser for interkommunalt samarbeid. Det gjør også kommunikasjon. 

En ny kommunestyrelov er innført. Med nye fiskale regler.  Etisk ansvar, samarbeid mellom kommuner, kjønnsfordeling mm ligger nå spesifisert på kommunalt nivå.

Man vil styrke kommunene til samme sørvisnivå og til å kunne overta oppgaver fra staten.

Regjeringen har dette i sin programerklæring. De har også økonomiske virkemiddel til kommuner som velger å slå seg sammen. Det er ikke satt et mål om hva som ville vær det optimale antall, men 40-45 har vært nevnt opp tilfelle ganger.
Dette er ikke regulert inn i det kommunale inntekts-systemet. 

Anne Bjørnsdottir innleder om  Det islandske kommuneforbund, samband íslenskra sveitarfélaga (http://www.samband.is/).

Samband íslenskra sveitarfélaga tilsvarer det norske KS
Inntekter kommer gjennom et kommunalt utjevningsfond. Kommunene betaler altså ikke kontingent til på Island.
Samband íslenskra sveitarfélaga har en representant i Bryssel. 
Samband íslenskra sveitarfélaga utvikler også tariffavtaler på vegne av kommunene. 

Island har en nordisk kommunestruktur med oppgaver lik våre.
Staten har bla ansvar for politi, rettsvesen, VGS og primær-helsevesen (dette forklarer at Reykjavik kommune kun har 14% av sine utgifter til sosialbudsjettet).

Omsorg for handikappede er allerede overført fra stat til kommune. Omsorg for eldre og omsorgstrengende skal nå overføres fra stat til kommune. Kravene til økonomisk kontroll. Det gjøres også vurderinger av hva de nye overføringene fra stat til kommune vil koste kommunal sektor. Viktig å notere seg at disse utredningene gjøres av staten, og avkreves ikke av kommunene.

Da EØS avtalen ble inngått var man ikke klar over hvilken innflytelse den ville ha på regioner og kommuner:
EØS EFTA LOKALT FORUM med 6 norske og 6 islandske representanter. Fokus på bla:
Biologisk avfall
Off. innkjøp
Multi level governance
Energieffektivisering
Allmenne tjenester

EU søknad
Avgjørelsen om å søke om medlrmmskap er et kompromiss mellom regjeringspartnere (Samfylkingin (Sosialdemokrater), etabl. 1999, partileder/statsminister Johanna Sigurdardottir og Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne lik vårt SV), etabl. 1999, partileder/finansminister Steingrímur J. Sigfússon). 

Endringen for kommunene innføres allerede gjennom EØS lovgivningen, så det vil ikke være så stor endring for kommuenen ved en EU avtale. Island vil få midler til å forberede deltakelse i regionale prosjekter. 



Innlegg om finansiell struktur i islandske kommuner, av Grunnlaugur Juliusson
Inntektskatt er i snitt 14,44% og ca 60% av kommunens inntekter
Eiendomsskatten har tre avdelinger:
A   Bolig og sommerhus (0-0,5 % av markedspris)
B   Off eiendom (1,32 % av markedspris, fast for alle)
C  Næringslivet og private ufåtenfor A (0-1,5 % av markedspris)
-kommunene kan legge på opp til 25% på disse skattene gjennom enkeltvedtak i komm. styrene)

Et nasjonalt utjevningsfond utgjør ca 9% av kommunenes inntjening. 
Staten bidrar årlig med 0,264% av inntekstsskatten og i overkant av 2% av den totale skatteinntekten årlig. 
Sammenslåing av kommuner støttes finansielt via dette fondet. 
Kommuner som tjener mindre enn 97% av egne utgifter mottar midler fra utjevningsfondet. 



Informasjonsdirektør informerer om Reykjavik kommune og Rådhuset:
38% av befolkningen bor i selve Reykjavik kommune, som er mindre enn 'byen'.
8 % utlendinger, hovedsakelig fra Polen.

Action plan/Målene under og etter finanskrisen:
Ikke svekke tilbudet til borgerne
Ikke øke brukerfinansieringen på 2 år
Ikke si opp fast stab i City Hall

Reykjavik kommune arrangerte, etter finanskrisen,kampanjer for å få folk til å overta mer av ansvaret for vedlikehold i byen slik at ikke alt måtte gå på budsjettet til kommunen. Dette var del av tiltakene for å kunne sikre at kutt ikke måtte gjøres på sosialbudsjettet. Se http://betrireykjavik.is/ for mer informasjon eller google Better Reykjavik for noen, la oss kalle det interessante, videosnutter med fokus på ulike kampagner. 

Siste kampanje fikk de 10% av innbyggerne med på å sende inn ideer for utvikling av lokalsamfunnet. Ideene fra byens innbyggere ble utviklet videre og deretter valgte innbyggerne igjen de ideer de ønsket skulle prege utviklingen avbyen. Det ble sendt inn 1500 ideer- 300 ideer ble valgt. 

Ruspolitikk i Longyearbyen

Her er presentasjonen jeg holdt i forbindelse med skjenkesaken i Longyarbyen lokalstyre. Nederst finner du også en tilleggssak presentert av Svalbard Ap som ble godkjent under møtet.

Ruspolitikk i Longyearbyen

Ruspolitisk handlingsplan vedtatt 20.3.2012 har blant annet utgangspunkt i levevilkårsundersøkelsen fra 2010 hvor det spesifiseres at alkoholkonsumet i Longyearbyen er høyere enn på fastlandet. I 2009 svarte 28 % av befolkningen i Longyearbyen at de drakk alkohol minst 2 ganger i uken. Det er det samme som resultatet var i 2000. På fastlandet er andelen 18 %. Det er muligens flere faktorer mht demografi og andelen voksne i befolkningen som forklarer noe av dette, men det er likevel et markant tall som det er godt å se at politikerne er opptatt av i et robust  familiesamfunn.

Alkoholloven har ikke anvendelse på Svalbard (her gjelder forskrift om alkoholomsetning på Svalbard), men våre skjenkebestemmelser har tilsvarende regler som alkoholloven. Det betyr at normaltid for skjenking av brennevin er fra kl 13.00–24.00 alle ukedager, mens maksimaltiden er fra kl 13.00–03.00. Forslaget fra AU er slik innenfor normaltiden for skjenking av brennevin og burde ikke overraske i den grad det nå gjør.

Det er et krav i alkohol­loven (§ 1-7d) at alle kommuner skal ha en alkoholpolitisk handlingsplan. I følge veilederen til rusmiddelpolitisk handlingsplan side skal en bedre kommunal rusmiddel­politikk ”redusere de sosiale og helse­messige skadene av rusmiddelbruk”, ”å redusere det totale for­bruket av alkohol” og benytte regulatoriske virkemidler. Dette målet finner vi også i Longyearbyen lokalstyre sin ruspolitiske handlingsplan hvor det heter at «totalforbruket av alkohol skal reduseres …» (s. 15). I tillegg fokuseres det mye på voksne som rollemodeller for barn og unge og behovet for å være ansvarlig i forhold til de som trenger veiledning i forhold til hvordan de skal håndtere rusmidler selv når de vokser opp, og for å beskytte de som ikke kan beskytte seg selv mot voksne sin rusbruk. Her poengteres det i handlingsplanen både at ungdom skal ha møtesteder der alkohol ikke serveres, behovet for forebyggende arbeid og at fokus skal rettes mot skadelige drikkemønstre hos den voksne delen av befolkningen.  

I alle dokumenter som uttrykker politiske mål i alkoholpolitikken, fremheves det at totalforbruket av alkohol skal ned (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005; Helsedirektoratet, 2010c; Ot.prp. nr. 7 (1996–1997); Sosialdepartementet, 2002). Målet om redusert forbruk settes i sammenheng med målet om å redusere det totale skadeomfanget av alkohol, og slik tydeliggjøres den overordnede strategien i alkoholpolitikken: Ved å redusere totalkonsumet vil en redusere skader. Denne strategien har sitt grunnlag i det som innen alkoholforskningen kalles totalkonsummodellen (Rossow, 2008).

I praktisk politikk er det samlet sett grunnlag for å hevde at alkoholpolitikken har blitt liberalisert de siste 15 årene, både på nasjonalt og kommunalt nivå. De alkoholpolitiske virkemidlene blir i mindre grad enn tidligere brukt til å begrense tilgjengeligheten. Forskningen viser imidlertid at det er de regulatoriske virkemidlene som har størst effekt på reduksjon av skade (Babor et al., 2010; Rossow et al., 2010). Når det gjelder faktorer som bidrar til å redusere konsumet, trekker de særlig frem restriksjoner i fysisk tilgjengelighet. Begge deler støtter begrensning i skjenking som alkoholpolitisk virkemiddel. Kort oppsummert er litt av utfordringen at det upopulære virker og det upopulære virker ikke (som holdningskampanjer mm).

Det er liten grunn til å tro at regulatoriske virkemiddel ikke vil ha effekt også på Svalbard, så unike er vi ikke. Og vi ser at rusproblematikk har økt på Svalbard og Sysselmannen melder om markant økning i antall berusede sjåfører både i bil og med scooter. Med den begrunnelse er det naturlig at administrasjonen foreslår en reduksjon i åpningstid. Et forslag som ikke minst er basert på de muntlige innspill som kom fra samtlige politikere under LL sin behandling av skjenkepolitisk handlingsplan. Og som også gjorde det naturlig og som en følge å la skjenkesakene gå mest mulig åpen for diskusjon, til behandling i LL i dag.

Jeg vil også benytte anledningen til å poengtere at det kan være noe å lære for alle parter i denne prosessen. Næringen burde kunne forventes å engasjere seg i behandlingen av ruspolitisk handlingsplan. Jeg tror alle setter pris på den diskusjonen som nå har vært, ikke minst vil jeg takke for møte med næringen der det også ble vist stor interesse fra næringen om å engasjere seg i samarbeid med LL om å finne gode samhandlingsplattformer mht relasjonen mellom alkoholforbruk og målet om å være et familiesamfunn. Vi vil ved neste korsvei minne om at et slikt innspill til ruspolitisk handlingsplan ville være både særdeles konstruktivt og viktig for hvordan type tiltak man kan se for seg i en slik prosess. Da vil også vi i LL bidra tydeligere med vår bestilling av mer aktivitet mht høringsprosessen, folkemøter er svært viktig i slike saker og det ble det dessverre ikke tid til nå. Det som ble avholdt var et møte med ungdomsrådet og det er bra.

 Næringsforeningen ber om at vi eventuelt kunne bruke næringskomiteen som aktør, dette har vi ikke kunnet gjøre nå da, som dere vet, vi akkurat har godkjent mandatet til komiteen og slik først kan ta den i bruk nå. Uansett er ruspolitikk helse og omsorgspolitikk og ikke næringspolitikk pr definisjon. Dog vil skjenkepolitiske elementer være del av de generelle rammebetingelsene for næringslivet og vil kunne diskuteres i den sammenheng, men det er ikke naturlig at næringen utover å delta på høringer/folkemøter/ruspolitikk på overordnet nivå, skal være direkte part i ruspolitiske avgjørelser. MEN: Det som er fint å merke seg, er at næringen, slik vi ønsker oss, allerede ser at komiteen kan være en viktig samhandlingspartner. Det er bra!

Når det er sagt er det ingen tvil om at næringens vilkår er ytterst relevant i denne saken og vi har til overmål satt særlig fokus på dette da vi er opptatt av gode rammevilkår for næring og næringsutvikling her oppe i nord.  Vi vet også at rammevilkår «utenfra» som transport av råvarer, pris på frakt, krav til los på særlig ekspedisjonsfartøy, flytransport og turisttilgjengelighet, tungoljeforbud med mer er utfordrende for våre næringer. Dette setter ytterligere krav på gode lokale rammevilkår, og er slik viktig for alt arbeid som gjøres lokalpolitisk.

Slik ender vi i denne diskusjonen i en klassisk problemstilling som vi kjenner fra hele kommune Norge, mellom hensynet til næring og kollektivet versus hensyn til de som sliter med sitt hverdagsliv og som kanskje ikke har så mange som kan snakke for seg i saker som gjelder samfunnet i stort. Vi vet også at identiteten som robust familiesamfunn ikke for alle oppleves forenelig med den store andelen alkoholserverende steder som har både generelle og utvidete skjenketider.

Det er gjort en nasjonal undersøkelse av hvordan variasjonen i skjenketid samvarierer med omsetningen i utelivsbransjen i 48 norske kommuner i perioden 2000-2010 pluss et utvalg på 220 utesteder. Hovedkonklusjonen er at en reduksjon i skjenketiden på en time reduserer gjennomsnittlig omsetning per skjenkested med mellom 9 og 12 prosent. Så langt jeg kan finne samstemmer dette med en del av de innspill vi har fått fra lokalt næringsliv i anledning denne saken. Ytterligere er det vist til at reduksjon i inntekter også direkte vil kunne ramme arbeidsplasser, innspill det er viktig å ha med seg inn i diskusjonen.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke for innspillene! Det er viktig at vi får en god diskusjon av denne viktige saken og næringen har kommet med mange godt funderte og informative innspill. Jeg regner med at politikerne har fått med seg de innspill som er gitt og jeg vet at det kom mange gode innspill også på AU møtet. Slik sett har engasjementet i lokalsamfunnet gitt fundament til en god diskusjon her i dag som jeg imøteser. Dette viser for øvrig verdien av å skape lokaldemokratiske arenaer for diskusjon og slik sett støtter denne prosessen opp om målet om flere folkemøter, noe jeg tror jeg kan fastslå på vegne av oss politikere at vi vil ha ennå større fokus på fremover.

Saken har fulgt riktig saksgang og jeg ser ikke noen grunn til å sende saken tilbake til AU. Skjenkesakene kommer senere i møtet og jeg imøteser en generell diskusjon i LL innledningsvis før vi går over til behandling av de enkelte skjenkesaker.

Ap foreslo senere i møte, og fikk støtte for at følgende sak skal fremlegges LL fra administrasjonen:

Hvordan skal man intensivere arbeidet med å sette fokus på ansvarlig vertskap slik det fremlegges i ruspolitisk handlingsplan? Vi ber om at det raskt utarbeides et samarbeidsforum for skjenkenæringen, hvor vi også initierer samarbeid med sysselmannen, skjenkekontrollører og UNN for å tilby gode årlige kurstilbud med tema alkohollovgivning, konflikthåndtering med mer.  Herunder også gjennomgang av skjenkereglene til bevilgningshavere (side 16 og side 20 i planen). 

LL ber også om at saken inneholder utredning om kartlegging av rusmiddelsituasjonen i Longyearbyen i løpet av ett år (og ikke kun innen utgangen av planperioden slik det heter i ruspolitisk plan side 14). Dette både for å få mer informasjon om den faktiske situasjonen for de unge (se side 15) og for å skaffe mer kunnskap for å drive et godt forebyggende arbeid i Longyearbyen (side 16). LL ber om en kostnadsramme fra administrasjonen til dette formålet. Dette er viktige tiltak fordi de kan lede til endringer dersom vi finner at det er behov for det. Viser i den anledning til at planen som hovedregel tas opp til vurdering før det tildeles skjenkebevilgninger for en ny 4 års periode. Men planen «kan også tas opp til revisjon når andre forhold gjør det påkrevende». Resultater fra denne undersøkelsen vil kunne gjøre det påkrevende med en revisjon. Det vil vi avgjøre når resultatene fremlegges AU og LL.

Staten, gjennom alkoholloven, pålegger også kommunene å drive kontroll med bevillingene. Slik er det også i Longyearbyen. Hver enkelt salgs- og skjenkebevilling skal kontrolleres minst én gang i året, og samlet skal det utføres tre ganger så mange kontroller som det er bevillinger. Våre skjenketidsbestemmelser tilsier at det skal være minst fire skjenkekontroller årlig. I kontrakten med Securitas heter det at dette skal være pr skjenkested per år. Det vil si fire ganger så mange som minstekravet i alkoholloven.  LL ber om at saken også inneholder spesifisering av bruk av sanksjoner som ruspolitisk virkemiddel inkludert en utredning av prikksystem for å sikre at man får et godt og velfungerende sanksjonssystem. Dette for å sikre at kontrollene får den effekt vi ønsker oss, nemlig et tryggere samfunn hvor ikke mennesker blir mer beruset enn at de kan ta vare på seg selv og sine.