Gratulerer Norge og gratulerer borgere av den nordligste delen av Norges land!



Minister Wedel Jarlsberg signerer Svalbardtraktaten i Paris 9. februar 1920.

I dag, 14. august, feirer vi at Svalbardtraktaten trådte i kraft ved Lov om Svalbard i 1925. Dette gjør vi fordi nettopp denne dagen i 1925 ved en høytidelighet i Longyearbyen (Skjæringa) leste justisminister Paal Berg opp en kunngjøring fra Kongen: "Vi Haakon, Norges Konge gjør vitterlig: I henhold til resolusjon av 7.august 1925, bestemmes at Svalbard (Spitsbergen med tilliggende øyer og Bjørnøya) i dag overtas som en del av kongerike Norge"

Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris allerede 9. februar 1920. Det opprinnelige navnet på traktaten var "Traktaten mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen".

Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, og sikrer samtidig signatarmaktene visse rettigheter. 40 land er registrert som parter til Svalbardtraktaten: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Monaco, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi- Arabia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.

 

 

 

Grunnprinsippene i traktaten, er fremdeles de vi etterlever, og er vel verd å feire også i dag:

1) Svalbard en del av Kongeriket Norge.

2) Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard og skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-,bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår.

3) Skatt, gebyr og avgifter som kreves skal komme Svalbard til gode.

4) Svalbard må ikke benyttes i krigsøyemed.

5) Traktaten pålegger Norge et ansvar for å ta vare på Svalbards naturmiljø.

Statsminister Trygve Bratteli utrykte det slik da vi i 1975 feiret 50 årsjubileet for norsk suverenitet (og åpningen av sivil flyplass) på Svalbard: «I vår tid formes naturlig kravet om at folk som lever på Svalbard såvidt mulig skal ha samme vilkår som i resten av landet vårt. For hverdagens trivsel betyr det mye at det lokale selvstyre bygges videre ut.»

Og vi bygger ennå videre ut vårt lokale selvstyre. I år jobber vi med å endre strukturen slik at vår organisering både "kommunalt" og politisk skal bli ennå lettere tilgjengelig for våre borgere og slik øke medbestemmelsen og deltakelsen her i vårt vakre nord. Vi er en stolt og demokratisk del av vår nasjon.

Svalbard er en internasjonal del av kongerike Norge med viktig lokal norsk-russisk samhandling, internasjonale borgere fra flere enn 44 land, forskning, utdanning, næring, turisme, bergverksdrift/industri, arktisk infrastruktur som det står internasjonal respekt av og en kompetanse dertil, kulturlivet blomstrer og menneskene lever godt her nord!

 

Gratulerer med dagen Norge og gratulerer med dagen til våre borgere her i vår nordligste del av landet!

 

Longyearbyen Lokalstyre lanserer havneutvikling på Svalbard

Strategiske fortrinn i Arktis

Norge er det eneste landet med ferdig utbygd infrastruktur på 78 grader nord – et fenomenalt strategisk fortrinn i et Arktis med massivt internasjonalt fokus. Vi lanserer nå en havnestrategi som skal styrke vår posisjon også inn i fremtiden.

Longyearbyen har potensiale til å bli et kunnskapsmessig og infrastrukturelt nav i Arktis. Vi er allerede et imponerende kunnskapssamfunn, NHO tildeler flere fagbrev på Svalbard enn de gjør i sammenlignbare samfunn. Vi har et stekt forsknings- og utdanningsmiljø som spenner fra grunnskole, VGS til Universitetssenteret på Svalbard. Vi har høy grad av forskningsbaserte utviklingsprosjekter i vårt eksisterende næringsliv, og vi har potensiale til ytterligere fokus på relevant utdanning for nordområdene, eksempelvis gjennom etableringen av forkurs for ingeniører.

Arktis er den regionen i verden som er i størst positiv endring. Flere land har utviklet eller oppdatert sine arktiske strategier, blant andre Canada, USA, EU og Russland. I Ny-Ålesund ser vi etablering av forskningsstasjoner fra Kina, India og Sør Korea. Og vi ser interessen fra hele verden intensivere.

Vi imøtekommer denne interessen med en storslått havnestrategi med 15 års forretningsplan og 50 års strategisk plan. Første workshop arrangerer vi i dag og i morgen i Longyearbyen!

Marin aktivitet i nord

Nordområdemeldingen, Meld. St 7 (2011-2012) slo fast at regjeringen vil legge til rette for sikker sjøtransport og maritim næringsvirksomhet i nord. Maritim nærings verdiskapning er i dag på nesten 150 milliarder kroner og den sysselsetter rundt 100 000 arbeidstakere. Delelinjen i Barentshavet og klimaendring gjør at både marine ressurser, olje og gass, mineralressurser med påfølgende aktivitet vil øke. Med andre ord et markant utviklingspotensiale for Svalbard og Norge.

Med muligheter kommer også utfordringer: Samfunnssikkerhet, søk og beredskap er en utfordring som vi møter med internasjonalt samarbeid.

 

Norge er ledende innen internasjonale samarbeidsfora om Norden, innenfor Barentssamarbeidet og ikke minst i Arktisk råd som har initiert avtaler om samarbeid om redning og søk til havs i Arktis mellom Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA, samt oljevernberedskap.

 I tillegg tilsier Havrettskonvensjonen at kyststater skal samarbeide blant annet om å etablere, drive og opprettholde en tilfredsstillende og effektiv søk- og redningstjeneste.

Vi står ovenfor store utfordringer i Arktis og vi har et nasjonalt fortrinn i Longyearbyen. Vi har samfunnet, og vi har erfaring med de særlige forutsetninger og forhold som preger søk og redning i Arktis. Vi har kunnskapsinstitusjoner som har utviklet en særlig kompetanse på arktiske forhold mht is-prosesser, teknologi og logistikk. Dette har sikret solid drift og potensiale i havnen så langt og skal prege vår satsing for fremtidens havn.

Turisme og cruisetrafikk

Antallet gjestedøgn per år i Longyearbyen har økt kraftig siden 90 tallet når turisme ble satsningsområde. Svalbard er blant de mest besøkte områdene i Arktis. Gode flyforbindelser, tilrettelagte tilbud og isfri adkomst sommerstid sikrer aktiviteten.

Også cruisetrafikken øker. Antallet cruisepassasjerer på oversjøiske cruiseskip er doblet de siste 10 årene og utgjør nå om lag halvparten av besøkende turister til Svalbard. Oversjøiske cruiseskip har få anløp til Svalbard, som oftest kun til Longyearbyen, Ny-Ålesund og Magdalenefjorden. Skipene har blitt større (fra 200 til over 3 000 passasjerer). Longyearbyen havn var den største snuhavnen i Norge i 2012.

Også trafikken med ekspedisjonsfartøy rundt Svalbard har økt. Ekspedisjonscruisene starter og slutter i Longyearbyen og  har opptil 300 passasjerer.

 

Hvorfor satse på infrastruktur på Svalbard?

Historien om Svalbard er industrihistorie. På Svalbard har næringsaktivitet og forvaltning/vern levd side om side  - og vil fortsette å gjøre det. Norge viser vei med strenge miljøkrav i nye og fremtidsrettede næringer!

I kjølvannet av infrastrukturinvestering har det alltid fulgt aktivitet : Gruvene bygde samfunn. Flyplass ga grunnlag for reiseliv. Fiberkabel ga grunnlag for Satelittrelatert næringsliv (på Svalbard finner vi blant annet verdens største bakkestasjon for nedlasting av satelittdata). Hoteller gav grunnlag for lokalt basert reiseliv.

Havn ga grunnlag for maritimt relatert næringsliv - og skal gjøre det også inn i en spennende fremtid!

 

200 millioner i NTPen
Vi har jobbet lenge og intenst med å presentere både behov for- og den potensielle verdien av havneutvikling i Longyearbyen, og som min oldemor har lært meg er hardt arbeid den største lykken. I dette tilfellet hadde hun (også) helt rett, og det var en stor dag for Longyarbyen da det ble satt av inntill 200 millioner i NTPen:

I St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard er det beskrevet at et isfritt polhav sommerstid, vil kunne føre til helt nye ruter for den internasjonale skipsfarten mellom øst og vest. I lys av en større kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet, vil Longyearbyen måtte påregne å få økt betydning som base for rednings- og forurensingsberedskap, og som base for tilbud av maritime tjenester. I den sammenheng vil eksisterende kunnskap og kompetanse om arktisk teknologi og logistikk som finnes i ulike miljøer i Longyearbyen, kunne være en ressurs som kan videreutvikles. En økende maritim aktivitet i området vil også stille krav til en styrking av rednings- og beredskapsarbeidet på øygruppen og i tilstøtende havområder ...

På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av inntil 200 mill. kr i statlige midler i planperioden til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. 
 

I dag og i morgen har vi et spennende og kompetent panel av lokale, regionale og nasjonale aktører sammenb med oss her i Longyearbyen for å jobbe med strategisk havneplan. Det gledes!

Fakta

Longyearbyen håndterte i 2012 blant annet :

·         180  anløp ekspedisjonsskip – bytter 10 000 passasjerer

·         35 anløp oversjøiske cruiseskip – anløper med ca 37 000 passasjerer

·         27 charterflyankomster (5800 passasjerer, Longyearbyen ble med dette Norges største snuhavn for passasjerskip)

·         Ca 500 ordinære passasjerflyankomster (med to internasjonale flyselskap)

·         Ca 30  Nordpolflighter (Antonov 12, 42)

·         Fly daglig til Svea og minst to ganger i uken Ny-Ålesund

·         Kystvakten er aktiv i havnen, vi har høy beredskap med nylig innført lostjeneste og SAR base

·         Grønland (40 fly i 2012, i tillegg til redningsaksjon med helikopter, samt fraktbåter fra Longyearbyen havn)              

 

 

Christin Kristoffersen: "havneutvikling er vårt beste redskap for å sikre våre strategiske fortrinn i nord, både lokalt, regionalt og nasjonalt.”

 

Noen tanker ved årets slutt

 

Kjære innbyggere

Vi har avsluttet en viktig og krevende prosess med å få i havn et ansvarlig budsjett for 2013 innenfor rammen fra staten på 146 063 millioner. Først og fremst ser vi i år klare endringer i utgangspunkt grunnet administrasjonsutvalget (AU) og LL sine drøftinger rundt vår stramme økonomi og ikke minst SNU prosjektet som er satt i gang: Styrene i foretakene (Kultur og fritid, Oppvekst og Bydrift) leverte mye strammere søknad om tilskudd for 2013 og har slik vist at de deler det ansvaret vi står ovenfor. I tillegg til dette har AU gjort endringer som ytterligere strammer budsjettene i 2013 både i foretakene og i LL som sådan.

Samtidig har vi ansvar for tilstrekkelig kvalitet og bredde i tjenester, akseptable rammevilkår for næringslivet og ikke minst en brukerfinansiering som våre innbyggere kan klare.

 

Utfordringer og muligheter hånd i hånd.

 

Pris og lønnsindeksen øker prisene her nord som i resten av landet. Vi ser ennå få lokale effekter av finanskrisen i Europa, men vi må likevel ikke bortse fra den. Velferdstilbudene er mange, men de er også viktige da vi ikke har alternativ til det vi skaper selv. Arktisk infrastruktur koster fremdeles skjorta og en gledelig økning i barneantall krever fokus slik at vi sikrer fremtiden også for de unge.

 

I 2012 satte vi opp en paviljong til SFO og første klassetrinn som økte læringsareal/klasserom. Vi startet året med å åpne ny barnehageavdeling og har slik sikret at full barnehagedekning også i 2013. I tillegg har vi bygd verdens første arktiske klatretårn og slik sikret ytterligere bredde i utendørstilbudet til barna.  Dette er positivt for våre unge, deres foreldre og næringslivet som er avhengig av et stabilt samfunn og velferdsgoder.

 

 

Vi fikk også på plass en ny kullavtale i 2012 som sikrer kull-leveranser til 2025, og en ny prisavtale som gjelder til 2018. Kullprisen for 2013 og lønn og prisstigning gir en økning på 10 øre pr KWh for strømmen i 2013. Men blant annet basert på innspill fra næringslivet til vår nye næringskomite har AU og LL begrenset økningen utover 10 øre, da vi ser at næringslivet spesielt og brukere generelt opplever prisnivået utfordrende. Det var også innspill fra næringslivet som gjorde at vi begrenset ytterligere økning på veigebyr for lastebil som var presentert i 2012. Veigebyret forblir dermed på 2012-nivå også i 2013.

Svalbardbudsjettet viser at også statlige myndigheter er klar over utfordringene ved drift og vedlikehold av infrastruktur i Arktis som de beskriver som «spesielt krevjande». Det stemmer. Når det gjelder vedlikehold og etterslep ser vi nå gjennom ny forvaltningsrevisjonsrapport at vi har tilfredsstillende planleggings- og styringssystem for forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom. Dette er gode nyheter for trygg forvaltning også av etterslep. Gjennom våre systemer vet vi når vi må sette inn tiltak for å sikre at etterslep ikke går ut over sikkerheten i samfunnet, noe vi også har gjort når vi prioriterer å sikre fundamentene i en del boliger i 2013. Samtidig har vi noen områder der etterslepet er markant, men ikke medfører samfunnsmessigrisiko. 

I søknad til Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i fjor, var vi tydelig på at vi mener det er grenser for hvor langt vi kan brukerfinansiere arktisk infrastruktur. Det tydeliggjør vi i dette budsjettet da vi ikke lar våre innbyggere dekke kostnaden det vil medføre å sikre brofundamentene våre, som følgelig utsettes. Alternativet kunne være å sikre brofundamentene innenfor dagens rammer, men det vil gå ut over andre velferdsgoder samfunnet trenger. Vi ønsker med andre ord kontroll og balanse mellom en utfordrende infrastruktur og omsorg for samfunn og innbyggere vedrørende vedlikehold. Vi har utvist ansvar og samtidig viser vi at vi nærmer oss en øvre grense for brukerfinansiering. Søknaden tilJD i fjor (og i år), sammen med budsjettet for 2013 viser hvor vi mener denne grensen går.  

 

En annen prioritering i 2013 er oppvekstsektoren, som med noe strammere rammer likevel ikke fordrer kutt i tilbud. I tillegg til lokal prioritering vet vi at store variasjoner i barneantall gir behov for en økonomisk «buffer» for å sikre at skole og barnehagetilbudet ikke vil lide ved plutselige endringer, dette har vi også bragt frem for JD i årets søknad.

 

I Longyearbyen er kultur viktig som alternativ til helse og omsorg da vi ikke er et livsløpsamfunn. Vi gav en ny stilling innenfor kultursektoren i 2012 og ser at denne stillingen har sikret tilgangen til scene og øvingsarena for alle våre frivillige lag og foreninger innenfor vårt brede kulturliv. Kultur har snevrere rammer, men vil være i stand til å holde et solid nivå også i 2013.

I 2012 har vi hatt besøk av Kulturminister Anniken Huitfelt, samt statsekretær Kirsti Stenseng, som fikk presentert planene for Gruve 3 museet og opplevelsessenteret. De fikk også se vårt godt besøkte bibliotek som vi ønsker å flytte til Næringsbygget for å ytterligere tilby samlet sørvis og tilgjengelighet for innbyggerne i Longyearbyen. 
 
 

 
 
Vi har også feiret 10-års jubileum sammen med Riksantikvaren som feiret sitt 100 års jubileum. Riksantikvaren støtter opp om våre planer for Gruve 3 museum da det er viktig for Svalbards identitet, norges industrihistorie, i tillegg til et viktig helårstilskudd for turistnæringen her nord. 10 årsjubileet gav oss også en flott mulighet til å dykke inn i våre egen historie, få besøk av tidligere lokalstyreledere, feire vårt internasjonale samfunn og lage en folkefest til våre innbyggere.

I 2012 har vi fått til en styrking av helsesøster og psykologtilbud i Longyearbyen. Vi har også gledelig fått til Friskliv Longyearbyen, et samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge avdeling Longyearbyen sykehus og LL. Prosjektet gir tilbud til personer som ønsker hjelp til en friskere livsstil.

Vi startet i 2012 en prosess for å vurdere bredde og kvaliteten i lovpålagte og ikke lovpålagte tjenestetilbud i Longyearbyen (SNU). Prosessen er i gang og vi ser noen resultater allerede, eksempelvis strammere budsjettsøknader, og at vi nå finansierer SFO bedre i forhold til andre kommuner ved å øke prisene til et mer kostnadsrelevant nivå, dog fremdeles lavere enn fastlandet. Vi vil jobbe videre med SNU i løpet av 2013 med fokus på økonomi, kvalitet, bredde og omfang av tjenester og modell for styring.

Av et budsjett på 146 millioner, reises det for 3,7 i 2013. Vi drifter et samfunn på Svalbard, et samfunn svært avhengig av sentral samhandling og langt fra fastlandet. Overordnet ønsker vi lavere turnover i LL, kompetanseutvikling er med å sikre dette.  Kompetanse er også nødvendig for samfunnssikkerhet og kvalitet i tilbudene våre på alle nivå i organisasjonen, fra E-verk til barnehage. Dette fordrer at man reiser og betaler kursavgift når det er nødvendig. Vi skal selvfølgelig vurdere at de reiser og kurs som foretas har relevans for lokalsamfunnet. Samtidig må vi akseptere at å drifte et samfunn langt fra fastlandet krever sitt, inkludert reising. 

Fremtiden vår avhenger av velferd, tilstrekkelige rammevilkår til- og god forvaltning av tjenester, næring på alle nivå, avklaring av store spørsmål som fremtidig energitilgang og rammevilkår for vårt samfunn.

 
Jeg vil også benytte anledningen til å takke Fruene, Kullungen barnehage, Store Norske og SAS Ground Handling for å ha tatt imot meg som arbeidstaker relatert til Lokalstyrelederens Arbeidsdag hvor jeg jobber i en bedrift her i Longyearbyen hver 6. uke som del i at både jeg, det politiske nivå og våre innbyggere skal bli bedre kjent med de arbeidsplassene vi har her på toppen av verden. Det har vært en stor glede og viktig å bli kjent med arbeidsplassene og de ansatte. Viktig å få innbyggernes perspektiv og syn på samfunnet på deres egen arena. Det er jeg glad for og vil fortsette i 2013.

 

 
 

Vi går inn i et spennende 2013. Kull vil bli et tema nå som Store Norske forbereder neste trinn i utviklingen i Svea/Lunckefjell. Vi står ovenfor store avgjørelser mht renseverk og energiverk og vil få ferdigstilt forventet levetid på energiverket i løpet av våren 2013. Vi vil også sette i gang med en næringsanalyse som er på høy tid da forrige ble gjort i 1989 og resulterte i St. meld. 50 Næringstiltak for Svalbard. Vi mener det er tid for nye næringstiltak.

Vi har et konstruktivt og positivt næringsliv med oss i dette viktige arbeidet, og vi har satt ned Næringskomite i LL som jobber med dette. Allerede har vi hatt undersøkelse om rammevilkår, foredrag og næringsmøter med statssekretærer fra alle dept på Stortinget, vi har hatt møter med St.t næringskomite og vi har skrevet høring om Øst Svalbard. Vi gleder oss til å fortsette denne viktige samhandlingen med næringslivet i 2013, og vi ser frem til samhandling med sentrale aktører både myndigheter og næringsaktører.

 

Sammen for en solid, bærekraftig og sunn fremtid i nord!

 

Vi må stille oss en del viktige spørsmål i spennet mellom økonomi og samfunn i Longyearbyen, noen av disse er:

• Hva betyr kultur for turnover, samfunn og næringsliv?

• Hva betyr kvalitet i skole og barnehage for vårt robuste familiesamfunn?

• Hva betyr kvalitet i teknisk infrastruktur for opplevelsen av å leve i et trygt samfunn?

• Hvordan få til flere partnerarbeidsplasser i Longyearbyen?

• Hvordan ivareta behovet for økt velferd hos våre innbyggere, og behovene til næringslivet uten å risikere økning i skatt?
 
• Hvordan ytterligere sikre Longyeabyen plass som kunnskapsmessig nav i- og for Nordområdene?
 
• Hva vil en ny Barentsstrategi bety for oss?
 
• Hvordan sikre at det internasjonale fokuset på nordområdene, inkludert sikkerhet- og beredskapsfokus skal finne sin plattform her i byen vår?
 
• Og mange, mange fler, det som er sikkert er at sammen tenker vi bedre!

Med dette takker jeg Longyearbyens politikere for utmerket innsats i 2012. Jeg takker også hver og en av Longyearbyens befolkning for et spennende og viktig år og gleder meg til å dele 2013 med dere alle sammen.

 

God Jul og et riktig godt nytt år!

Mens vi venter på mineralstrategien

Mens vi venter på mineralstrategien

 

 

Den nye mineralloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, forbedret rammevilkårene og forutsigbarheten for mineralnæringen. Som en oppfølging utarbeider Nærings- og handelsdepartementet nå en mineralstrategi. Mens vi venter diskuterer vi Nord-Norge sin rolle og posisjon i mineralfremtiden.

Mer enn 80 % av alle materialene vi bruker kommer fra mineraler. Uten mineralproduksjon stopper simpelthen vår sivilisasjon opp. Europa forbruker 20 % av verdens malm og mineraler men produserer bare 3-4 prosent.

Samtidig vet vi at Barentsregionen har Europas rikeste tilganger på mineralressurser. Dette plasserer igjen nordområdene i sentrum. Våre naboer i øst har fokus på utviklingen. Professor i Malmgeologi ved Luleå tekniske universitet Pär Weihed, er klar på at «De nordliga områdena i Norge, Sverige, Finland och nordvästra Ryssland är i en klass för sig på den europeiska kontinenten när det gäller mineral- och metallresurser. Det ger regionen en väldig potential när efterfrågan ökar globalt, från t ex Kina".

Den norske grunnen skjuler mineralske verdier for 1.500 milliarder kroner. En svimlende sum. Til sammenligning er det i statsbudsjettet for 2012 lagt opp til å bruke i overkant av 120 milliarder oljekroner som tilsvarer om lag 10 prosent av de samlede offentlige utgiftene i 2012. Det betyr at mineraler kan være med på å sikre Norge nødvendige inntekter for å klare velferdsstatens utfordringer i fremtiden.

I praksis betyr dette muligheter. Både regjering og lokalsamfunnene hvor mineralene befinner seg står overfor store muligheter. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har fått økt sine bevilgninger til kartlegging av ressurser de neste årene og har startet en storsatsning på kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge for 100 millioner kroner.

Vi bor i et land som for tiden har store inntekter som følge av olje- og gassindustrien, men det er hevet over enhver tvil at fremtidens Norge trenger mer enn olje og gass og som vi vet, det er i gode tider at vi mobiliserer best for fremtiden.

Kompetanse

En voksende mineralnæring i nord vil få betydning for næringspolitikk, sysselsetting og kompetansebehov og fordrer en bredere verdiskaping- og kapitalbase enn landsdelen vår har i dag. Fremtiden i næringen handler i like stor grad om innovasjon, forskning og utdanning.

Mineralproduksjon er kunnskapsintensiv høyteknologi som krever kunnskap i geologi og mineralogi. I dag er Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU eneste tilbyder av relevant høyere utdanning i Norge. Det er utmerket at det finns kompetanse å spille på, men satsing på forskning, innovasjon og utdanning innenfor feltet må også gjøres i nord.

Vi vet at i de tre nordligste fylkene er andel utdanning hos befolkningen med bekymringsfullt lav. Mellom 35 og 40 % av befolkningen har kun grunnskoleutdanning (Kilde: Folkehelseinstituttet). Bekymringen tiltar når dataene i tillegg viser at det i Nordland og Finnmark kun er 3.5 % av befolkningen som besitter høyere utdanning fra universitet eller høgskole (Statistisk Sentralbyrå). Det er viktig at vi både gir muligheter og skaper optimisme for unge slik at vi selv kan bidra til å endre dette gapet i utviklingen.

Mineralnæringen er en slik mulighet.

Kommunenes Sentralforbund i Nord-Norge poengterer at «en av Nord-Norges største utfordringer vil være å sikre nødvendig kompetanse for fremtida.» De poengterer også at vi må legge til rette for relevant utdanning samt motivere unge til å velge relevant utdanning for positiv utvikling av landsdelen. Vi vet at både Høyskolen i Narvik, Universitetet i Tromsø og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) jobber med utdanningstilbud relevant for næringen. Det er svært viktig og gledelig.

UNIS har fått penger til å opprette et professorat i malm- og ressursgeologi. Nylig inngikk også Høyskolen i Narvik, Longyearbyen lokalstyre, ingeniørorganisasjonen NITO, Store Norske kullkompani (SNSK) og Leonard Nilsen og sønner (LNS) et historisk samarbeid: Opprettelsen at et forkurs i gruveingeniørstudie på Svalbard. Det viser vei for økt samarbeid på tvers for å sikre utdanning og kompetanse i nord.

Mineralutvikling er både et kompetansefelt og et praksisfelt. I våre tre nordlige fylker samt Svalbard ble det i 2011 utført 2074 årsverk innenfor mineralnæringen. Store Norske Spitsbergen kullkompani er Norges eneste (norskeide) kullgruve med 420 ansatte, Rana Gruber i Nordland har 200 ansatte og produserte i underkant av 1 mill tonn jernmalmkonsentrater i 2011. Faktisk i en radius på 250 km fra Høyskolen i Narvik alene fanger vi inn gruvene Kiruna, kvartsuttaket i Drag, dolomittuttaket på Hekkelstrand i Ballangen, grafittverket på Skaland, dolomitt utakene i Løgavlen og på Hammerfall, Norcems kalksteinuttak i Kjøpsvik og pukkverkene blant annet i, Narvik (Rombak), Fauske, Lødingen og Bjarkøy for å nevne noen. En stor bredde i mineral- og bergaktivitet og ingeniører er en forutsetning for å hente ut mineralene.  Legger vi tilsvarende radius rundt Universitetet i Tromsø og UNIS på Svalbard får vi ennå flere potensielle praksisfelt med stor relevans for både høyere utdanning og fagutdanning på feltet.

Høyskolen i Narvik, UiT og UNIS kan sammen klare det Norge ikke har klart hittil: Å rekruttere norske, svenske og grønlandske studenter til sivilingeniør- og ingeniørstudier for berg- og mineralindustrien.

I tillegg til høyere utdanning må vi legge til rette for at lokal arbeidskraft på steder hvor berg- og mineralindustrien utvikles kan utdannes til bla maskinoperatører og prosessoperatører med fagbrev. Store Norske på Svalbard er kjent for sin høye kompetanse mht fagbrev hos sine ansatte, det er svært positivt. Samarbeid med næringslivet kan sikre lokal relasjon mellom utdanning og arbeidsliv via praksisplasser, samt kunnskapsutvikling gjennom kulturoverføring og yrkesidentitet. Vi må også ta i bruk de kunnskapsarenaer våre mange gruver og bergverk i Nord Norge faktisk allerede er.

Slik kan vi sikre kompetanse i nord, videreutvikling av eksisterende kunnskap og relevant utdanning for våre unge i egen landsdel.

Rammevilkår

I tråd med Regjeringens holdning i "Nye byggesteiner i nord" og LO, er det vår mening at eierskapet må baseres i nord og at regionen og aktørene i landsdelen vår må både ville og kunne satse. Både LO og andre aktører har snakket om et «Statoil på land» eller andre muligheter for å danne et nordnorsk gruveselskap med privat og offentlig kapital. Dette kan være et relevant sted å vurdere både juridisk rammeverk og annen utviklingsrelevant kunnskap, men det gjenstår å se hvorvidt dette vil være den beste løsningen i nord. Det vi er opptatt av er at vi sammen finner måter å bidra til å skape en nasjonal aktør som kan ta opp konkurransen med de multinasjonale mineralselskapene. Innføring av en pre-kvalifiseringsordning for å få tilgang til undersøkelsesrettigheter kan være en mulighet. Prekvalifisering kan bruks for å sikre selskap med lokal tilknytning og kompetanse reell deltakelse.

Det neste vi vet er at investeringskapital er en utfordring, og vi vet at den utfordringen ikke svekkes av det globale markedet vi skal konkurrere i. Dette fordrer at vi vurderer skatteincentiver for prospektering etter georessurser på land tilsvarende den vi kjenner til for oljesektoren.

Problemstillinger rundt deponering av avgangsmasse fra bergindustrien er satt på dagsorden etter gjenoppstarten av Sydvaranger gruver og viser behov for avklaring av rammevilkår også lokalt og regionalt. Vi ser også at plan- og bygningsloven kan fordre en del utfordringer for en kommende mineralsektor. En felles innfallsport til lokale og regionale løsninger kan være å vurdere Direktoratet for Mineraler sine ressurser og myndighet jamfør felles forvaltning av nasjonale mineralske ressurser, inklusive en gjennomgang av forholdet til plan og bygningsloven.

Vi kan utføre mineralproduksjon riktig i forhold til miljø og omgivelser, altså bærekraftig forvaltning og produksjon. Dette kan sikres ved å etablere tilskudd til utvikling av miljøvennlige alternativer og forretningsmodeller, redusere skatt ved miljøtiltak og sikre tilbakeføring etter natur-inngrep. Relevante FoU prosjekter og ikke minst samarbeid med våre forskningsinstitusjoner vil sikre kompetanse og faglighet både i risikovurderinger og med hensyn til tilbakeføring etter inngrep.

Det finns utfordringer i tillegg til verdier i mørket under bakken. Både når det gjelder eierskap, kunnskap om uthenting, kompetansebehov, og ikke minst når det gjelder miljø. Men det betyr ikke at mineralnæringen i Norge skal ligge i dvale.

Vi behøver en nasjonal debatt ledet fra Nord-Norge, for dette er en næring som kan få like stor betydning for landet som oljen og større verdi for Nord-Norge enn oljen. Vi i Troms og Svalbard Ap jobber aktivt med denne saken for nord, i nord!

Lokalstyrelederens arbeidsdag

 

 

Mandag 3. september hadde jeg min arbeidsdag i Gruve 7.

Både Svalbardmeldingene, Nordområdemeldingene og nå sist Svalbardbudsjettet, viser alle til at det er et mål for regjeringen å videreføre kulldrift på Svalbard. NIBR undersøkelsen fra 2009 viser at i Longyearbyen som lokalsamfunn hvilr 40 – 50 % av samfunnet i Longyearbyen direkte eller indirekte på hjørnesteinsbedriften Store Norske sin aktivitet på øygruppen. Dette er viktig struktur i Longyearbyen, og for meg er det viktig å bli kjent med vårt arbeidsmarked og vår samfunnsstruktur innenfra.

Jeg lærte først at man må «få snurren ut av underbuksa» tidlig når man skal jobbe i gruva :-)

Min dag startet kl. 06:05 med henting hjemme av dagstiger Kjell Harry. Sammen startet vi med daglige gjøremål i Gruve 7 og kaffekoking til resten av gjengen kom på jobb. Morgenkaffe med småprat og planlegging av dagen sto på agendaen når arbeiderne kom på jobb til ferdig kaffe ala Kjell Harry.

Morgenen besto av dagstiger-oppgaver og omvisning i daganlegget før turen gikk videre inn på stuff med gruvesjef Håvard. Her sto både dagens drift og fremtidige driftsområder på programmet. Mens de politiske diskusjonene pågikk fulgte jeg kullets reise ut fra stuff og til energiverket i Longyearbyen. Jeg fikk lære mye om kullstørrelse, kullmarked og kostnadsnivå ved investering i nytt utstyr og maskineri til gruva. Jeg fikk treffe alle arbeiderne ved sine stasjoner i gruva og fikk sett hvordan de utfører de ulike oppgavene. Transport turen av kullet ned fjellet og ut dalen gikk med sjåfør Jørn stødig bak rattet, vi leverte kull ved vårt eget energiverk som bruker ca 25 000 tonn kull pr år. Det utgjør nesten 30 % av kullet som tas ut i gruve 7,i sum ca 75 000 tonn pr år.

 

 

Arbeiderne i gruve 7 jobber i motsetning til i Svea og kommende Lunckefjell, ordinære arbeidsdager og arbeidsuker. Skiftene starter ca 07.00 og varer til ca 15.00. Det kreves en gruppe på 5 mann for å holde operasjonen funksjonell og trygg inne i stuffen, så kommer ledelse, dagstiger, transport, vedlikehold og renhold i tillegg. Man tar ut ca 360 tonn kull per arbeidsdag i gruve 7. 

Jeg fikk bli kjent med hele produksjonskjeden og fikk diskutere kulldrift med de som kjenner den fra innsiden, på deres hjemmebane. Det kreves også mange og kontinuerlige reparasjoner for å sikre driften operasjonelt og for mannskapet, jeg fikk også treffe ingeniørene og teknikerne som står for drift og vedlikehold.

Denne arbeidsstokken representerer en uvurderlig kompetanse som er viktig for Longyearbyen og Norge som medarbeidere i det eneste norsk eide kullgruveselskapet.

Jeg må si jeg ble imponert over det arbeidet som utføres, ikke minst var det en stor glede å være i gruve 7 på dagen 4 år (!) etter siste arbeidsuhell. Dette forteller mye om kompetanse og grundighet i arbeidet som utføres, gruvearbeidere er i hverandres omsorg og tar godt vare på hverandre i sin arbeidshverdag.

 

 

Verdien av kullnæringen på Svalbard er stor, og utgjør en stor del av den samlede kompetanse som besittes i Longyearbyen i dag. Denne er ytterst relevant for å kunne videreutvikle samfunnet i konstruktiv retning. Her viser jeg også til Nordområdeutvalgets uttalelse om betydningen av å opprettholde den samlede arktiske kompetanse som utgangspunkt for en vellykket utvikling fremover. Kunnskapsdepartementet har poengtert at de i oppfølging av St.meld. nr. 44 (2008-2009 Utdanningslinja) har som mål blant annet å «se det lokale, det regionale og det nasjonale nivået i sammenheng». I regional sammenheng er kunnskapen Store Norske og relevante samhandlingspartnere besitter, viktig både for Svalbard og for de nordligste fylkene.

I følge nye byggesteiner i nord, har regjeringen som målsetting og «bidra til å utvikle den mineralbaserte næringsvirksomheten i nord». Store Norske er i dag det største norskeide selskapet med kompetanse innenfor bergindustri og er solid som kunnskapsaktør med sitt fokus på utdanning og fagbrev blant arbeiderne. Nå har vi også fått til en intensjonsavtale om forkurs for ingeniørutdanning som også vil være svært relevant i forhold til ivaretagelsen av den kompetansen som jeg fikk se i gruve 7 og som Store Norske står for i både Longyearbyen, regionalt i nord og for Norge.

Det var en intens og interessant arbeidsdag, jeg lærte mye og reiste hjem særdeles imponert. De som står for renholdet fikk mer og gjøre da også en gjest sine arbeidsklær kom til vask, men også denne jobben gjøres nøye og alt er klart for de ansatte hver dag når de skal inn i sin mørke, men som de fortalte meg, særdeles givende arbeidsdag.

Aldri har jeg vel vært så stolt av grått hår som når jeg vendte hjem den ettermiddagen.  

 

Historisk avtale om forkurs i ingeniørstudie signert i Longyearbyen 13.9.2012

 

 

Her er min tale for dagen

 

I dag skal en historisk avtale om forkurs for ingeniørstudiet signeres og viser vei for en ny type utdanning og en ny type kunnskapsfokus her nord. Dette er første gang at en fagforening, en utdanningsinstitusjon, en anleggsentreprenør, et gruveselskap og et lokalstyre går sammen om et utdanningsløp som både sikrer kompetansen i vårt loklalsamfunn og tar tak i at samfunnet mangler ingeniører.

 

I dag står lokalstyret her sammen med Høyskolen i Narvik, NITO, Store Norske og LNS: Dere gjør dagen i dag mulig.

Jeg vil starte med å takke inderlig for et uvurderlig samarbeid med dere alle, og Olav Soleng som initiativtaker, det er også fantastisk å se at våre viktige aktører Store Norske og LNS jobber sammen for felles mål.

Den uvurderlige lokale og nasjonale gruvehistorien skapt her i gruve 3, vårt kommende gruvemuseum, møter i dag fremtiden for Longyearbyen.

Kunnskap er navet i nord og Longyearbyen med sin unike arktiske infrastruktur er et sentrum for arktisk kompetanse for oss selv, for Norge og internasjonalt på samme måte som vi her i Longyearbyen og i Ny Ålesund er et sentrum for arktisk forskning og vitenskap. 

Det er viktig for lokalsamfunnsutviklingen mht:

·    Næringsutvikling

·    Kompetanseheving (vi må bla huske at Store Norske er det eneste norskeide gruveselskapet vi har og at kompetanseutvikling her og i tilknyttede næringer er kompetanseutvikling for hele mineralsatsningen i Nord)

·    Det gir ennå tydeligere fokus på etablering av partner-arbeidsplasser og kompetansearbeidsplasser her i nord.

·    Og samtidig kan Longyearbyen slik tilby utdanning relevant også for Nord Norge!
 

Dette er altså konkretisering av en kunnskaps-byggestein i nord, og det er godt å bygge i nord!

Til Stortingets næringskomite vil jeg si at det er glede å ha dere her. Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene fremover og det har vi blant annet dere å takke for. Vi er takknemlig for at våre lokale og regionale aktiviteter har et så solid rammeverk å strekke seg etter, som nordområdepolitikken er! Og vi takker for at dere tar dere tid til å overvære en så viktig dag for Longyearbyen og kunnskap i nord!

 

Andre taler for dagen ble holdt av:

 

Direktøren for Store Norske, Per Andersson
Direktøren i LNS, Ann Pedersen
Rektor ved Høyskolen i Narvik Arne Erik Holdø

Marit Stykket, president i NITO

Til sist holdt leder for Stortingets næringskomite Terje Aasland tale på vegne av næringskomiteen.

 

 

 

Pressemelding fra Longyearbyen lokalstyre, Høgskolen i Narvik, Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS, LNS Spitsbergen AS, NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon.

Historisk avtale om ingeniørforkurs på Svalbard

13. september skriver fem viktige aktører under på en avtale som gjennom opprettelsen av et forkurs for ingeniørutdanning på Svalbard. Ingeniørutdanning i Longyearbyen vil bidra til å utvikle et nytt og viktig nivå av kompetanseutvikling og kunnskapsfokus i nordområdene. Longyearbyen vil samtidig styrke sin posisjon som infrastruktur- og logistisk kunnskap-nav i nord i samarbeid med viktige nasjonale aktører.

 

-Dette er en historisk avtale som er i tråd med Longyearbyen som et sentrum for arktisk kompetanse og det er viktig for lokalsamfunnsutviklingen mht arbeidsplasser, samtidig kan Longyearbyen slik tilby utdanning relevant også for Nord Norge, sier Christin Kristoffersen, lokalstyreleder i Longyearbyen.

-Aktørene er opptatt av den kompetanseutfordringen som mineralnæringa står overfor og vi ser det som viktig at Svalbard får et utdanningstilbud som kan føre til at flere velger å bli ingeniør, sier Marit Stykket, president i NITO.

-Store Norske vil satse på forskjellige tiltak som kan bidra både til økt kompetanse i selskapet og som kan gjøre det enda mer attraktivt for både ansatte i selskapet og deres ledsagere å bo på Svalbard, sier Per Andersson i Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Aktørene understreker initiativet som fremtidsrettet og spennende for en videre utvikling av samfunnet i Longyearbyen.

Historisk

Dette er første gang at en fagforening, en utdanningsinstitusjon, en anleggsentreprenør, et gruveselskap og et lokalstyre går sammen om et utdanningsløp som både sikrer et samfunn og tar tak i at samfunnet mangler ingeniører, særlig innen mineralnæring. Stortingets Næringskomité vil være tilstede under signeringsseremonien som finner sted i Gruve 3, kl. 11.15-12.00 13. september.

Nordområdene

Forkurset må sees i et større perspektiv relatert til Regjeringens varslede strategi for mineralnæringa i Norge. Nordområdene er særlig viktig i denne satsinga fordi mange av mineralressursene finnes i nord. Det at man utvikler lokale og regionale satsninger for fremtiden, med nasjonale aktører, er veien å gå inn i fremtiden. Svalbard, Nord-Norge og Norge trenger flere ingeniører, og hva er vel bedre enn å utdanne dem med arktisk spesialkompetanse allerede fra starten.

Utviklingen av mineralnæring i Norge er ikke på høye med mineraldrift i naboland som Sverige og Finland.

Sted: Gruve 3 i Longyearbyen, 13. september kl. 11.15-12.00

 

Aktørene som skriver under avtalen er Longyearbyen lokalstyre, Høgskolen i Narvik, Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS, LNS Spitsbergen AS, NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon.

Om forkurset
Høgskolen i Narvik organiserer kurset. Tilbudet kan både gi generell studiekompetanse for noen og fordypning i realfag for andre. Studiet er åpent for både sysselsatte på Svalbard, deres ledsagere og for andre som måtte ønske å komme til Longyearbyen for å ta forkurs. Kurset starter opp i 2013.

 

Fakta i saken:

• Norges Geologiske undersøkelser (NGU) mener det ligger mineralverdier til 1500 milliarder under føttene våre.
• Mineralproduksjon i Norge er større enn skogproduksjon og ligger på rundt 11 milliarder.
• I Norge sett under ett, har det det siste året vært en sterk vekst av kompetanseintensive arbeidsplasser i privat sektor, men Nord-Norge har vesentlig mindre tilvekst enn andre regioner. Fremtiden vil kreve et sterkere fokus på kunnskapsutvikling i nord. Vi må skape morgendagens teknologiske og kunnskapsmessige arbeidsplasser også i nord.
• NITO tatt til orde for at gruvedrift bør få tilført kapital gjennom for eksempel Innovasjon Norge og at kommunene får tilgang til inntekter fra lokal gruvedrift.
• Norge er godt stilt med olje og gass, men er i ferd med å bli avhengige av andre gruveland for å få mineraler. Ressurser som jern, kobber, nikkel og de sjeldne jordartene til mange grønn teknologi, er etterspurt i dag. 
• Europa forbruker 20 prosent av verdens mineraler. Europa produserer kun 3 prosent.

Kontaktpersoner:
Per Andersson, Store Norske, tlf. 902 68 287
Longyearbyen Lokalstyre ved Christin Kristoffersen, tlf. 924 12 634
NITO-president Marit Stykket, tlf. 918 42 154