Mens vi venter på mineralstrategien
Den nye mineralloven, som trådte i kraft 1. januar 2010,
forbedret rammevilkårene og forutsigbarheten for mineralnæringen. Som en
oppfølging utarbeider Nærings- og handelsdepartementet nå en mineralstrategi.
Mens vi venter diskuterer vi Nord-Norge sin rolle og posisjon i
mineralfremtiden.
Mer enn 80 % av alle materialene vi bruker kommer fra
mineraler. Uten mineralproduksjon stopper simpelthen vår sivilisasjon opp.
Europa forbruker 20 % av verdens malm og mineraler men produserer bare 3-4
prosent.
Samtidig vet vi at Barentsregionen har Europas rikeste
tilganger på mineralressurser. Dette plasserer igjen nordområdene i sentrum.
Våre naboer i øst har fokus på utviklingen. Professor i Malmgeologi ved Luleå
tekniske universitet Pär Weihed, er klar på at «De nordliga områdena i Norge,
Sverige, Finland och nordvästra Ryssland är i en klass för sig på den
europeiska kontinenten när det gäller mineral- och metallresurser. Det ger
regionen en väldig potential när efterfrågan ökar globalt, från t ex
Kina".
Den norske grunnen skjuler mineralske verdier for 1.500
milliarder kroner. En svimlende sum. Til sammenligning er det i statsbudsjettet
for 2012 lagt opp til å bruke i overkant av 120 milliarder oljekroner som
tilsvarer om lag 10 prosent av de samlede offentlige utgiftene i 2012. Det
betyr at mineraler kan være med på å sikre Norge nødvendige inntekter for å
klare velferdsstatens utfordringer i fremtiden.
I praksis betyr dette muligheter. Både regjering og
lokalsamfunnene hvor mineralene befinner seg står overfor store muligheter.
Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har fått økt sine bevilgninger til
kartlegging av ressurser de neste årene og har startet en storsatsning på
kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge for 100 millioner kroner.
Vi bor i et land som for tiden har store inntekter som følge
av olje- og gassindustrien, men det er hevet over enhver tvil at fremtidens
Norge trenger mer enn olje og gass og som vi vet, det er i gode tider at vi mobiliserer
best for fremtiden.
Kompetanse
En voksende mineralnæring i nord vil få betydning for
næringspolitikk, sysselsetting og kompetansebehov og fordrer en bredere
verdiskaping- og kapitalbase enn landsdelen vår har i dag. Fremtiden i næringen
handler i like stor grad om innovasjon, forskning og utdanning.
Mineralproduksjon er kunnskapsintensiv høyteknologi som
krever kunnskap i geologi og mineralogi. I dag er Institutt for geologi og
bergteknikk ved NTNU eneste tilbyder av relevant høyere utdanning i Norge. Det
er utmerket at det finns kompetanse å spille på, men satsing på forskning,
innovasjon og utdanning innenfor feltet må også gjøres i nord.
Vi vet at i de tre nordligste fylkene er andel utdanning hos
befolkningen med bekymringsfullt lav. Mellom 35 og 40 % av befolkningen har kun
grunnskoleutdanning (Kilde: Folkehelseinstituttet). Bekymringen tiltar når
dataene i tillegg viser at det i Nordland og Finnmark kun er 3.5 % av
befolkningen som besitter høyere utdanning fra universitet eller høgskole (Statistisk
Sentralbyrå). Det er viktig at vi både gir muligheter og skaper optimisme for
unge slik at vi selv kan bidra til å endre dette gapet i utviklingen.
Mineralnæringen er en slik mulighet.
Kommunenes Sentralforbund i Nord-Norge poengterer at «en av
Nord-Norges største utfordringer vil være å sikre nødvendig kompetanse for
fremtida.» De poengterer også at vi må legge til rette for relevant utdanning
samt motivere unge til å velge relevant utdanning for positiv utvikling av
landsdelen. Vi vet at både Høyskolen i Narvik, Universitetet i Tromsø og
Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) jobber med utdanningstilbud relevant
for næringen. Det er svært viktig og gledelig.
UNIS har fått penger til å opprette et professorat i malm-
og ressursgeologi. Nylig inngikk også Høyskolen i Narvik, Longyearbyen
lokalstyre, ingeniørorganisasjonen NITO, Store Norske kullkompani (SNSK) og
Leonard Nilsen og sønner (LNS) et historisk samarbeid: Opprettelsen at et
forkurs i gruveingeniørstudie på Svalbard. Det viser vei for økt samarbeid på
tvers for å sikre utdanning og kompetanse i nord.
Mineralutvikling er både et kompetansefelt og et
praksisfelt. I våre tre nordlige fylker samt Svalbard ble det i 2011 utført
2074 årsverk innenfor mineralnæringen. Store Norske Spitsbergen kullkompani er
Norges eneste (norskeide) kullgruve med 420 ansatte, Rana Gruber i Nordland har
200 ansatte og produserte i underkant av 1 mill tonn jernmalmkonsentrater i
2011. Faktisk i en radius på 250 km fra Høyskolen i Narvik alene fanger vi inn
gruvene Kiruna, kvartsuttaket i Drag, dolomittuttaket på Hekkelstrand i
Ballangen, grafittverket på Skaland, dolomitt utakene i Løgavlen og
på Hammerfall, Norcems kalksteinuttak i Kjøpsvik og pukkverkene blant
annet i, Narvik (Rombak), Fauske, Lødingen og Bjarkøy for å nevne noen. En stor
bredde i mineral- og bergaktivitet og ingeniører er en forutsetning for å hente
ut mineralene. Legger vi tilsvarende radius rundt Universitetet i Tromsø
og UNIS på Svalbard får vi ennå flere potensielle praksisfelt med stor relevans
for både høyere utdanning og fagutdanning på feltet.
Høyskolen i Narvik, UiT og UNIS kan sammen klare det Norge
ikke har klart hittil: Å rekruttere norske, svenske og grønlandske studenter
til sivilingeniør- og ingeniørstudier for berg- og mineralindustrien.
I tillegg til høyere utdanning må vi legge til rette for at
lokal arbeidskraft på steder hvor berg- og mineralindustrien utvikles kan
utdannes til bla maskinoperatører og prosessoperatører med fagbrev. Store
Norske på Svalbard er kjent for sin høye kompetanse mht fagbrev hos sine
ansatte, det er svært positivt. Samarbeid med næringslivet kan sikre lokal relasjon
mellom utdanning og arbeidsliv via praksisplasser, samt kunnskapsutvikling
gjennom kulturoverføring og yrkesidentitet. Vi må også ta i bruk de
kunnskapsarenaer våre mange gruver og bergverk i Nord Norge faktisk allerede
er.
Slik kan vi sikre kompetanse i nord, videreutvikling av
eksisterende kunnskap og relevant utdanning for våre unge i egen landsdel.
Rammevilkår
I tråd med Regjeringens holdning i "Nye byggesteiner i
nord" og LO, er det vår mening at eierskapet må baseres i nord og at
regionen og aktørene i landsdelen vår må både ville og kunne satse. Både LO og
andre aktører har snakket om et «Statoil på land» eller andre muligheter for å
danne et nordnorsk gruveselskap med privat og offentlig kapital. Dette kan være
et relevant sted å vurdere både juridisk rammeverk og annen utviklingsrelevant
kunnskap, men det gjenstår å se hvorvidt dette vil være den beste løsningen i
nord. Det vi er opptatt av er at vi sammen finner måter å bidra til å skape en
nasjonal aktør som kan ta opp konkurransen med de multinasjonale
mineralselskapene. Innføring av en pre-kvalifiseringsordning for å få tilgang
til undersøkelsesrettigheter kan være en mulighet. Prekvalifisering kan bruks
for å sikre selskap med lokal tilknytning og kompetanse reell deltakelse.
Det neste vi vet er at investeringskapital er en utfordring,
og vi vet at den utfordringen ikke svekkes av det globale markedet vi skal
konkurrere i. Dette fordrer at vi vurderer skatteincentiver for prospektering
etter georessurser på land tilsvarende den vi kjenner til for oljesektoren.
Problemstillinger rundt deponering av avgangsmasse fra
bergindustrien er satt på dagsorden etter gjenoppstarten av Sydvaranger gruver
og viser behov for avklaring av rammevilkår også lokalt og regionalt. Vi ser
også at plan- og bygningsloven kan fordre en del utfordringer for en kommende
mineralsektor. En felles innfallsport til lokale og regionale løsninger kan
være å vurdere Direktoratet for Mineraler sine ressurser og myndighet jamfør
felles forvaltning av nasjonale mineralske ressurser, inklusive en gjennomgang
av forholdet til plan og bygningsloven.
Vi kan utføre mineralproduksjon riktig i forhold til miljø
og omgivelser, altså bærekraftig forvaltning og produksjon. Dette kan sikres
ved å etablere tilskudd til utvikling av miljøvennlige alternativer og
forretningsmodeller, redusere skatt ved miljøtiltak og sikre tilbakeføring
etter natur-inngrep. Relevante FoU prosjekter og ikke minst samarbeid med våre
forskningsinstitusjoner vil sikre kompetanse og faglighet både i risikovurderinger
og med hensyn til tilbakeføring etter inngrep.
Det finns utfordringer i tillegg til verdier i mørket under
bakken. Både når det gjelder eierskap, kunnskap om uthenting, kompetansebehov,
og ikke minst når det gjelder miljø. Men det betyr ikke at mineralnæringen i
Norge skal ligge i dvale.
Vi behøver en nasjonal debatt ledet fra Nord-Norge, for
dette er en næring som kan få like stor betydning for landet som oljen og
større verdi for Nord-Norge enn oljen. Vi i Troms og Svalbard Ap jobber aktivt
med denne saken for nord, i nord!