Noen tanker ved årets slutt

 

Kjære innbyggere

Vi har avsluttet en viktig og krevende prosess med å få i havn et ansvarlig budsjett for 2013 innenfor rammen fra staten på 146 063 millioner. Først og fremst ser vi i år klare endringer i utgangspunkt grunnet administrasjonsutvalget (AU) og LL sine drøftinger rundt vår stramme økonomi og ikke minst SNU prosjektet som er satt i gang: Styrene i foretakene (Kultur og fritid, Oppvekst og Bydrift) leverte mye strammere søknad om tilskudd for 2013 og har slik vist at de deler det ansvaret vi står ovenfor. I tillegg til dette har AU gjort endringer som ytterligere strammer budsjettene i 2013 både i foretakene og i LL som sådan.

Samtidig har vi ansvar for tilstrekkelig kvalitet og bredde i tjenester, akseptable rammevilkår for næringslivet og ikke minst en brukerfinansiering som våre innbyggere kan klare.

 

Utfordringer og muligheter hånd i hånd.

 

Pris og lønnsindeksen øker prisene her nord som i resten av landet. Vi ser ennå få lokale effekter av finanskrisen i Europa, men vi må likevel ikke bortse fra den. Velferdstilbudene er mange, men de er også viktige da vi ikke har alternativ til det vi skaper selv. Arktisk infrastruktur koster fremdeles skjorta og en gledelig økning i barneantall krever fokus slik at vi sikrer fremtiden også for de unge.

 

I 2012 satte vi opp en paviljong til SFO og første klassetrinn som økte læringsareal/klasserom. Vi startet året med å åpne ny barnehageavdeling og har slik sikret at full barnehagedekning også i 2013. I tillegg har vi bygd verdens første arktiske klatretårn og slik sikret ytterligere bredde i utendørstilbudet til barna.  Dette er positivt for våre unge, deres foreldre og næringslivet som er avhengig av et stabilt samfunn og velferdsgoder.

 

 

Vi fikk også på plass en ny kullavtale i 2012 som sikrer kull-leveranser til 2025, og en ny prisavtale som gjelder til 2018. Kullprisen for 2013 og lønn og prisstigning gir en økning på 10 øre pr KWh for strømmen i 2013. Men blant annet basert på innspill fra næringslivet til vår nye næringskomite har AU og LL begrenset økningen utover 10 øre, da vi ser at næringslivet spesielt og brukere generelt opplever prisnivået utfordrende. Det var også innspill fra næringslivet som gjorde at vi begrenset ytterligere økning på veigebyr for lastebil som var presentert i 2012. Veigebyret forblir dermed på 2012-nivå også i 2013.

Svalbardbudsjettet viser at også statlige myndigheter er klar over utfordringene ved drift og vedlikehold av infrastruktur i Arktis som de beskriver som «spesielt krevjande». Det stemmer. Når det gjelder vedlikehold og etterslep ser vi nå gjennom ny forvaltningsrevisjonsrapport at vi har tilfredsstillende planleggings- og styringssystem for forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom. Dette er gode nyheter for trygg forvaltning også av etterslep. Gjennom våre systemer vet vi når vi må sette inn tiltak for å sikre at etterslep ikke går ut over sikkerheten i samfunnet, noe vi også har gjort når vi prioriterer å sikre fundamentene i en del boliger i 2013. Samtidig har vi noen områder der etterslepet er markant, men ikke medfører samfunnsmessigrisiko. 

I søknad til Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i fjor, var vi tydelig på at vi mener det er grenser for hvor langt vi kan brukerfinansiere arktisk infrastruktur. Det tydeliggjør vi i dette budsjettet da vi ikke lar våre innbyggere dekke kostnaden det vil medføre å sikre brofundamentene våre, som følgelig utsettes. Alternativet kunne være å sikre brofundamentene innenfor dagens rammer, men det vil gå ut over andre velferdsgoder samfunnet trenger. Vi ønsker med andre ord kontroll og balanse mellom en utfordrende infrastruktur og omsorg for samfunn og innbyggere vedrørende vedlikehold. Vi har utvist ansvar og samtidig viser vi at vi nærmer oss en øvre grense for brukerfinansiering. Søknaden tilJD i fjor (og i år), sammen med budsjettet for 2013 viser hvor vi mener denne grensen går.  

 

En annen prioritering i 2013 er oppvekstsektoren, som med noe strammere rammer likevel ikke fordrer kutt i tilbud. I tillegg til lokal prioritering vet vi at store variasjoner i barneantall gir behov for en økonomisk «buffer» for å sikre at skole og barnehagetilbudet ikke vil lide ved plutselige endringer, dette har vi også bragt frem for JD i årets søknad.

 

I Longyearbyen er kultur viktig som alternativ til helse og omsorg da vi ikke er et livsløpsamfunn. Vi gav en ny stilling innenfor kultursektoren i 2012 og ser at denne stillingen har sikret tilgangen til scene og øvingsarena for alle våre frivillige lag og foreninger innenfor vårt brede kulturliv. Kultur har snevrere rammer, men vil være i stand til å holde et solid nivå også i 2013.

I 2012 har vi hatt besøk av Kulturminister Anniken Huitfelt, samt statsekretær Kirsti Stenseng, som fikk presentert planene for Gruve 3 museet og opplevelsessenteret. De fikk også se vårt godt besøkte bibliotek som vi ønsker å flytte til Næringsbygget for å ytterligere tilby samlet sørvis og tilgjengelighet for innbyggerne i Longyearbyen. 
 
 

 
 
Vi har også feiret 10-års jubileum sammen med Riksantikvaren som feiret sitt 100 års jubileum. Riksantikvaren støtter opp om våre planer for Gruve 3 museum da det er viktig for Svalbards identitet, norges industrihistorie, i tillegg til et viktig helårstilskudd for turistnæringen her nord. 10 årsjubileet gav oss også en flott mulighet til å dykke inn i våre egen historie, få besøk av tidligere lokalstyreledere, feire vårt internasjonale samfunn og lage en folkefest til våre innbyggere.

I 2012 har vi fått til en styrking av helsesøster og psykologtilbud i Longyearbyen. Vi har også gledelig fått til Friskliv Longyearbyen, et samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge avdeling Longyearbyen sykehus og LL. Prosjektet gir tilbud til personer som ønsker hjelp til en friskere livsstil.

Vi startet i 2012 en prosess for å vurdere bredde og kvaliteten i lovpålagte og ikke lovpålagte tjenestetilbud i Longyearbyen (SNU). Prosessen er i gang og vi ser noen resultater allerede, eksempelvis strammere budsjettsøknader, og at vi nå finansierer SFO bedre i forhold til andre kommuner ved å øke prisene til et mer kostnadsrelevant nivå, dog fremdeles lavere enn fastlandet. Vi vil jobbe videre med SNU i løpet av 2013 med fokus på økonomi, kvalitet, bredde og omfang av tjenester og modell for styring.

Av et budsjett på 146 millioner, reises det for 3,7 i 2013. Vi drifter et samfunn på Svalbard, et samfunn svært avhengig av sentral samhandling og langt fra fastlandet. Overordnet ønsker vi lavere turnover i LL, kompetanseutvikling er med å sikre dette.  Kompetanse er også nødvendig for samfunnssikkerhet og kvalitet i tilbudene våre på alle nivå i organisasjonen, fra E-verk til barnehage. Dette fordrer at man reiser og betaler kursavgift når det er nødvendig. Vi skal selvfølgelig vurdere at de reiser og kurs som foretas har relevans for lokalsamfunnet. Samtidig må vi akseptere at å drifte et samfunn langt fra fastlandet krever sitt, inkludert reising. 

Fremtiden vår avhenger av velferd, tilstrekkelige rammevilkår til- og god forvaltning av tjenester, næring på alle nivå, avklaring av store spørsmål som fremtidig energitilgang og rammevilkår for vårt samfunn.

 
Jeg vil også benytte anledningen til å takke Fruene, Kullungen barnehage, Store Norske og SAS Ground Handling for å ha tatt imot meg som arbeidstaker relatert til Lokalstyrelederens Arbeidsdag hvor jeg jobber i en bedrift her i Longyearbyen hver 6. uke som del i at både jeg, det politiske nivå og våre innbyggere skal bli bedre kjent med de arbeidsplassene vi har her på toppen av verden. Det har vært en stor glede og viktig å bli kjent med arbeidsplassene og de ansatte. Viktig å få innbyggernes perspektiv og syn på samfunnet på deres egen arena. Det er jeg glad for og vil fortsette i 2013.

 

 
 

Vi går inn i et spennende 2013. Kull vil bli et tema nå som Store Norske forbereder neste trinn i utviklingen i Svea/Lunckefjell. Vi står ovenfor store avgjørelser mht renseverk og energiverk og vil få ferdigstilt forventet levetid på energiverket i løpet av våren 2013. Vi vil også sette i gang med en næringsanalyse som er på høy tid da forrige ble gjort i 1989 og resulterte i St. meld. 50 Næringstiltak for Svalbard. Vi mener det er tid for nye næringstiltak.

Vi har et konstruktivt og positivt næringsliv med oss i dette viktige arbeidet, og vi har satt ned Næringskomite i LL som jobber med dette. Allerede har vi hatt undersøkelse om rammevilkår, foredrag og næringsmøter med statssekretærer fra alle dept på Stortinget, vi har hatt møter med St.t næringskomite og vi har skrevet høring om Øst Svalbard. Vi gleder oss til å fortsette denne viktige samhandlingen med næringslivet i 2013, og vi ser frem til samhandling med sentrale aktører både myndigheter og næringsaktører.

 

Sammen for en solid, bærekraftig og sunn fremtid i nord!

 

Vi må stille oss en del viktige spørsmål i spennet mellom økonomi og samfunn i Longyearbyen, noen av disse er:

• Hva betyr kultur for turnover, samfunn og næringsliv?

• Hva betyr kvalitet i skole og barnehage for vårt robuste familiesamfunn?

• Hva betyr kvalitet i teknisk infrastruktur for opplevelsen av å leve i et trygt samfunn?

• Hvordan få til flere partnerarbeidsplasser i Longyearbyen?

• Hvordan ivareta behovet for økt velferd hos våre innbyggere, og behovene til næringslivet uten å risikere økning i skatt?
 
• Hvordan ytterligere sikre Longyeabyen plass som kunnskapsmessig nav i- og for Nordområdene?
 
• Hva vil en ny Barentsstrategi bety for oss?
 
• Hvordan sikre at det internasjonale fokuset på nordområdene, inkludert sikkerhet- og beredskapsfokus skal finne sin plattform her i byen vår?
 
• Og mange, mange fler, det som er sikkert er at sammen tenker vi bedre!

Med dette takker jeg Longyearbyens politikere for utmerket innsats i 2012. Jeg takker også hver og en av Longyearbyens befolkning for et spennende og viktig år og gleder meg til å dele 2013 med dere alle sammen.

 

God Jul og et riktig godt nytt år!

Mens vi venter på mineralstrategien

Mens vi venter på mineralstrategien

 

 

Den nye mineralloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, forbedret rammevilkårene og forutsigbarheten for mineralnæringen. Som en oppfølging utarbeider Nærings- og handelsdepartementet nå en mineralstrategi. Mens vi venter diskuterer vi Nord-Norge sin rolle og posisjon i mineralfremtiden.

Mer enn 80 % av alle materialene vi bruker kommer fra mineraler. Uten mineralproduksjon stopper simpelthen vår sivilisasjon opp. Europa forbruker 20 % av verdens malm og mineraler men produserer bare 3-4 prosent.

Samtidig vet vi at Barentsregionen har Europas rikeste tilganger på mineralressurser. Dette plasserer igjen nordområdene i sentrum. Våre naboer i øst har fokus på utviklingen. Professor i Malmgeologi ved Luleå tekniske universitet Pär Weihed, er klar på at «De nordliga områdena i Norge, Sverige, Finland och nordvästra Ryssland är i en klass för sig på den europeiska kontinenten när det gäller mineral- och metallresurser. Det ger regionen en väldig potential när efterfrågan ökar globalt, från t ex Kina".

Den norske grunnen skjuler mineralske verdier for 1.500 milliarder kroner. En svimlende sum. Til sammenligning er det i statsbudsjettet for 2012 lagt opp til å bruke i overkant av 120 milliarder oljekroner som tilsvarer om lag 10 prosent av de samlede offentlige utgiftene i 2012. Det betyr at mineraler kan være med på å sikre Norge nødvendige inntekter for å klare velferdsstatens utfordringer i fremtiden.

I praksis betyr dette muligheter. Både regjering og lokalsamfunnene hvor mineralene befinner seg står overfor store muligheter. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har fått økt sine bevilgninger til kartlegging av ressurser de neste årene og har startet en storsatsning på kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge for 100 millioner kroner.

Vi bor i et land som for tiden har store inntekter som følge av olje- og gassindustrien, men det er hevet over enhver tvil at fremtidens Norge trenger mer enn olje og gass og som vi vet, det er i gode tider at vi mobiliserer best for fremtiden.

Kompetanse

En voksende mineralnæring i nord vil få betydning for næringspolitikk, sysselsetting og kompetansebehov og fordrer en bredere verdiskaping- og kapitalbase enn landsdelen vår har i dag. Fremtiden i næringen handler i like stor grad om innovasjon, forskning og utdanning.

Mineralproduksjon er kunnskapsintensiv høyteknologi som krever kunnskap i geologi og mineralogi. I dag er Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU eneste tilbyder av relevant høyere utdanning i Norge. Det er utmerket at det finns kompetanse å spille på, men satsing på forskning, innovasjon og utdanning innenfor feltet må også gjøres i nord.

Vi vet at i de tre nordligste fylkene er andel utdanning hos befolkningen med bekymringsfullt lav. Mellom 35 og 40 % av befolkningen har kun grunnskoleutdanning (Kilde: Folkehelseinstituttet). Bekymringen tiltar når dataene i tillegg viser at det i Nordland og Finnmark kun er 3.5 % av befolkningen som besitter høyere utdanning fra universitet eller høgskole (Statistisk Sentralbyrå). Det er viktig at vi både gir muligheter og skaper optimisme for unge slik at vi selv kan bidra til å endre dette gapet i utviklingen.

Mineralnæringen er en slik mulighet.

Kommunenes Sentralforbund i Nord-Norge poengterer at «en av Nord-Norges største utfordringer vil være å sikre nødvendig kompetanse for fremtida.» De poengterer også at vi må legge til rette for relevant utdanning samt motivere unge til å velge relevant utdanning for positiv utvikling av landsdelen. Vi vet at både Høyskolen i Narvik, Universitetet i Tromsø og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) jobber med utdanningstilbud relevant for næringen. Det er svært viktig og gledelig.

UNIS har fått penger til å opprette et professorat i malm- og ressursgeologi. Nylig inngikk også Høyskolen i Narvik, Longyearbyen lokalstyre, ingeniørorganisasjonen NITO, Store Norske kullkompani (SNSK) og Leonard Nilsen og sønner (LNS) et historisk samarbeid: Opprettelsen at et forkurs i gruveingeniørstudie på Svalbard. Det viser vei for økt samarbeid på tvers for å sikre utdanning og kompetanse i nord.

Mineralutvikling er både et kompetansefelt og et praksisfelt. I våre tre nordlige fylker samt Svalbard ble det i 2011 utført 2074 årsverk innenfor mineralnæringen. Store Norske Spitsbergen kullkompani er Norges eneste (norskeide) kullgruve med 420 ansatte, Rana Gruber i Nordland har 200 ansatte og produserte i underkant av 1 mill tonn jernmalmkonsentrater i 2011. Faktisk i en radius på 250 km fra Høyskolen i Narvik alene fanger vi inn gruvene Kiruna, kvartsuttaket i Drag, dolomittuttaket på Hekkelstrand i Ballangen, grafittverket på Skaland, dolomitt utakene i Løgavlen og på Hammerfall, Norcems kalksteinuttak i Kjøpsvik og pukkverkene blant annet i, Narvik (Rombak), Fauske, Lødingen og Bjarkøy for å nevne noen. En stor bredde i mineral- og bergaktivitet og ingeniører er en forutsetning for å hente ut mineralene.  Legger vi tilsvarende radius rundt Universitetet i Tromsø og UNIS på Svalbard får vi ennå flere potensielle praksisfelt med stor relevans for både høyere utdanning og fagutdanning på feltet.

Høyskolen i Narvik, UiT og UNIS kan sammen klare det Norge ikke har klart hittil: Å rekruttere norske, svenske og grønlandske studenter til sivilingeniør- og ingeniørstudier for berg- og mineralindustrien.

I tillegg til høyere utdanning må vi legge til rette for at lokal arbeidskraft på steder hvor berg- og mineralindustrien utvikles kan utdannes til bla maskinoperatører og prosessoperatører med fagbrev. Store Norske på Svalbard er kjent for sin høye kompetanse mht fagbrev hos sine ansatte, det er svært positivt. Samarbeid med næringslivet kan sikre lokal relasjon mellom utdanning og arbeidsliv via praksisplasser, samt kunnskapsutvikling gjennom kulturoverføring og yrkesidentitet. Vi må også ta i bruk de kunnskapsarenaer våre mange gruver og bergverk i Nord Norge faktisk allerede er.

Slik kan vi sikre kompetanse i nord, videreutvikling av eksisterende kunnskap og relevant utdanning for våre unge i egen landsdel.

Rammevilkår

I tråd med Regjeringens holdning i "Nye byggesteiner i nord" og LO, er det vår mening at eierskapet må baseres i nord og at regionen og aktørene i landsdelen vår må både ville og kunne satse. Både LO og andre aktører har snakket om et «Statoil på land» eller andre muligheter for å danne et nordnorsk gruveselskap med privat og offentlig kapital. Dette kan være et relevant sted å vurdere både juridisk rammeverk og annen utviklingsrelevant kunnskap, men det gjenstår å se hvorvidt dette vil være den beste løsningen i nord. Det vi er opptatt av er at vi sammen finner måter å bidra til å skape en nasjonal aktør som kan ta opp konkurransen med de multinasjonale mineralselskapene. Innføring av en pre-kvalifiseringsordning for å få tilgang til undersøkelsesrettigheter kan være en mulighet. Prekvalifisering kan bruks for å sikre selskap med lokal tilknytning og kompetanse reell deltakelse.

Det neste vi vet er at investeringskapital er en utfordring, og vi vet at den utfordringen ikke svekkes av det globale markedet vi skal konkurrere i. Dette fordrer at vi vurderer skatteincentiver for prospektering etter georessurser på land tilsvarende den vi kjenner til for oljesektoren.

Problemstillinger rundt deponering av avgangsmasse fra bergindustrien er satt på dagsorden etter gjenoppstarten av Sydvaranger gruver og viser behov for avklaring av rammevilkår også lokalt og regionalt. Vi ser også at plan- og bygningsloven kan fordre en del utfordringer for en kommende mineralsektor. En felles innfallsport til lokale og regionale løsninger kan være å vurdere Direktoratet for Mineraler sine ressurser og myndighet jamfør felles forvaltning av nasjonale mineralske ressurser, inklusive en gjennomgang av forholdet til plan og bygningsloven.

Vi kan utføre mineralproduksjon riktig i forhold til miljø og omgivelser, altså bærekraftig forvaltning og produksjon. Dette kan sikres ved å etablere tilskudd til utvikling av miljøvennlige alternativer og forretningsmodeller, redusere skatt ved miljøtiltak og sikre tilbakeføring etter natur-inngrep. Relevante FoU prosjekter og ikke minst samarbeid med våre forskningsinstitusjoner vil sikre kompetanse og faglighet både i risikovurderinger og med hensyn til tilbakeføring etter inngrep.

Det finns utfordringer i tillegg til verdier i mørket under bakken. Både når det gjelder eierskap, kunnskap om uthenting, kompetansebehov, og ikke minst når det gjelder miljø. Men det betyr ikke at mineralnæringen i Norge skal ligge i dvale.

Vi behøver en nasjonal debatt ledet fra Nord-Norge, for dette er en næring som kan få like stor betydning for landet som oljen og større verdi for Nord-Norge enn oljen. Vi i Troms og Svalbard Ap jobber aktivt med denne saken for nord, i nord!

Lokalstyrelederens arbeidsdag

 

 

Mandag 3. september hadde jeg min arbeidsdag i Gruve 7.

Både Svalbardmeldingene, Nordområdemeldingene og nå sist Svalbardbudsjettet, viser alle til at det er et mål for regjeringen å videreføre kulldrift på Svalbard. NIBR undersøkelsen fra 2009 viser at i Longyearbyen som lokalsamfunn hvilr 40 – 50 % av samfunnet i Longyearbyen direkte eller indirekte på hjørnesteinsbedriften Store Norske sin aktivitet på øygruppen. Dette er viktig struktur i Longyearbyen, og for meg er det viktig å bli kjent med vårt arbeidsmarked og vår samfunnsstruktur innenfra.

Jeg lærte først at man må «få snurren ut av underbuksa» tidlig når man skal jobbe i gruva :-)

Min dag startet kl. 06:05 med henting hjemme av dagstiger Kjell Harry. Sammen startet vi med daglige gjøremål i Gruve 7 og kaffekoking til resten av gjengen kom på jobb. Morgenkaffe med småprat og planlegging av dagen sto på agendaen når arbeiderne kom på jobb til ferdig kaffe ala Kjell Harry.

Morgenen besto av dagstiger-oppgaver og omvisning i daganlegget før turen gikk videre inn på stuff med gruvesjef Håvard. Her sto både dagens drift og fremtidige driftsområder på programmet. Mens de politiske diskusjonene pågikk fulgte jeg kullets reise ut fra stuff og til energiverket i Longyearbyen. Jeg fikk lære mye om kullstørrelse, kullmarked og kostnadsnivå ved investering i nytt utstyr og maskineri til gruva. Jeg fikk treffe alle arbeiderne ved sine stasjoner i gruva og fikk sett hvordan de utfører de ulike oppgavene. Transport turen av kullet ned fjellet og ut dalen gikk med sjåfør Jørn stødig bak rattet, vi leverte kull ved vårt eget energiverk som bruker ca 25 000 tonn kull pr år. Det utgjør nesten 30 % av kullet som tas ut i gruve 7,i sum ca 75 000 tonn pr år.

 

 

Arbeiderne i gruve 7 jobber i motsetning til i Svea og kommende Lunckefjell, ordinære arbeidsdager og arbeidsuker. Skiftene starter ca 07.00 og varer til ca 15.00. Det kreves en gruppe på 5 mann for å holde operasjonen funksjonell og trygg inne i stuffen, så kommer ledelse, dagstiger, transport, vedlikehold og renhold i tillegg. Man tar ut ca 360 tonn kull per arbeidsdag i gruve 7. 

Jeg fikk bli kjent med hele produksjonskjeden og fikk diskutere kulldrift med de som kjenner den fra innsiden, på deres hjemmebane. Det kreves også mange og kontinuerlige reparasjoner for å sikre driften operasjonelt og for mannskapet, jeg fikk også treffe ingeniørene og teknikerne som står for drift og vedlikehold.

Denne arbeidsstokken representerer en uvurderlig kompetanse som er viktig for Longyearbyen og Norge som medarbeidere i det eneste norsk eide kullgruveselskapet.

Jeg må si jeg ble imponert over det arbeidet som utføres, ikke minst var det en stor glede å være i gruve 7 på dagen 4 år (!) etter siste arbeidsuhell. Dette forteller mye om kompetanse og grundighet i arbeidet som utføres, gruvearbeidere er i hverandres omsorg og tar godt vare på hverandre i sin arbeidshverdag.

 

 

Verdien av kullnæringen på Svalbard er stor, og utgjør en stor del av den samlede kompetanse som besittes i Longyearbyen i dag. Denne er ytterst relevant for å kunne videreutvikle samfunnet i konstruktiv retning. Her viser jeg også til Nordområdeutvalgets uttalelse om betydningen av å opprettholde den samlede arktiske kompetanse som utgangspunkt for en vellykket utvikling fremover. Kunnskapsdepartementet har poengtert at de i oppfølging av St.meld. nr. 44 (2008-2009 Utdanningslinja) har som mål blant annet å «se det lokale, det regionale og det nasjonale nivået i sammenheng». I regional sammenheng er kunnskapen Store Norske og relevante samhandlingspartnere besitter, viktig både for Svalbard og for de nordligste fylkene.

I følge nye byggesteiner i nord, har regjeringen som målsetting og «bidra til å utvikle den mineralbaserte næringsvirksomheten i nord». Store Norske er i dag det største norskeide selskapet med kompetanse innenfor bergindustri og er solid som kunnskapsaktør med sitt fokus på utdanning og fagbrev blant arbeiderne. Nå har vi også fått til en intensjonsavtale om forkurs for ingeniørutdanning som også vil være svært relevant i forhold til ivaretagelsen av den kompetansen som jeg fikk se i gruve 7 og som Store Norske står for i både Longyearbyen, regionalt i nord og for Norge.

Det var en intens og interessant arbeidsdag, jeg lærte mye og reiste hjem særdeles imponert. De som står for renholdet fikk mer og gjøre da også en gjest sine arbeidsklær kom til vask, men også denne jobben gjøres nøye og alt er klart for de ansatte hver dag når de skal inn i sin mørke, men som de fortalte meg, særdeles givende arbeidsdag.

Aldri har jeg vel vært så stolt av grått hår som når jeg vendte hjem den ettermiddagen.  

 

Historisk avtale om forkurs i ingeniørstudie signert i Longyearbyen 13.9.2012

 

 

Her er min tale for dagen

 

I dag skal en historisk avtale om forkurs for ingeniørstudiet signeres og viser vei for en ny type utdanning og en ny type kunnskapsfokus her nord. Dette er første gang at en fagforening, en utdanningsinstitusjon, en anleggsentreprenør, et gruveselskap og et lokalstyre går sammen om et utdanningsløp som både sikrer kompetansen i vårt loklalsamfunn og tar tak i at samfunnet mangler ingeniører.

 

I dag står lokalstyret her sammen med Høyskolen i Narvik, NITO, Store Norske og LNS: Dere gjør dagen i dag mulig.

Jeg vil starte med å takke inderlig for et uvurderlig samarbeid med dere alle, og Olav Soleng som initiativtaker, det er også fantastisk å se at våre viktige aktører Store Norske og LNS jobber sammen for felles mål.

Den uvurderlige lokale og nasjonale gruvehistorien skapt her i gruve 3, vårt kommende gruvemuseum, møter i dag fremtiden for Longyearbyen.

Kunnskap er navet i nord og Longyearbyen med sin unike arktiske infrastruktur er et sentrum for arktisk kompetanse for oss selv, for Norge og internasjonalt på samme måte som vi her i Longyearbyen og i Ny Ålesund er et sentrum for arktisk forskning og vitenskap. 

Det er viktig for lokalsamfunnsutviklingen mht:

·    Næringsutvikling

·    Kompetanseheving (vi må bla huske at Store Norske er det eneste norskeide gruveselskapet vi har og at kompetanseutvikling her og i tilknyttede næringer er kompetanseutvikling for hele mineralsatsningen i Nord)

·    Det gir ennå tydeligere fokus på etablering av partner-arbeidsplasser og kompetansearbeidsplasser her i nord.

·    Og samtidig kan Longyearbyen slik tilby utdanning relevant også for Nord Norge!
 

Dette er altså konkretisering av en kunnskaps-byggestein i nord, og det er godt å bygge i nord!

Til Stortingets næringskomite vil jeg si at det er glede å ha dere her. Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene fremover og det har vi blant annet dere å takke for. Vi er takknemlig for at våre lokale og regionale aktiviteter har et så solid rammeverk å strekke seg etter, som nordområdepolitikken er! Og vi takker for at dere tar dere tid til å overvære en så viktig dag for Longyearbyen og kunnskap i nord!

 

Andre taler for dagen ble holdt av:

 

Direktøren for Store Norske, Per Andersson
Direktøren i LNS, Ann Pedersen
Rektor ved Høyskolen i Narvik Arne Erik Holdø

Marit Stykket, president i NITO

Til sist holdt leder for Stortingets næringskomite Terje Aasland tale på vegne av næringskomiteen.

 

 

 

Pressemelding fra Longyearbyen lokalstyre, Høgskolen i Narvik, Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS, LNS Spitsbergen AS, NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon.

Historisk avtale om ingeniørforkurs på Svalbard

13. september skriver fem viktige aktører under på en avtale som gjennom opprettelsen av et forkurs for ingeniørutdanning på Svalbard. Ingeniørutdanning i Longyearbyen vil bidra til å utvikle et nytt og viktig nivå av kompetanseutvikling og kunnskapsfokus i nordområdene. Longyearbyen vil samtidig styrke sin posisjon som infrastruktur- og logistisk kunnskap-nav i nord i samarbeid med viktige nasjonale aktører.

 

-Dette er en historisk avtale som er i tråd med Longyearbyen som et sentrum for arktisk kompetanse og det er viktig for lokalsamfunnsutviklingen mht arbeidsplasser, samtidig kan Longyearbyen slik tilby utdanning relevant også for Nord Norge, sier Christin Kristoffersen, lokalstyreleder i Longyearbyen.

-Aktørene er opptatt av den kompetanseutfordringen som mineralnæringa står overfor og vi ser det som viktig at Svalbard får et utdanningstilbud som kan føre til at flere velger å bli ingeniør, sier Marit Stykket, president i NITO.

-Store Norske vil satse på forskjellige tiltak som kan bidra både til økt kompetanse i selskapet og som kan gjøre det enda mer attraktivt for både ansatte i selskapet og deres ledsagere å bo på Svalbard, sier Per Andersson i Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Aktørene understreker initiativet som fremtidsrettet og spennende for en videre utvikling av samfunnet i Longyearbyen.

Historisk

Dette er første gang at en fagforening, en utdanningsinstitusjon, en anleggsentreprenør, et gruveselskap og et lokalstyre går sammen om et utdanningsløp som både sikrer et samfunn og tar tak i at samfunnet mangler ingeniører, særlig innen mineralnæring. Stortingets Næringskomité vil være tilstede under signeringsseremonien som finner sted i Gruve 3, kl. 11.15-12.00 13. september.

Nordområdene

Forkurset må sees i et større perspektiv relatert til Regjeringens varslede strategi for mineralnæringa i Norge. Nordområdene er særlig viktig i denne satsinga fordi mange av mineralressursene finnes i nord. Det at man utvikler lokale og regionale satsninger for fremtiden, med nasjonale aktører, er veien å gå inn i fremtiden. Svalbard, Nord-Norge og Norge trenger flere ingeniører, og hva er vel bedre enn å utdanne dem med arktisk spesialkompetanse allerede fra starten.

Utviklingen av mineralnæring i Norge er ikke på høye med mineraldrift i naboland som Sverige og Finland.

Sted: Gruve 3 i Longyearbyen, 13. september kl. 11.15-12.00

 

Aktørene som skriver under avtalen er Longyearbyen lokalstyre, Høgskolen i Narvik, Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS, LNS Spitsbergen AS, NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon.

Om forkurset
Høgskolen i Narvik organiserer kurset. Tilbudet kan både gi generell studiekompetanse for noen og fordypning i realfag for andre. Studiet er åpent for både sysselsatte på Svalbard, deres ledsagere og for andre som måtte ønske å komme til Longyearbyen for å ta forkurs. Kurset starter opp i 2013.

 

Fakta i saken:

• Norges Geologiske undersøkelser (NGU) mener det ligger mineralverdier til 1500 milliarder under føttene våre.
• Mineralproduksjon i Norge er større enn skogproduksjon og ligger på rundt 11 milliarder.
• I Norge sett under ett, har det det siste året vært en sterk vekst av kompetanseintensive arbeidsplasser i privat sektor, men Nord-Norge har vesentlig mindre tilvekst enn andre regioner. Fremtiden vil kreve et sterkere fokus på kunnskapsutvikling i nord. Vi må skape morgendagens teknologiske og kunnskapsmessige arbeidsplasser også i nord.
• NITO tatt til orde for at gruvedrift bør få tilført kapital gjennom for eksempel Innovasjon Norge og at kommunene får tilgang til inntekter fra lokal gruvedrift.
• Norge er godt stilt med olje og gass, men er i ferd med å bli avhengige av andre gruveland for å få mineraler. Ressurser som jern, kobber, nikkel og de sjeldne jordartene til mange grønn teknologi, er etterspurt i dag. 
• Europa forbruker 20 prosent av verdens mineraler. Europa produserer kun 3 prosent.

Kontaktpersoner:
Per Andersson, Store Norske, tlf. 902 68 287
Longyearbyen Lokalstyre ved Christin Kristoffersen, tlf. 924 12 634
NITO-president Marit Stykket, tlf. 918 42 154

Gratulerer Norge og gratulerer borgere av den nordligste delen av Norges land!

Foto: Line Nagell Ylvisåker

I dag, 14. august, feirer vi at Svalbardtraktaten trådte i kraft ved Lov om Svalbard i 1925. Dette gjør vi fordi nettopp denne dagen i 1925 ved en høytidelighet i Longyearbyen (Skjæringa) leste justisminister Paal Berg opp en kunngjøring fra Kongen: "Vi Haakon, Norges Konge gjør vitterlig: I henhold til resolusjon av 7.august 1925, bestemmes at Svalbard (Spitsbergen med tilliggende øyer og Bjørnøya) i dag overtas som en del av kongerike Norge"

Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris allerede 9. februar 1920. Det opprinnelige navnet på traktaten var "Traktaten mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen".

Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, og sikrer samtidig signatarmaktene visse rettigheter. 40 land er registrert som parter til Svalbardtraktaten: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Monaco, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi- Arabia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.

Grunnprinsippene i traktaten, er fremdeles de vi etterlever, og er vel verd å feire også i dag:

1)      Svalbard en del av Kongeriket Norge.

2)      Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard og skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår.

3)      Skatt, gebyr og avgifter som kreves skal komme Svalbard til gode.

4)      Svalbard må ikke benyttes i krigsøyemed.

5)      Traktaten pålegger Norge et ansvar for å ta vare på Svalbards naturmiljø.

Statsminister Trygve Bratteli utrykte det slik da vi i 1975 feiret 50 årsjubileet for norsk suverenitet (og åpningen av sivil flyplass) på Svalbard:  «I vår tid formes naturlig kravet om at folk som lever på Svalbard såvidt mulig skal ha samme vilkår som i resten av landet vårt. For hverdagens trivsel betyr det mye at det lokale selvstyre bygges videre ut.»

Det er fint å markere også denne dagen at vårt lokale selvstyre er bygget ut og i år feirer 10 år. En 10 åring som er svært viktig for samfunnet vårt med både utviklingspotensiale og uvurderlig verdi, slik 10 åringer flest.

Svalbard er en internasjonal del av kongerike Norge med viktig lokal norsk-russisk samhandling, forskning, utdanning, næring, turisme, bergverksdrift/industri, arktisk infrastruktur som det står internasjonal respekt av og en kompetanse dertil, kulturlivet blomstrer og menneskene lever godt her nord!

Gratulerer med dagen Norge og gratulerer med dagen til våre borgere her i vår nordligste del av landet!

Lokalstyrelederens arbeidsdag: Kullungen barnehage

2. Juni i år hadde jeg gleden av å få jobbe en hel dag i Kullungen barnehage midt i Longyearbyen sentrum. Jeg fikk hilse på alle barna der, og jobbet med de flotte barna og ansatte i Gruve 2 gruppen. Det er ikke kjedelig å jobbe i barnehage! Ungt engasjement og glede både smitter og krever dedikasjon ;-)

Barnehagesektoren er svært viktig for oss i Longyearbyen! 

Longyearbyen lokalstyre eier 3 barnehager, samt Longyearbyen skole, inkludert grunnskole, videregående avdeling, SFO, Kulturskole og voksenopplæring. Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF ivaretar driften av oppvekstoppgavene i Longyearbyen.

Oppvekstforetak KF som barnehagene ligger under organisatorisk, ble opprettet 1. januar 2007. Da ble barnehagene med sine 30 årsverk overført fra aksjeselskap til LL. Det var et spennende møte mellom to ulike kulturer. Arbeidet med plan for oppvekst og undervisning ble sluttført 2009 og i dag har foretaket ca. 90 årsverk til sammen. Vi har disse barnehagene i Longyearbyen:

Kullungen barnehage, 3 avdelinger         

Longyearbyen barnehage, 4 avdelinger         

Polarflokken barnehage, 4 avdelinger

Opptak foretas gjennom to hovedopptak hvor søknadsfristen er  15. april og 15. november, i praksis gjøres det også opptak mellom disse fristene dersom det er behov og mulighet for det. 

I 2005-2006 hadde ca. 40 % av barna i byen foreldre knyttet til kulldrift eller avledet næring. I dag utgjør foreldre med sysselsetting innen annen privat virksomhet, offentlig forvaltning og service en større andel. 

En sentral målsetting for barnehagedriften er å bidra til full barnehagedekning i Longyearbyen. Dekningen defineres slik: Full barnehagedekning i Longyearbyen innebærer at samtlige som søker barnehageplass, får et tilbud tilnærmet det foreldrene selv definerer som familiens behov innenfor en daglig åpningstid på 9 timer.

For tiden har vi 100% barnehagedekning.

Visjonen for lokalstyrets barnehager er denne (og nydelig, synes jeg): "Barnehagene i Longyearbyen skal bidra til å gi barna tro på seg selv, framtiden og sine medmennesker"

Etter at jeg har fått presentert barna og de spennende fasilitetene i barnehagen med engasjement både fra de ansatte og barna, er dagen i gang. "Du?! Vet du hva?" starter ofte spennende og morsomme samtaler med unge samfunnsborgere i full vigør. Dette er definitivt en dag utenom det vanlige, en herlig dag utenom de vanlige ;-)

"Du, jeg har fått en lillebror", store øyne lyser stolt, "han er veeeeldig søt". Så da leker vi storesøster og lillebror, før vi igjen graver etter skatter i sandkassen. 

Så tennes det bål på lekeplassen og barna roper med fryd: "Nå kommer Mona med maten!" 

Mona og maten er begge umåtelig populære, tiltaket med kjøkkenassistent fungerer godt både for å frigjøre tid med barna og slik at maten kan lages mer fra grunnen av. Mona kommer med hjemmebakte rundstykker med ost og skinke, men før vi kan spise skal det synges. Et herlig kor med glade stemmer fyller plassen rundt bålet, selvfølgelig etter at man har diskutert hvilke sanger som kan passe best for anledningen. 

Det er fint å se at systematikken med legging og dagens rutiner tilpasses hver og en av de små, de får gjøre ting i sitt tempo og får muligheten til å gjøre selv der det er mulig. Mestring i hverdagen er både viktig og riktig, og det gleder et pedagog-hjerte å se at det fungerer i praksis!

De ansatte forteller om en arbeidsplass de trives i, med meningsfulle arbeidsoppgaver. De forteller også at de gjerne kunne ønske seg at logopeden kunne komme til Longyearbyen, noen barn trenger støtte og kunne gjerne fått det på hjemmebane. Turnover utgjør i banehagen her, som i resten av Longyearbyen, en utfordring, både med hensyn til stabilitet i stab og dynamikken i barnegruppene. 

Kullungen barnehage har 13 ansatte fordelt på 13 årsverk, inkludert støttepedagog og 33.3 % stilling kokk. I tillegg har de en lærlingplass og en praksisplass, begge deler fungerer meget godt. 

Det var en utrolig fin dag! En ære å få jobbe med våre yngste samfunnsmedlemmer i deres hverdag i barnehagen! Det er godt å vite at vi klarte bragden å skaffe flere barnehageplasser i 2011 da vi måtte åpne en ny avdeling. Det er uvurderlig for både familiene og næringslivet at vi kan tilby nok barnehageplasser av god kvalitet. 

Det at flere flytter til Longyearbyen med barn betyr at vår målsetting om å være et robust familiesamfunn fungerer. Og det er et kvalitetstegn ved vårt samfunn at familier ønsker å flytte til Svalbard, det må vi ta vare på. 

Fylkesmannen i Troms, Svein Ludvigsen, inviterte ordførerne i Troms Fylke til Island på en reise med ett meget solid fagprogam. Målsettingen var å lære av hverandre, styrke relasjonen mellom nordnorge og Island, hente inspirasjon fra håndteringen av finanskrisen til egne finansielle utfordringer og kompetanseutvikling mht beredskap.

For at du skal kunne se hva vi lærte, har jeg nedenfor oppsummert en del av de foredragene vi ble gitt, håper det kan inspirere og ev motivere for å ville lære mer om Island.

Norges ambassadør til Island, Dag Wernø Holter, om Island:
1904: indre selvstyre
1918: autonom status med samhandling med Danmark 
17.6.1944: Island sin nasjonaldag da det også var fødselsdagen til Jon Sigurdsson

Høsten 2008: finansiell krise/kollaps i bankvesenet, mye grunnet ulovligheter i banksektoren og gjennom privatisering av bankene. Selve krisen kom plutselig, men økonomien var syk over lengre tid på Island. 

Regjeringen gikk av og det ble dannet en interimregjering frem til nyvalg våren 2009. Det var Samfylkingin (Sosialdemokrater) og Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne lik vårt SV) som utgjorde interimstyret og som vant valget med rent flertall i 2009. Neste valg er i 2013, men Island kan skrive nyvalg (noe vi ikke kan). Det ble laget avtale med IMF og de nordiske landene om kriselån. Denne ble avsluttet sist høst. IMF programmet skulle gjenopprette balansen i økonomien ved å øke skatter og ta for seg statens utgifter. Den islandske regjering fikk støtte i å skjerme velferd og svake grupper i samfunnet gjennom hele krisen. Island fikk også aksept for behovet for å beskytte egen valuta.

Island har kun 1,16% budsjettert underskudd i budsjettet for 2013. Det er bra for et land etter en massiv krise! EU godtar maks 3 % underskudd, og Island ligger godt an.

Siste kvartal: økonomisk vekst på 3,7 %, dog fra et svakt utgangspunkt, likevel en markant positiv utvikling etter finanskrisen.

Muligheter og positive trekk
Fiske har vært godt og de har en effektiv fiskerisektor, mer lønnsom enn norsk sektor (dog må det nevnes at islands fiskerisektor er helt uten distriktspolitiske virkemiddelmog fokus)
Aluminiumsektor er i stor vekst 
Turisme, nå billigere å komme hit, leder til vekst

Utfordringer
Stor arbeidsledighet, fra null (1%) til 7-8%. I dag er den på 5-6% inkludert arbeidsutvandring, blandt annet mange europeere som returnerte til Europa, samt til Norge. Ca 2000 pr år, ca 10 000 i sum av 320 000 innbyggere.

Avklaring av gjeld til næring og private.
De tre bankene ble gjort konkurs og det ble etablert tre nye banker. Finansielle utfordringer og store kreditortap blant annet fra utenlandske investorer er svært utfordrende. Det har vært utfordrende å avklare og det har tatt tid også for å unngå  mange konkurser. Å gjenskape tillit til økonomien tar tid. Valutakontroll ble innført da krisen inntraff i 2008, og er ennå i aktivitet. Det betyr at man ikke kan selge islandske kroner i utlandet før disse restriksjonene er trekt tilbake (offshore-kroner). Man forsøker å avvikle dette gradvis for å ikke få et nytt fall i kronekursen.

Politikk 
Fortsatt preget av finanskrisen
Regjeringskoalisjonen er i dag noe svekket i forhold til det flertall de hadde når de ble valgt, bare 1/3 slutter opp om dem på meningsmålinger i dag. En del av venstregruppen har blitt selvstendig noe som ytterligere svekker koalisjonen. Alltinget består av 63 representanter, koalisjonen hadde 35 men endret partistatus gir nå et minimalt flertall på kun 32 mot 31 representanter. Det er også en del uenigheter internt mellom sosialdemokratene og de venstregrønne. Selvstendighetepartiet, Høyre sitt søsterparti, øker sin oppslutning. Men det er også etablert en del nye partier. 

Mange sier at de ikke vil stemme neste gang grunnet mistillit. Dyp tillitskrise mellom folk og politikk. Dramatisk manglende tillit også til institusjoner på Island. Kun 13 % hadde tillit til Alltinget i 2010.

Alltinget har under vårt besøk ennå  ikke klart å avslutte vårens sessjon. Blant annet ny ordning for fiskekvotene og nasjonens eierskap over fiskeressursene er tema som utfordrer. Dersom det ikke blir kompromiss her, vil et nytt flertall i Alltinget til våren skape omkamp. 

EU
Island forhandler og sosialdemokratene er alene om å gå inn for medlemskap. 
Søknad ble sent sommeren 2009.
Island ble godkjent som søker sommeren 2010 og startet medlemsforhandlingene sommeren 2011. 
Mye er allerede dekket av EØS avtalen, men de har ikke kommet igang med forhandlinger om de vanskelige sakene som fiskeri, og jordbruk. Særlig makrellfiske er i fokus. Norge og EU på den ene siden og Island og Førøyene på den andre siden. Island ønsker å videreføre autonomt fiskei egen økonomiske sone (200 mil). Ingen tror Island får fullt gjennomslag for dette ønsket. Det vil prege avstemmingen. Island har også et sterkt og subsidiert landbruk som vil være utfordrende i forhandlingene med EU. 

Godt over 60% av de spurte er skeptisk til EU, men de fleste vil at man skal forhandle og deretter ha folkeavstemming.


Besøk hos regjeringen, Innenriksministeriet på Island. 
Stefania Traustadottir, informasjon om kommunestruktur:

Island har 75 kommuner.
Minste kommune har 52 innbyggere.
Reykjavik kommune har 118 000 innbyggere.
33 kommuner har fler enn 1000 innbyggere
26 kommuner  har færre enn 500 innbyggere

Island har ikke regioner, kun kommuner. Tilsyn føres dermed ikke av fylkesmann som i Norge, men av en nedsatt tilsynsgruppe.

Men Island har 8 regionale kommuneforeninger som frivillig baseres i kommuneloven. Disse regionale trekkene vil bli viktig både i henhold til Island 2020, og ikke minst EU. Det skal lages regionale planer og de skal bla innebære arealplaner, kollektiv trafikkmønstre, utdannelse og arbeidsmarkedsplaner for begge kjønn, bredbånd mm. Men dette er ikke lovfestet og kan endres av ev. ny regjering etter neste valg.

Lokalpolitisk struktur
Dersom politiske parti ikke stiller til valg, blir det gjennomført personvalg. Det var det i ca 15 kommuner ved siste valg. Det politiske systemet er slik at man har kun 3-5 politiske representanter i små kommuner og maks 15 politiske representanter i store kommuner, bla Reykjavik. I Norge har vi ofte flere.

Kommunesammenslåing:
Den frivillige prosessen med kommunesammenslåing er dyr og langsom, men man ønsker ikke å gå imot det kommunale selvstyret. I 990 var det 204 kommuner og i dag er det 75. I 1993 foreslo man å halvere antall kommuner, forslaget fikk ikke medhold hvelgerne. Det 4. forsøk ble startet i 2003 og valgt bort av velgerne i 2005. ( kun 32.3 % deltok i valget, og mer enn 90% av disse sa nei). 

Målsetting/visjoner for sammenslåing av kommuner fra Alltinget.
Bæredyktige kommuner
Løse oppgaver med bedre kvalitet
Utvikle og styrke lokalt demokrati 
Sterke og mer robuste kommuner

Sammenslåing fordrer at majoriteten i de aktuelle kommunene sier ja. Dersom 2/3 deler av kommuenen sier ja, hvis det er flere enn 2 kommuner, så kan ikke en legge ned veto. 2/3 av kommunene det gjelder kan altså tvinge gjennom sammenslåing med den siste/de siste kommunene. Avstand og klima/vær setter grenser for interkommunalt samarbeid. Det gjør også kommunikasjon. 

En ny kommunestyrelov er innført. Med nye fiskale regler.  Etisk ansvar, samarbeid mellom kommuner, kjønnsfordeling mm ligger nå spesifisert på kommunalt nivå.

Man vil styrke kommunene til samme sørvisnivå og til å kunne overta oppgaver fra staten.

Regjeringen har dette i sin programerklæring. De har også økonomiske virkemiddel til kommuner som velger å slå seg sammen. Det er ikke satt et mål om hva som ville vær det optimale antall, men 40-45 har vært nevnt opp tilfelle ganger.
Dette er ikke regulert inn i det kommunale inntekts-systemet. 

Anne Bjørnsdottir innleder om  Det islandske kommuneforbund, samband íslenskra sveitarfélaga (http://www.samband.is/).

Samband íslenskra sveitarfélaga tilsvarer det norske KS
Inntekter kommer gjennom et kommunalt utjevningsfond. Kommunene betaler altså ikke kontingent til på Island.
Samband íslenskra sveitarfélaga har en representant i Bryssel. 
Samband íslenskra sveitarfélaga utvikler også tariffavtaler på vegne av kommunene. 

Island har en nordisk kommunestruktur med oppgaver lik våre.
Staten har bla ansvar for politi, rettsvesen, VGS og primær-helsevesen (dette forklarer at Reykjavik kommune kun har 14% av sine utgifter til sosialbudsjettet).

Omsorg for handikappede er allerede overført fra stat til kommune. Omsorg for eldre og omsorgstrengende skal nå overføres fra stat til kommune. Kravene til økonomisk kontroll. Det gjøres også vurderinger av hva de nye overføringene fra stat til kommune vil koste kommunal sektor. Viktig å notere seg at disse utredningene gjøres av staten, og avkreves ikke av kommunene.

Da EØS avtalen ble inngått var man ikke klar over hvilken innflytelse den ville ha på regioner og kommuner:
EØS EFTA LOKALT FORUM med 6 norske og 6 islandske representanter. Fokus på bla:
Biologisk avfall
Off. innkjøp
Multi level governance
Energieffektivisering
Allmenne tjenester

EU søknad
Avgjørelsen om å søke om medlrmmskap er et kompromiss mellom regjeringspartnere (Samfylkingin (Sosialdemokrater), etabl. 1999, partileder/statsminister Johanna Sigurdardottir og Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne lik vårt SV), etabl. 1999, partileder/finansminister Steingrímur J. Sigfússon). 

Endringen for kommunene innføres allerede gjennom EØS lovgivningen, så det vil ikke være så stor endring for kommuenen ved en EU avtale. Island vil få midler til å forberede deltakelse i regionale prosjekter. 



Innlegg om finansiell struktur i islandske kommuner, av Grunnlaugur Juliusson
Inntektskatt er i snitt 14,44% og ca 60% av kommunens inntekter
Eiendomsskatten har tre avdelinger:
A   Bolig og sommerhus (0-0,5 % av markedspris)
B   Off eiendom (1,32 % av markedspris, fast for alle)
C  Næringslivet og private ufåtenfor A (0-1,5 % av markedspris)
-kommunene kan legge på opp til 25% på disse skattene gjennom enkeltvedtak i komm. styrene)

Et nasjonalt utjevningsfond utgjør ca 9% av kommunenes inntjening. 
Staten bidrar årlig med 0,264% av inntekstsskatten og i overkant av 2% av den totale skatteinntekten årlig. 
Sammenslåing av kommuner støttes finansielt via dette fondet. 
Kommuner som tjener mindre enn 97% av egne utgifter mottar midler fra utjevningsfondet. 



Informasjonsdirektør informerer om Reykjavik kommune og Rådhuset:
38% av befolkningen bor i selve Reykjavik kommune, som er mindre enn 'byen'.
8 % utlendinger, hovedsakelig fra Polen.

Action plan/Målene under og etter finanskrisen:
Ikke svekke tilbudet til borgerne
Ikke øke brukerfinansieringen på 2 år
Ikke si opp fast stab i City Hall

Reykjavik kommune arrangerte, etter finanskrisen,kampanjer for å få folk til å overta mer av ansvaret for vedlikehold i byen slik at ikke alt måtte gå på budsjettet til kommunen. Dette var del av tiltakene for å kunne sikre at kutt ikke måtte gjøres på sosialbudsjettet. Se http://betrireykjavik.is/ for mer informasjon eller google Better Reykjavik for noen, la oss kalle det interessante, videosnutter med fokus på ulike kampagner. 

Siste kampanje fikk de 10% av innbyggerne med på å sende inn ideer for utvikling av lokalsamfunnet. Ideene fra byens innbyggere ble utviklet videre og deretter valgte innbyggerne igjen de ideer de ønsket skulle prege utviklingen avbyen. Det ble sendt inn 1500 ideer- 300 ideer ble valgt.