søndag 1. juli 2012

Fylkesmannen i Troms, Svein Ludvigsen, inviterte ordførerne i Troms Fylke til Island på en reise med ett meget solid fagprogam. Målsettingen var å lære av hverandre, styrke relasjonen mellom nordnorge og Island, hente inspirasjon fra håndteringen av finanskrisen til egne finansielle utfordringer og kompetanseutvikling mht beredskap.

For at du skal kunne se hva vi lærte, har jeg nedenfor oppsummert en del av de foredragene vi ble gitt, håper det kan inspirere og ev motivere for å ville lære mer om Island.

Norges ambassadør til Island, Dag Wernø Holter, om Island:
1904: indre selvstyre
1918: autonom status med samhandling med Danmark 
17.6.1944: Island sin nasjonaldag da det også var fødselsdagen til Jon Sigurdsson

Høsten 2008: finansiell krise/kollaps i bankvesenet, mye grunnet ulovligheter i banksektoren og gjennom privatisering av bankene. Selve krisen kom plutselig, men økonomien var syk over lengre tid på Island. 

Regjeringen gikk av og det ble dannet en interimregjering frem til nyvalg våren 2009. Det var Samfylkingin (Sosialdemokrater) og Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne lik vårt SV) som utgjorde interimstyret og som vant valget med rent flertall i 2009. Neste valg er i 2013, men Island kan skrive nyvalg (noe vi ikke kan). Det ble laget avtale med IMF og de nordiske landene om kriselån. Denne ble avsluttet sist høst. IMF programmet skulle gjenopprette balansen i økonomien ved å øke skatter og ta for seg statens utgifter. Den islandske regjering fikk støtte i å skjerme velferd og svake grupper i samfunnet gjennom hele krisen. Island fikk også aksept for behovet for å beskytte egen valuta.

Island har kun 1,16% budsjettert underskudd i budsjettet for 2013. Det er bra for et land etter en massiv krise! EU godtar maks 3 % underskudd, og Island ligger godt an.

Siste kvartal: økonomisk vekst på 3,7 %, dog fra et svakt utgangspunkt, likevel en markant positiv utvikling etter finanskrisen.

Muligheter og positive trekk
Fiske har vært godt og de har en effektiv fiskerisektor, mer lønnsom enn norsk sektor (dog må det nevnes at islands fiskerisektor er helt uten distriktspolitiske virkemiddelmog fokus)
Aluminiumsektor er i stor vekst 
Turisme, nå billigere å komme hit, leder til vekst

Utfordringer
Stor arbeidsledighet, fra null (1%) til 7-8%. I dag er den på 5-6% inkludert arbeidsutvandring, blandt annet mange europeere som returnerte til Europa, samt til Norge. Ca 2000 pr år, ca 10 000 i sum av 320 000 innbyggere.

Avklaring av gjeld til næring og private.
De tre bankene ble gjort konkurs og det ble etablert tre nye banker. Finansielle utfordringer og store kreditortap blant annet fra utenlandske investorer er svært utfordrende. Det har vært utfordrende å avklare og det har tatt tid også for å unngå  mange konkurser. Å gjenskape tillit til økonomien tar tid. Valutakontroll ble innført da krisen inntraff i 2008, og er ennå i aktivitet. Det betyr at man ikke kan selge islandske kroner i utlandet før disse restriksjonene er trekt tilbake (offshore-kroner). Man forsøker å avvikle dette gradvis for å ikke få et nytt fall i kronekursen.

Politikk 
Fortsatt preget av finanskrisen
Regjeringskoalisjonen er i dag noe svekket i forhold til det flertall de hadde når de ble valgt, bare 1/3 slutter opp om dem på meningsmålinger i dag. En del av venstregruppen har blitt selvstendig noe som ytterligere svekker koalisjonen. Alltinget består av 63 representanter, koalisjonen hadde 35 men endret partistatus gir nå et minimalt flertall på kun 32 mot 31 representanter. Det er også en del uenigheter internt mellom sosialdemokratene og de venstregrønne. Selvstendighetepartiet, Høyre sitt søsterparti, øker sin oppslutning. Men det er også etablert en del nye partier. 

Mange sier at de ikke vil stemme neste gang grunnet mistillit. Dyp tillitskrise mellom folk og politikk. Dramatisk manglende tillit også til institusjoner på Island. Kun 13 % hadde tillit til Alltinget i 2010.

Alltinget har under vårt besøk ennå  ikke klart å avslutte vårens sessjon. Blant annet ny ordning for fiskekvotene og nasjonens eierskap over fiskeressursene er tema som utfordrer. Dersom det ikke blir kompromiss her, vil et nytt flertall i Alltinget til våren skape omkamp. 

EU
Island forhandler og sosialdemokratene er alene om å gå inn for medlemskap. 
Søknad ble sent sommeren 2009.
Island ble godkjent som søker sommeren 2010 og startet medlemsforhandlingene sommeren 2011. 
Mye er allerede dekket av EØS avtalen, men de har ikke kommet igang med forhandlinger om de vanskelige sakene som fiskeri, og jordbruk. Særlig makrellfiske er i fokus. Norge og EU på den ene siden og Island og Førøyene på den andre siden. Island ønsker å videreføre autonomt fiskei egen økonomiske sone (200 mil). Ingen tror Island får fullt gjennomslag for dette ønsket. Det vil prege avstemmingen. Island har også et sterkt og subsidiert landbruk som vil være utfordrende i forhandlingene med EU. 

Godt over 60% av de spurte er skeptisk til EU, men de fleste vil at man skal forhandle og deretter ha folkeavstemming.


Besøk hos regjeringen, Innenriksministeriet på Island. 
Stefania Traustadottir, informasjon om kommunestruktur:

Island har 75 kommuner.
Minste kommune har 52 innbyggere.
Reykjavik kommune har 118 000 innbyggere.
33 kommuner har fler enn 1000 innbyggere
26 kommuner  har færre enn 500 innbyggere

Island har ikke regioner, kun kommuner. Tilsyn føres dermed ikke av fylkesmann som i Norge, men av en nedsatt tilsynsgruppe.

Men Island har 8 regionale kommuneforeninger som frivillig baseres i kommuneloven. Disse regionale trekkene vil bli viktig både i henhold til Island 2020, og ikke minst EU. Det skal lages regionale planer og de skal bla innebære arealplaner, kollektiv trafikkmønstre, utdannelse og arbeidsmarkedsplaner for begge kjønn, bredbånd mm. Men dette er ikke lovfestet og kan endres av ev. ny regjering etter neste valg.

Lokalpolitisk struktur
Dersom politiske parti ikke stiller til valg, blir det gjennomført personvalg. Det var det i ca 15 kommuner ved siste valg. Det politiske systemet er slik at man har kun 3-5 politiske representanter i små kommuner og maks 15 politiske representanter i store kommuner, bla Reykjavik. I Norge har vi ofte flere.

Kommunesammenslåing:
Den frivillige prosessen med kommunesammenslåing er dyr og langsom, men man ønsker ikke å gå imot det kommunale selvstyret. I 990 var det 204 kommuner og i dag er det 75. I 1993 foreslo man å halvere antall kommuner, forslaget fikk ikke medhold hvelgerne. Det 4. forsøk ble startet i 2003 og valgt bort av velgerne i 2005. ( kun 32.3 % deltok i valget, og mer enn 90% av disse sa nei). 

Målsetting/visjoner for sammenslåing av kommuner fra Alltinget.
Bæredyktige kommuner
Løse oppgaver med bedre kvalitet
Utvikle og styrke lokalt demokrati 
Sterke og mer robuste kommuner

Sammenslåing fordrer at majoriteten i de aktuelle kommunene sier ja. Dersom 2/3 deler av kommuenen sier ja, hvis det er flere enn 2 kommuner, så kan ikke en legge ned veto. 2/3 av kommunene det gjelder kan altså tvinge gjennom sammenslåing med den siste/de siste kommunene. Avstand og klima/vær setter grenser for interkommunalt samarbeid. Det gjør også kommunikasjon. 

En ny kommunestyrelov er innført. Med nye fiskale regler.  Etisk ansvar, samarbeid mellom kommuner, kjønnsfordeling mm ligger nå spesifisert på kommunalt nivå.

Man vil styrke kommunene til samme sørvisnivå og til å kunne overta oppgaver fra staten.

Regjeringen har dette i sin programerklæring. De har også økonomiske virkemiddel til kommuner som velger å slå seg sammen. Det er ikke satt et mål om hva som ville vær det optimale antall, men 40-45 har vært nevnt opp tilfelle ganger.
Dette er ikke regulert inn i det kommunale inntekts-systemet. 

Anne Bjørnsdottir innleder om  Det islandske kommuneforbund, samband íslenskra sveitarfélaga (http://www.samband.is/).

Samband íslenskra sveitarfélaga tilsvarer det norske KS
Inntekter kommer gjennom et kommunalt utjevningsfond. Kommunene betaler altså ikke kontingent til på Island.
Samband íslenskra sveitarfélaga har en representant i Bryssel. 
Samband íslenskra sveitarfélaga utvikler også tariffavtaler på vegne av kommunene. 

Island har en nordisk kommunestruktur med oppgaver lik våre.
Staten har bla ansvar for politi, rettsvesen, VGS og primær-helsevesen (dette forklarer at Reykjavik kommune kun har 14% av sine utgifter til sosialbudsjettet).

Omsorg for handikappede er allerede overført fra stat til kommune. Omsorg for eldre og omsorgstrengende skal nå overføres fra stat til kommune. Kravene til økonomisk kontroll. Det gjøres også vurderinger av hva de nye overføringene fra stat til kommune vil koste kommunal sektor. Viktig å notere seg at disse utredningene gjøres av staten, og avkreves ikke av kommunene.

Da EØS avtalen ble inngått var man ikke klar over hvilken innflytelse den ville ha på regioner og kommuner:
EØS EFTA LOKALT FORUM med 6 norske og 6 islandske representanter. Fokus på bla:
Biologisk avfall
Off. innkjøp
Multi level governance
Energieffektivisering
Allmenne tjenester

EU søknad
Avgjørelsen om å søke om medlrmmskap er et kompromiss mellom regjeringspartnere (Samfylkingin (Sosialdemokrater), etabl. 1999, partileder/statsminister Johanna Sigurdardottir og Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne lik vårt SV), etabl. 1999, partileder/finansminister Steingrímur J. Sigfússon). 

Endringen for kommunene innføres allerede gjennom EØS lovgivningen, så det vil ikke være så stor endring for kommuenen ved en EU avtale. Island vil få midler til å forberede deltakelse i regionale prosjekter. 



Innlegg om finansiell struktur i islandske kommuner, av Grunnlaugur Juliusson
Inntektskatt er i snitt 14,44% og ca 60% av kommunens inntekter
Eiendomsskatten har tre avdelinger:
A   Bolig og sommerhus (0-0,5 % av markedspris)
B   Off eiendom (1,32 % av markedspris, fast for alle)
C  Næringslivet og private ufåtenfor A (0-1,5 % av markedspris)
-kommunene kan legge på opp til 25% på disse skattene gjennom enkeltvedtak i komm. styrene)

Et nasjonalt utjevningsfond utgjør ca 9% av kommunenes inntjening. 
Staten bidrar årlig med 0,264% av inntekstsskatten og i overkant av 2% av den totale skatteinntekten årlig. 
Sammenslåing av kommuner støttes finansielt via dette fondet. 
Kommuner som tjener mindre enn 97% av egne utgifter mottar midler fra utjevningsfondet. 



Informasjonsdirektør informerer om Reykjavik kommune og Rådhuset:
38% av befolkningen bor i selve Reykjavik kommune, som er mindre enn 'byen'.
8 % utlendinger, hovedsakelig fra Polen.

Action plan/Målene under og etter finanskrisen:
Ikke svekke tilbudet til borgerne
Ikke øke brukerfinansieringen på 2 år
Ikke si opp fast stab i City Hall

Reykjavik kommune arrangerte, etter finanskrisen,kampanjer for å få folk til å overta mer av ansvaret for vedlikehold i byen slik at ikke alt måtte gå på budsjettet til kommunen. Dette var del av tiltakene for å kunne sikre at kutt ikke måtte gjøres på sosialbudsjettet. Se http://betrireykjavik.is/ for mer informasjon eller google Better Reykjavik for noen, la oss kalle det interessante, videosnutter med fokus på ulike kampagner. 

Siste kampanje fikk de 10% av innbyggerne med på å sende inn ideer for utvikling av lokalsamfunnet. Ideene fra byens innbyggere ble utviklet videre og deretter valgte innbyggerne igjen de ideer de ønsket skulle prege utviklingen avbyen. Det ble sendt inn 1500 ideer- 300 ideer ble valgt. 













Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar