tirsdag 29. mai 2012

Ruspolitikk i Longyearbyen

Her er presentasjonen jeg holdt i forbindelse med skjenkesaken i Longyarbyen lokalstyre. Nederst finner du også en tilleggssak presentert av Svalbard Ap som ble godkjent under møtet.

Ruspolitikk i Longyearbyen

Ruspolitisk handlingsplan vedtatt 20.3.2012 har blant annet utgangspunkt i levevilkårsundersøkelsen fra 2010 hvor det spesifiseres at alkoholkonsumet i Longyearbyen er høyere enn på fastlandet. I 2009 svarte 28 % av befolkningen i Longyearbyen at de drakk alkohol minst 2 ganger i uken. Det er det samme som resultatet var i 2000. På fastlandet er andelen 18 %. Det er muligens flere faktorer mht demografi og andelen voksne i befolkningen som forklarer noe av dette, men det er likevel et markant tall som det er godt å se at politikerne er opptatt av i et robust  familiesamfunn.

Alkoholloven har ikke anvendelse på Svalbard (her gjelder forskrift om alkoholomsetning på Svalbard), men våre skjenkebestemmelser har tilsvarende regler som alkoholloven. Det betyr at normaltid for skjenking av brennevin er fra kl 13.00–24.00 alle ukedager, mens maksimaltiden er fra kl 13.00–03.00. Forslaget fra AU er slik innenfor normaltiden for skjenking av brennevin og burde ikke overraske i den grad det nå gjør.

Det er et krav i alkohol­loven (§ 1-7d) at alle kommuner skal ha en alkoholpolitisk handlingsplan. I følge veilederen til rusmiddelpolitisk handlingsplan side skal en bedre kommunal rusmiddel­politikk ”redusere de sosiale og helse­messige skadene av rusmiddelbruk”, ”å redusere det totale for­bruket av alkohol” og benytte regulatoriske virkemidler. Dette målet finner vi også i Longyearbyen lokalstyre sin ruspolitiske handlingsplan hvor det heter at «totalforbruket av alkohol skal reduseres …» (s. 15). I tillegg fokuseres det mye på voksne som rollemodeller for barn og unge og behovet for å være ansvarlig i forhold til de som trenger veiledning i forhold til hvordan de skal håndtere rusmidler selv når de vokser opp, og for å beskytte de som ikke kan beskytte seg selv mot voksne sin rusbruk. Her poengteres det i handlingsplanen både at ungdom skal ha møtesteder der alkohol ikke serveres, behovet for forebyggende arbeid og at fokus skal rettes mot skadelige drikkemønstre hos den voksne delen av befolkningen.  

I alle dokumenter som uttrykker politiske mål i alkoholpolitikken, fremheves det at totalforbruket av alkohol skal ned (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005; Helsedirektoratet, 2010c; Ot.prp. nr. 7 (1996–1997); Sosialdepartementet, 2002). Målet om redusert forbruk settes i sammenheng med målet om å redusere det totale skadeomfanget av alkohol, og slik tydeliggjøres den overordnede strategien i alkoholpolitikken: Ved å redusere totalkonsumet vil en redusere skader. Denne strategien har sitt grunnlag i det som innen alkoholforskningen kalles totalkonsummodellen (Rossow, 2008).

I praktisk politikk er det samlet sett grunnlag for å hevde at alkoholpolitikken har blitt liberalisert de siste 15 årene, både på nasjonalt og kommunalt nivå. De alkoholpolitiske virkemidlene blir i mindre grad enn tidligere brukt til å begrense tilgjengeligheten. Forskningen viser imidlertid at det er de regulatoriske virkemidlene som har størst effekt på reduksjon av skade (Babor et al., 2010; Rossow et al., 2010). Når det gjelder faktorer som bidrar til å redusere konsumet, trekker de særlig frem restriksjoner i fysisk tilgjengelighet. Begge deler støtter begrensning i skjenking som alkoholpolitisk virkemiddel. Kort oppsummert er litt av utfordringen at det upopulære virker og det upopulære virker ikke (som holdningskampanjer mm).

Det er liten grunn til å tro at regulatoriske virkemiddel ikke vil ha effekt også på Svalbard, så unike er vi ikke. Og vi ser at rusproblematikk har økt på Svalbard og Sysselmannen melder om markant økning i antall berusede sjåfører både i bil og med scooter. Med den begrunnelse er det naturlig at administrasjonen foreslår en reduksjon i åpningstid. Et forslag som ikke minst er basert på de muntlige innspill som kom fra samtlige politikere under LL sin behandling av skjenkepolitisk handlingsplan. Og som også gjorde det naturlig og som en følge å la skjenkesakene gå mest mulig åpen for diskusjon, til behandling i LL i dag.

Jeg vil også benytte anledningen til å poengtere at det kan være noe å lære for alle parter i denne prosessen. Næringen burde kunne forventes å engasjere seg i behandlingen av ruspolitisk handlingsplan. Jeg tror alle setter pris på den diskusjonen som nå har vært, ikke minst vil jeg takke for møte med næringen der det også ble vist stor interesse fra næringen om å engasjere seg i samarbeid med LL om å finne gode samhandlingsplattformer mht relasjonen mellom alkoholforbruk og målet om å være et familiesamfunn. Vi vil ved neste korsvei minne om at et slikt innspill til ruspolitisk handlingsplan ville være både særdeles konstruktivt og viktig for hvordan type tiltak man kan se for seg i en slik prosess. Da vil også vi i LL bidra tydeligere med vår bestilling av mer aktivitet mht høringsprosessen, folkemøter er svært viktig i slike saker og det ble det dessverre ikke tid til nå. Det som ble avholdt var et møte med ungdomsrådet og det er bra.

 Næringsforeningen ber om at vi eventuelt kunne bruke næringskomiteen som aktør, dette har vi ikke kunnet gjøre nå da, som dere vet, vi akkurat har godkjent mandatet til komiteen og slik først kan ta den i bruk nå. Uansett er ruspolitikk helse og omsorgspolitikk og ikke næringspolitikk pr definisjon. Dog vil skjenkepolitiske elementer være del av de generelle rammebetingelsene for næringslivet og vil kunne diskuteres i den sammenheng, men det er ikke naturlig at næringen utover å delta på høringer/folkemøter/ruspolitikk på overordnet nivå, skal være direkte part i ruspolitiske avgjørelser. MEN: Det som er fint å merke seg, er at næringen, slik vi ønsker oss, allerede ser at komiteen kan være en viktig samhandlingspartner. Det er bra!

Når det er sagt er det ingen tvil om at næringens vilkår er ytterst relevant i denne saken og vi har til overmål satt særlig fokus på dette da vi er opptatt av gode rammevilkår for næring og næringsutvikling her oppe i nord.  Vi vet også at rammevilkår «utenfra» som transport av råvarer, pris på frakt, krav til los på særlig ekspedisjonsfartøy, flytransport og turisttilgjengelighet, tungoljeforbud med mer er utfordrende for våre næringer. Dette setter ytterligere krav på gode lokale rammevilkår, og er slik viktig for alt arbeid som gjøres lokalpolitisk.

Slik ender vi i denne diskusjonen i en klassisk problemstilling som vi kjenner fra hele kommune Norge, mellom hensynet til næring og kollektivet versus hensyn til de som sliter med sitt hverdagsliv og som kanskje ikke har så mange som kan snakke for seg i saker som gjelder samfunnet i stort. Vi vet også at identiteten som robust familiesamfunn ikke for alle oppleves forenelig med den store andelen alkoholserverende steder som har både generelle og utvidete skjenketider.

Det er gjort en nasjonal undersøkelse av hvordan variasjonen i skjenketid samvarierer med omsetningen i utelivsbransjen i 48 norske kommuner i perioden 2000-2010 pluss et utvalg på 220 utesteder. Hovedkonklusjonen er at en reduksjon i skjenketiden på en time reduserer gjennomsnittlig omsetning per skjenkested med mellom 9 og 12 prosent. Så langt jeg kan finne samstemmer dette med en del av de innspill vi har fått fra lokalt næringsliv i anledning denne saken. Ytterligere er det vist til at reduksjon i inntekter også direkte vil kunne ramme arbeidsplasser, innspill det er viktig å ha med seg inn i diskusjonen.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke for innspillene! Det er viktig at vi får en god diskusjon av denne viktige saken og næringen har kommet med mange godt funderte og informative innspill. Jeg regner med at politikerne har fått med seg de innspill som er gitt og jeg vet at det kom mange gode innspill også på AU møtet. Slik sett har engasjementet i lokalsamfunnet gitt fundament til en god diskusjon her i dag som jeg imøteser. Dette viser for øvrig verdien av å skape lokaldemokratiske arenaer for diskusjon og slik sett støtter denne prosessen opp om målet om flere folkemøter, noe jeg tror jeg kan fastslå på vegne av oss politikere at vi vil ha ennå større fokus på fremover.

Saken har fulgt riktig saksgang og jeg ser ikke noen grunn til å sende saken tilbake til AU. Skjenkesakene kommer senere i møtet og jeg imøteser en generell diskusjon i LL innledningsvis før vi går over til behandling av de enkelte skjenkesaker.



Ap foreslo senere i møte, og fikk støtte for at følgende sak skal fremlegges LL fra administrasjonen:

Hvordan skal man intensivere arbeidet med å sette fokus på ansvarlig vertskap slik det fremlegges i ruspolitisk handlingsplan? Vi ber om at det raskt utarbeides et samarbeidsforum for skjenkenæringen, hvor vi også initierer samarbeid med sysselmannen, skjenkekontrollører og UNN for å tilby gode årlige kurstilbud med tema alkohollovgivning, konflikthåndtering med mer.  Herunder også gjennomgang av skjenkereglene til bevilgningshavere (side 16 og side 20 i planen). 

LL ber også om at saken inneholder utredning om kartlegging av rusmiddelsituasjonen i Longyearbyen i løpet av ett år (og ikke kun innen utgangen av planperioden slik det heter i ruspolitisk plan side 14). Dette både for å få mer informasjon om den faktiske situasjonen for de unge (se side 15) og for å skaffe mer kunnskap for å drive et godt forebyggende arbeid i Longyearbyen (side 16). LL ber om en kostnadsramme fra administrasjonen til dette formålet. Dette er viktige tiltak fordi de kan lede til endringer dersom vi finner at det er behov for det. Viser i den anledning til at planen som hovedregel tas opp til vurdering før det tildeles skjenkebevilgninger for en ny 4 års periode. Men planen «kan også tas opp til revisjon når andre forhold gjør det påkrevende». Resultater fra denne undersøkelsen vil kunne gjøre det påkrevende med en revisjon. Det vil vi avgjøre når resultatene fremlegges AU og LL.

Staten, gjennom alkoholloven, pålegger også kommunene å drive kontroll med bevillingene. Slik er det også i Longyearbyen. Hver enkelt salgs- og skjenkebevilling skal kontrolleres minst én gang i året, og samlet skal det utføres tre ganger så mange kontroller som det er bevillinger. Våre skjenketidsbestemmelser tilsier at det skal være minst fire skjenkekontroller årlig. I kontrakten med Securitas heter det at dette skal være pr skjenkested per år. Det vil si fire ganger så mange som minstekravet i alkoholloven.  LL ber om at saken også inneholder spesifisering av bruk av sanksjoner som ruspolitisk virkemiddel inkludert en utredning av prikksystem for å sikre at man får et godt og velfungerende sanksjonssystem. Dette for å sikre at kontrollene får den effekt vi ønsker oss, nemlig et tryggere samfunn hvor ikke mennesker blir mer beruset enn at de kan ta vare på seg selv og sine.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar