Kjære medborgere,

Gratulerer med dagen!

I dag feirer vi Norges grunnlovsdag, til minne om Eidsvollsgrunnloven som ble vedtatt 17. mai 1814, samme dag som prins Christian Frederik ble valgt til norsk konge. Datoen markerer Norges gjenfødsel som selvstendig nasjon etter å ha vært underlagt Danmark i nesten 400 år. Men gleden ble kortvarig: i løpet av sommeren og høsten 1814 tvinges Norge til union med Sverige og Norge fra 1814 til 1905.

17. mai 1815 tar Matthias Conrad Peterson initiativet til tidenes første organiserte 17. mai-feiring i Trondheim. Men først i 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest, og fra da av kan vi si at 17. mai ble innstiftet som nasjonal festdag.

Det var i første rekke Henrik Wergeland som ved sine taler og dikt gjorde 17. mai til en virkelig nasjonaldag. Han utviklet og forsvarte vår gryende selvbevissthet og våre norske verdier. Han kalte seg da også Grunnlovens seks år eldre bror.

På Wergelands siste 17. mai i 1845 ga han Eidsvoll en sølvpokal med teksten;

Gid 17, mai, den velsignte blant Dage,
bestandig maa skjønnere vende tilbage.

I dag har den igjen vendt skjønnere tilbake og vi har den store glede å feire sammen her i Longyearbyen.

17 mai er ikke minst barnas dag. Dagen for å sikre at vår fremtid kjenner sin fortid … i skjønn forening med kake, is og leker i hallen, selvfølgelig.

Barnetoget er det flotteste skue i verden og det var en annen stor nasjonal dikter, Bjørnstjerne Bjørnson som tok initiativ det første barnetoget i 1870. Så våre barnetog er en skjønn forening av tradisjon og fremtid. Og det er virkelig noe å glede seg over i vår skjerv av verden; at det flytter flere barn hit til vårt robuste familiesamfunn.

Men barn og unge skal ikke bare sees og høres i 17. mai toget. I Longyearbyen har vi mange arenaer for unge, blant annet ungdomsrådet, lokalstyret, elevrådet og vi har selvstyrt ungdomshus og klubben. Det er viktig for å sikre et levende og sterkt demokrati i framtida at nye generasjoner barn og ungdom lærer demokrati i praksis ved å delta aktivt i samfunnet. Og vi voksne må gi plass til dialog og medbestemmelse. Slik lager vi et fedreland de frydes ved.

Det betyr også mye hvilke arenaer vi voksne deltar på, og at vi deltar. Og når vi feirer demokrati og nasjon er det også fint å feire at vårt lokaldemokrati er 10 år i år. Vi har utviklet oss fra mer-innflytelse til et eget lokal-demokratisk organ som tar vare på vår medbestemmelse som borgere også i Longyearbyen. I fjor når vi gikk til stemmeurnene for vårt lokaldemokrati, fikk også 16- og 17-åringene være med å bestemme.

Demokrati er ikke noe vi har, det har kostet å komme dit vi er i dag. Demokrati er noe vi gjør, det skapes hver dag. Det skapes i felleskap og dialog.

Også vi, når det blir krevet.

Bjørnson utviklet vår nasjonale identitet med vidsynte visjoner og tydelige idealer. Med lidenskap for samfunnsutvikling og nestekjærlighet skapte han en klangbunn til det nasjonale fellesskapet, ikke minst i bruken av begrepet – ”Vi”.

For det er ikke jeg som elsker dette landet, det er vi.

Vi store og små, norske og utenlandske, nyankomne og som har bodd her lenge, er viktige og regnes med.

Og i Longyearbyen har vi mange å regne med. Vi er 44 nasjoner i vår lille by, det er noe å være stolt av. Vi er et internasjonalt samfunn, ikke minst på grunn av Svalbardtrakten som gir Norge suverenitet over Svalbard med forhandlingsfokus og likebehandling som verdi og styringsredskap. Og i september 2007 gav Kronprinsessen oss i Longyearbyen hedersbetegnelsen ”Internasjonalt samfunn”.

Vi mennesker er summen av mangfoldet og mangfoldet er summen av Norge.

Da jeg og deler av min familie natt til 23. juli kjørte fra Sundvollen til Ullevål sykehus traff billysene våre midt i den dystre og regntunge natten et tre i veikanten.

Et rankt og vakkert fullendt tre som hadde slått rot mellom store «fjærsteina». Et tilsynelatende, om ikke umulig så i det minste, utfordrende sted å slå rot og vokse.

Det treet står ofte foran meg, og er et godt bilde på oss:

Vi har plassert oss her nord, klamret oss fast blant stein og hav, og bidrar her til at vårt lille land er langstrakt, isblått, vakkert og rikt. Rikt på mennesker, verdier, aktivitet, kunnskap og kultur.

Vi ære en nasjon, vi med.

Vi bor i en del av Norge som er i nasjonalt og internasjonalt fokus. Verdens oppmerksomhet er rettet mot oss.

Det snakkes mye om mulighetene i nord, og det er bra. Men vi er også en realitet. Vi bor her, lever her, jobber her og vi skaper nordområdenes nordområde hver dag med vårt engasjement og vårt arbeid. Det er våre ideer og våre initiativ som skaper fremtiden vår.

På samme måte som vår historie med spenstige næringsinitiativ og hasardiøse handlinger har skapt næringsgrunnlag i Longyearbyen. Og arbeidernes kamp for velferdsgoder som mindre bedervet mat, arbeiderboliger og bibliotek har skapt velferdsgrunnlag her.

Realiteter som i dag gir oss stor samfunnsbredde og potensiale: Våre muligheter i nord.

Men treet er også et bilde på noe mer. Det er et bilde på vår evne og vårt ønske om å stå oppreist, strekke oss inn i fremtiden og spire- også i motgang.

For:

Vi feirer i dag vår nasjons historie og utvikling også mot et bakteppe av smerte og sorg, i:

Vårt lille land med sitt Store hjerte

Vårt lille land med sin verdiget

Vårt lille land med så Store mennesker

Det gjør meg uendelig stolt.

Stolt av dere, hver og en her som skaper vårt lokalsamfunn i Longyearbyen. Som skaper det Norge vi i dag bor i. Det Norge som ikke tåler så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.

Vi holder fast i våre samfunnsstrukturer, i institusjoner, hjelpekorps og i vår dugnadsånd.

Vi holder fast i vår rettskaffenhet.

Vi holder fast i hverandre.

Vi har også erfaringer nå i vårt lille land som kan åpne for bedre forståelse og empati med de som kommer til oss på flukt fra krig og konflikter i verden rundt oss.

Det er vi i nasjonen Norge, men også vi i den store verden. For å si det med Halldis Moren Vesaas 

Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Vi feirer i dag vår nasjonaldag i nestekjærlighetens og demokratiets tegn. Jeg håper og tror vi ville gjort Bjørnson og Wergeland stolt.

Gratulerer med dagen, kjære venner!