mandag 2. september 2013

Rødgrønn nordområdepolitikk sett fra 78 grader nord

 

Arbeiderpartiet ser nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Dette har gitt resultater og vil fortsettes under et videre rødgrønt styre.


Politikk avhenger av at man ser sin fortid, nåtid og fremtid i et overordnet perspektiv. Bratteli forsto sin tid og fremtiden, i 1974 og var opptatt av at verdiskapning i olje og gass sektoren skulle komme nasjonen og regionene til gode. Dette perspektivet om felleskap er også i dag vårt overordene perspektiv. Minner om at Carl I. Hagen i 1975 uttalte følgende til Stortinget: «Vi foreslå derfor å selge rettigheter som Statoil har bla i Statfjord-feltet…for 10 milliarder. Da får vi en reell inntekt fra et reelt salg…». Heldigvis sikret Bjartmar Gjerde og Ap regjeringen norsk eierskap, noe som i dag har gitt en inntjening på 1300 milliarder, and counting som det heter på godt norsk. Dette er etter min mening et vektig argument for å sikre statlig eierskap også i andre næringer, slik vi viser bla med eierskapsmeldingen ”Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi” fra 2011.

Global etterspørsel etter malm, mineraler og metall er voksende, Europa forbruker 20 % av verdens ressurser men produserer bare 3-4 %. Barentsregionen og nordkalotten er av de områdene hvor det er særlig potensiale for forekomster. Mineral og bergverk har potensialet til å bli av større verdi for nordnorge enn oljen har for Norge og en voksende mineralnæring i nord vil få stor betydning for næring og sysselsetting, og fordrer bredere kompetanse, planstruktur og kaputalbase enn landsdelen vår har i dag. Byggesteiner vi skal bygge i og for nord. Vi har løftet diskusjonen i forlengelse av vår mineralstrategi om hvordan vi skal utvikle rammebetingelser som ivaretar i praksis både urfolks rettigheter, rammevilkår for næringen og den lokale myndighetsutøvelse.
Vi har en stolt industriarv og den er med oss når VI tar norge videre!

Vi i nord og Ap- som ikke glemmer resten av landet- når det gjelder kunnskapspotensiale, satser også innenfor både VGS, høyskole og universitetssektor for å skape den  kunnskapsmessige infrastrukturen vi trenger. Og ikke minst for å vise våre egne frafallselever i VGS i nord at de har en fremtid i egen landsdel.
 
Etableringen av FoUen for bærekraftig utnyttelse av mineralressurser i Norge (MINERAL 21) og forprosjekt for etablering av et nordisk kunnskapssenter for mineralske ressurser er gode eksempler. UiT og UNIS har også etablert professorat i ressursgeologi og bergverk i samarbeid med universitetene i sør. Og vi starter forkurs for ingeniørstudie på Svalbard, hvor vi faktisk har den største norskeide gruven i Norge, påfulgt av Mo i Rana. Det er ikke minst arenaer for praksislæring, og høyere utdanning i norsk regi innenfor en ønsket sektorutvikling.
 
Bilde fra min tale fra signeringen av forkurs for inteniørstudie på Svalbard
 
I tillegg har vi gjort flere viktige investeringer i nordområdekunnskap siden 2005. Framsenteret i Tromsø utvikler ny og tverrfaglig kunnskap om klima og miljø. Vi har gjort en investeringsbeslutning i 2012 om bygging av nytt isgående forskningsfartøy til en verdi av 1.4 mrd. kr. Fartøyet er viktig for miljø- og polarforskning og for kartlegging av naturressurser. Vi satser på nye studieplasser og finansiering av ny forskningsinfrastruktur ved universiteter og høgskoler i nord (nytt teknologifagbygg ved UiT, grunnfinansiering av nordområdesenteret ved UiN). Og allerede nå ser vi for eksempel rekordstor søking til prosess- og gassteknologi på Universitetet i Tromsø (UiT), ikke minst fra landsdelens egne ungdommer, inkludert stor jenteandel. Slik ser vi at mulighetene som åpnes i nord, blant annet potensialet for olje- og gass i Barentshavet, sameksistens mellom olje- og fiskerinæringene og fremtidens energikilder, gir optimisme til våre unge.

Vi satser også på nye kunnskapsintensive næringer som marin bioprospektering (strategi fra 2009) og romforskning (tredobling av midler siden 2005). Og ikke minst etablerer vi nytt forsknings- og kompetansesenter for olje- og gassvirksomhet i nordområdene og Arktis.

Dette er viktige byggesteiner i nord!

Norge er det eneste landet som har en ferdig utbygd infrastruktur på 78 grader nord - et fenomenalt strategisk fortrinn- og et UTMERKET norsk samfunn i Longyearbyen! Med gode relasjoner til våre russiske naboer også lengst nord, i god tradisjon med folk til folk samarbeidet. Og i god tradisjon med godt nasjonalt naboskap og avklarte grenser ovenfor Russland. Her har vi blant annet avklart kontinentalsokkelens yttergrense (2009). Fått i havn delelinjeavtalen med Russland (2011).  Innført visumfritt grenseboerbevis i Finnmark i 2012. Arktisk råds sekretariat er lagt til Tromsø og nye observatører er tatt opp. I det hele tatt har Barentssamarbeidet har bidratt til å normalisere kontakt over grensene i nord. Dette er byggesteiner for hele nordområdene som er viktig også regionalt og lokalt.

 

Og med den rødgrønne satsingen i nord, blant annet på havneutvikling i Longyearbyen i NTPen tar vi VIKTIGE steg for å beholde og benytte vår posisjon i Arktis. Det er også KONSTRUKTIVE steg fordi vi vet at satsing på infrastruktur lengst nord gir utmerkede resultater, bare se på utviklingen av satellitt og romdata knyttet til observasjon og forskning i forlengelsen av nettkabel til Svalbard. Samt de forskningsmessige, samfunnssikkerhetsmessige og turismerelaterte fortrinn den  innledende havneutviklingen gav.
 

 

I tillegg satser vi nå sammen på en sunn, miljø- og kunnskapsorientert næringsutvikling med lokale, regionale og nasjonale aktører i høysetet!

Det vi nå må få på plass for å utnytte alle våre fortrinn og for Svalbard som et norsk nav for arktisk kunnskap, aktivitet og nærvær i nord, er å sikre energifremtiden. Vi må ha energi til samfunnsdrift, forsknings og miljømessig innovasjon og utvikling. Og som vi sier i programmet, vi gjør vi det med kull. Vi har kull i flere hundre år til eget bruk og vi må sikre at vi på en trygg og sikker måte sikrer energien for fremtiden! Vi utvikler energiverket vårt for å benytte lokale fortrinn og kortreist energi. Så vurderer vi næringsmessig kulldrift som et eget tema, og til sist vurderer vi hvorvidt vi ønsker å være en innovatør innenfor verdens største utfordring: CO2 og kull, for vi kan  med lokal gruve, energiverk, co2 lagring og fangst, og et universitetssenter innenfor 3 km være et laboratorium også her.

Sikkerhet og beredskap i nord er viktig, det vet vi godt her vi bor på 78 grader nord. Da betyr det mye at vår regjering både har styrket vår evne til suverenitetshevdelse, overvåking og beredskap. Vi har flyttet forsvarets operative hovedkvarter er flyttet nordover. Modernisert Kystvaktas fartøyer, gjennom BarentsWatch har vi sikret bedre informasjon om norske havområder. Helårlig slepebåtberedskap for Nord-Norge er innført, samt lostjeneste på Svalbard.  Og ikke minst er redningskapasiteten på Svalbard i ferd med å utbedres, blant annet gjennom viktige steg som utøkning av helikoptertjenesten.

Ja, vi har potensiale og Ja vi er partiet til å sikre suverenitet, aktivitet og mulighet i nord og lengst nord. Vi har oppnådd mye, ikke minst har bevilgningene til nordområdetiltak blitt doblet fra 1 mrd. kr. til 2 mrd. kr. i 2013. Og vi vil fortsette dette viktige arbeidet i- og for nord.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar