Gratulerer med dagen Norge og gratulerer med dagen til våre borgere her i vår nordligste del av landet!

I dag feier vi 90 år!



I dag, 14. august, feirer vi at Svalbardtraktaten trådte i kraft ved Lov om Svalbard i 1925. Dette gjør vi fordi nettopp denne dagen i 1925 ved en høytidelighet i Longyearbyen (Skjæringa) leste justisminister Paal Berg opp en kunngjøring fra Kongen: "Vi Haakon, Norges Konge gjør vitterlig: I henhold til resolusjon av 7.august 1925, bestemmes at Svalbard (Spitsbergen med tilliggende øyer og Bjørnøya) i dag overtas som en del av kongerike Norge"

Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris allerede 9. februar 1920. Det opprinnelige navnet på traktaten var "Traktaten mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen".

Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, og sikrer samtidig signatarmaktene visse rettigheter. I overkant av 40 land er registrert som parter til Svalbardtraktaten i dag.

Minister Wedel Jarlsberg signerer Svalbardtraktaten i Paris 9. februar 1920.

 

 

Grunnprinsippene i traktaten, er fremdeles de vi etterlever, og er vel verd å feire også i dag:

1) Svalbard en del av Kongeriket Norge.

2) Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard og skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-,bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår.

3) Skatt, gebyr og avgifter som kreves skal komme Svalbard til gode.

4) Svalbard må ikke benyttes i krigsøyemed.

5) Traktaten pålegger Norge et ansvar for å ta vare på Svalbards naturmiljø.

Global interesse for vår nordligste del av landet

I disse dager er vår skjerv av verden mer aktuell enn noen gang og den globale og geostrategiske interessen er stor. Vi står ovenfor utfordringer i lokalsamfunnet på grunn av svekket kullmarked og kullskepsis i en verden som (heldigvis) ser mot mer miljøvennlige energikilder. Dette gjør at vi må tenke alternativer for vår utvikling og dette gjøres i stort monn. Dog er det kanskje særlig verdt å merke seg i dag, vårt 90. år som norsk, at denne utviklingen etter vår mening går for sakte. Norge har et strategisk fortrinn for arktisk utvikling med vårt samfunn og vår utstrakte kompetanse i Longyearbyen på Svalbard. Vi er en nasjon som er opptatt av kunnskapsbasert utvikling og vi ønsker (i det minste mange av oss) å være i forkant av en bærekraftig global utvikling. Dermed er det viktig at vi nå som vi står ovenfor store endringer på Svalbard utvikler oss i riktig retning og i riktig tempo. Vi har fått tilslag på blant annet 200 millioner til en uvurderlig havneutvikling i nasjonal transportplan allerede i 2013. Vi har vist et havneutviklingspotensiale med globale dimensjoner og vi er en utmerket arena for arktisk samfunnssikkerhet og beredskap, for arktisk forskning og utvikling, for teknologiske nyvinninger for arktisk næringsutvikling (særlig marin og maritim industri), og ikke minst for det viktigste elementet i enhver utvikling; nemlig samfunn. 

Derfor oppfordrer vi i dag nasjonen Norge om å vise at man virkelig ønsker noe med og for Svalbard og vi mener at det viktigste prosjektet for å bevege seg inn i en vital og kunnskapsbasert fremtid som ivaretar den norske identitet og arktiske ansvar er å bevilge disse midlene slik at arbeidet kan startes.

Svalbard er en internasjonal del av kongerike Norge med viktig lokal norsk-russisk samhandling, internasjonale borgere fra flere enn 44 land, forskning, utdanning, næring, turisme, bergverksdrift/industri, arktisk infrastruktur som det står internasjonal respekt av og en kompetanse dertil, kulturlivet blomstrer og menneskene lever godt her nord!

Vi er en stolt og demokratisk del av vår nasjon her på toppen av globusen. Vi er også en norsk juvel i Arktis. La oss ta den i bruk også for en bærekraftig og solid fremtid.

Gratulerer med dagen kjære innbyggere og nasjon!

Forkurs for ingeniørutdanning gir nye muligheter

-For første gang i historien kan våre innbyggere nå ta innledende del av ingeniørutdanningen her i Longyearbyen.

Vi har høy grad av FoU virksomhet i dagen Longyearbyen. Vi har et internasjonalt ledende forskningsmiljø på Arktisk klima, miljø og teknologiforskning i Ny Ålesund og i Longyearbyen. Og vi har UNIS med ansatte og studenter fra våre norske universitet og fra universitet i stort sett hele verden. Ikke minst har vi en unik praksiskompetanse innenfor infrastruktur, logistikk og samfunnsdrift. Dette er vi stolt av og det er viktig for fremtiden vår her nord.

Ingeniørutdanning i Longyearbyen vil bidra til å utvikle et nytt og viktig nivå av kompetanseutvikling og kunnskapsfokus i nordområdene. Og større kraft i næringsgrunnlaget i- og for lokalsamfunnet. Vi trenger flere partnerarbeidsplasser og bredde i arbeidslivet i Longyearbyen, dette er et viktig steg i riktig retning.

Det er også svært gledelig at LNS Spitsbergen og Store Norske Kullkompani er med å utvikle lokalsamfunnet på denne måten. Det viser hva man kan få til når man samarbeider og er fremtidsrettet.

NITO, Høgskolen i Narvik, LNS Spitsbergen, Store Norske Kullkompani og Longyearbyen lokalstyre har jobbet sammen for å etablere første del av et ingeniørstudiet her. Dette er første gang en fagorganisasjon, en utdanningsinstitusjon, en anleggsentreprenør, et gruveselskap og et lokalstyre går sammen om et utdanningsløp som både sikrer et lokalsamfunn og tar tak i at samfunnet mangler ingeniører - særlig innen mineralnæringen.

«Forkurset viser hvordan norsk arbeidsliv kan fungere på sitt beste. Dette er et godt eksempel på hvordan et lokalsamfunn som Svalbard kan sikre seg viktig og riktig kompetanse for framtida. Partene som samarbeider om forkurset er med på å dekke et viktig behov», sa næringsminister Monica Mæland da hun åpnet forkurset den 3.9.2014.  

20 studenter skal begynne på utdanningen, og seks av disse er jenter. Det er svært gledelig at mange finner nytte i dette tilbudet og vi ønsker dem lykke til med sine studier! Vi gleder oss også over at    lokale ansatte har tatt på seg jobben som mentor for studentene.

«En ingeniørutdanning i Longyearbyen vil bidra til å utvikle kompetanse i nordområdene. Utdanningen vil også styrke Svalbard som en viktig arena ved samarbeid med nasjonale aktører», sa NITO-president Trond Markussen da han var med på åpningen forrige uke.

I vår fikk forkurset 750 000 kroner fra regjeringen. «Støtten fra myndigheter og næringsliv er helt essensiell», sier rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø. De opplever stor pågang på sine forkurs, og er glade for å kunne føye til Svalbard i sin portefølje.

Kanskje framtidas Arktiske ingeniør kommer fra Svalbard!? Bedriftene våre og vi som jobber her har unik arktisk kompetanse. Det er lite som gleder meg mer enn når vi kan bruke den for å styrke fremtiden vår.

Vi gratulerer våre studenter, forelesere og ansatte og ønsker lykke til med forkurset! Og Longyearbyen med en ny kunnskapsarena!

Christin Kristoffersen

Lokalstyreleder

Gratulerer med dagen Norge og gratulerer med dagen til våre borgere her i vår nordligste del av landet!



I dag, 14. august, feirer vi at Svalbardtraktaten trådte i kraft ved Lov om Svalbard i 1925. Dette gjør vi fordi nettopp denne dagen i 1925 ved en høytidelighet i Longyearbyen (Skjæringa) leste justisminister Paal Berg opp en kunngjøring fra Kongen: "Vi Haakon, Norges Konge gjør vitterlig: I henhold til resolusjon av 7.august 1925, bestemmes at Svalbard (Spitsbergen med tilliggende øyer og Bjørnøya) i dag overtas som en del av kongerike Norge"

Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris allerede 9. februar 1920. Det opprinnelige navnet på traktaten var "Traktaten mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen".

Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, og sikrer samtidig signatarmaktene visse rettigheter. 42 land er registrert som parter til Svalbardtraktaten.

Minister Wedel Jarlsberg signerer Svalbardtraktaten i Paris 9. februar 1920.

 

 

Grunnprinsippene i traktaten, er fremdeles de vi etterlever, og er vel verd å feire også i dag:

1) Svalbard en del av Kongeriket Norge.

2) Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard og skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-,bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår.

3) Skatt, gebyr og avgifter som kreves skal komme Svalbard til gode.

4) Svalbard må ikke benyttes i krigsøyemed.

5) Traktaten pålegger Norge et ansvar for å ta vare på Svalbards naturmiljø.

Statsminister Trygve Bratteli utrykte det slik da vi i 1975 feiret 50 årsjubileet for norsk suverenitet (og åpningen av sivil flyplass) på Svalbard: «I vår tid formes naturlig kravet om at folk som lever på Svalbard såvidt mulig skal ha samme vilkår som i resten av landet vårt. For hverdagens trivsel betyr det mye at det lokale selvstyre bygges videre ut.»

1.1.2014 endret vi strukturen på Longyearbyen lokalstyre, slik at vår organisering både "kommunalt" og politisk nå er lettere tilgjengelig for våre borgere og øker medbestemmelsen og deltakelsen her i vårt vakre nord.

Vi er en stolt og demokratisk del av vår nasjon her på toppen av globusen

Svalbard er en internasjonal del av kongerike Norge med viktig lokal norsk-russisk samhandling, internasjonale borgere fra flere enn 44 land, forskning, utdanning, næring, turisme, bergverksdrift/industri, arktisk infrastruktur som det står internasjonal respekt av og en kompetanse dertil, kulturlivet blomstrer og menneskene lever godt her nord!

 

Gratulerer med dagen!

 Kjære innbyggere i vårt internasjonale samfunn her nord, vakre Longyearbyen!

Året 2013 var et intensivt år her på toppen av globusen.

Vi bor på et sted som er i nasjonalt og internasjonalt fokus. Beredskap, sikkerhet i Arktis, næringsutvikling og kunnskap er viktige tema. Dette leder til mange besøk fra inn- og utland og økt fokus på vår rolle i- og for Norge og verden. Vi  merker økt aktivitet som følge av vår posisjon i verden, og økt fokus på sikkerhet som en følge av de naturgitte utfordringer vår plassering gir oss.

Da Canada overtok formannskapet i Arktisk råd i mai 2013, het det i deres program for formannskapet at de setter «Northerners first» og «development for the people in the north».

Det er oss! Vi er blant våre venner både i øst og vest, «the notherners» og det er vi som står for å utarbeidet grunnlaget for vår «development in the north». Dette er viktig for oss, det er viktig for nasjonen Norge og det er viktig for en sunn utvikling i Arktis i et samfunnsperspektiv.

Og vi tar en aktiv rolle i forhold til de muligheter dette gir.

2013 var året da Store Norske åpna Lunckefjell med de mange utfordringer det medførte, men også med de muligheter det gir. 

2013 var det året vi fikk sikret finansiering av renseverk i Longyearbyen og slik er i stand til å imøtekomme viktige miljømessige mål for øyrike vårt.

2013 var året vi startet en stategisk næringsanalyse som skal resultere i en klargjøring av vårt potensiale i nord. Den forrige, og frem til nå eneste slike analyse, ble gjort i 1989 og resulterte i St. meld. 50 Næringstiltak for Svalbard. Vi mener det er tid for nye næringstiltak. Jeg vil takke Svalbard næringsforening for utmerket initiativ og innsats i prosessen. Vi jobber sammen, våre dyktige lokale aktrer, regionale samhandlingspartnere og nasjonale samfunnsinteresenter med denne utviklingen.

 

2013 var året vi lanserte vår strategiske havneplan og fikk tilsagn om 200 millioner i Nasjonal Transportplan til dette uvurderlige arbeidet for fremtiden vår her i Longyearbyen:

Ingen andre land i verden har så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge. Det gir Norge et strategisk fortrinn i Arktis. Både Polhavrapporten fra Utenriksdepartementet (hvor både Lokalstyreleder, Svalbard Næringsforening og Svalbard Reiseliv og AECO kom med innspill), Technology Outlook  og Rederiforbundet  konkluderer med klare forventninger til økt aktivitet i Arktis. Klimaendringer tilgjengelig gjør havområder større deler av året, og åpner for både ny næringsvirksomhet offshore og på land, i tillegg til nye transportruter. Vi mener også at våre breddegrader vil bli svært aktuell som øvingsarena for ulike arktiske operasjoner og prosjekt for å vurdere dette er allerede satt i gang.

Visjonen for vår havneutvikling: Longyearbyen Havn skal være det foretrukne knutepunkt for all aktivitet med et maritimt logistikkbehov i Høy-Arktis.

Vi har et godt samarbeid innenfor både logistikk og ikke minst forskning i havnen i dag og bruker den begrensede kapasiteten vi har godt, men vi ser at fremtiden vil bringe nye behov og disse skal vår strategiske havneplan ta høyde for: Det gjelder SAR-kapasitet, grense- og ressurskontroll, behovet for arktiske øvingsarenaer for fremtiden, tilrettelegging for forskning og undervisning i Arktis (en tsjekkisk forskningsstasjon er nylig åpnet i Longyerabyen og nytt isgående forskningsfartøy vil øke aktiviteten innenfor forskning og utdanning). Vi har vår viktige turisme inkludert arktiske passasjercruise som trenger godt utbygde fasiliteter også for snuhavnoperasjoner. Det fiskes lenger og lengre nord noe som vil skape behov for infrastruktur og vi har innført lostjeneste. Vi har ikke minst bergverks- og mineralnæringen, en stor anleggsbransje og et næringsliv for øvrig som trenger mer kapasitet.

 

2013 var også året da Svalbard reiseliv startet arbeidet med Masterplan 2025 og Bærekraft reisemål, der kvalitet, utvikling og bærekraft står i høysetet for den viktige næringen her nord. Et godt arbeid for fremtiden som vi støtter!

Slik bruker vi vår strategiske posisjon til å fremme våre bærekraftige, kunnskapsbaserte og fremtidsrettede visjoner for Longyearbyen og slik bruker vi handlingsrommet til å bygge konkrete lokale byggeklosser for en nordområdeutvikling som tar høyde også for samfunnsutvikling.

Vi besitter ikke bare den best utbygde infrastrukturen i nord, men vi har kompetansen på drift i nord. Våre barnehageansatte er særlig god på å utvikle en god barnehagehverdag i kaldt klima, vår skole har grunnet turn-overen kompetanse på sosial omstilling. Våre ingeniører er i tillegg til fagkompetanse arktiske eksperter på sine områder, vårt universitetssenter er eksperter på å både tilby studenter den arktiske naturen som laboratorium og ivareta dem når de er i felt… og sånn kunne jeg fortsette lenge, OG vår logistikk og infrastrukturkompetanse er særlig viktig for den fremtiden mange ser for seg i nord.

Dette er ressurser, og vi er de beste til å forvalte disse ressursene, og vi gjør det. Når byggeklosser er utviklet er det opp til storting og regjering å vurdere hva vi velger å satse på, i nær samhandling med oss. Slik bygger vi et aktivt og kunnskapsbasert nord, basert på lokale ressurser. Og jeg lar meg stadig imponere over de fantastiske resursene vi har, eller riktigere: Dere er! Det er en fryd å jobbe sammen med samfunnsengasjerte, dyktige mennesker med et brennende hjerte for lokalsamfunnet og nord, både mht velferd, næring, turisme, forskning og utvikling!

Jeg vil også benytte anledningen til å takke de næringene som har tatt imot meg som arbeidstaker i 2013 i forbindelse med Lokalstyrelederens Arbeidsdag hvor jeg jobber i en bedrift her i Longyearbyen hver 6. uke. Det har vært en stor glede å bli kjent med arbeidsplassene og de ansatte. Ser frem til å videreføre det i 2014.

2013 var også året da vi feiret 100 års stemmerett for kvinner og ble minnet om at vi står på skuldrene til sterke kvinner og modige menn som tok ansvar og valgte reelt demokrati for 100 år siden. Vi må ha sterke skuldre for dem som kommer etter, og etter Mandelas død bærer vi en ennå sterkere internasjonal arv og ansvar for likeverd, rettferdighet og demokrati, ikke minst i vårt internasjonale samfunn.

2013 var også året vi feiret Munch og gjennom han kunstens verdi for livet og samfunnet. Vi var så heldige at Munch året ble åpnet her på Svalbard museum i Longyearbyen ved at vi fikk besøk av Munch sitt selvportrett i koffert like før årsskiftet 12.12.12.

 

Velferd i Longyearbyen

Longyearbyen lokalstyre viser også i 2013 god økonomistyring og vi ivaretar vår egen samfunnsplan og handlingsprogram på en solid måte. Dette gir oss trygge lokale rammer for drift av samfunnet vårt. Samtidig ser vi omrisset av markante økonomiske utfordringer på grunn av et uforutsigbart barneantall i skole og barnehage, behovet for bedre rammevilkår for næringslivet, og ikke minst for å sikre at vi har god og solid infrastruktur og energi, ikke minst energi, i Longyearbyen uten at kostnaden blir for høy for våre innbyggere. Svalbardbudsjettet viser at også statlige myndigheter er klar over utfordringene ved drift og vedlikehold av infrastruktur i Arktis som de beskriver som «spesielt krevjande». Det stemmer.

Dette krever at vi har fokus på lokalt handlingsrom og -potensiale, sentrale rammevilkår for samfunnet vårt og på hvilket velferdsnivå vi mener er nødvendig og riktig. Vi må som samfunn bestemme hvor mye velferd vi ønsker oss og samtidig finne en god balanse mellom ønsket velferd, skattenivå og avgiftsnivå basert på vårt mål om et unikt, trygt og skapende familiesamfunn.

Longyearbyen overtok også en del av ansvaret for beredskap i Longyearbyen i 2013. Vårt ansvar i en krisesituasjon er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak for å sikre mennesker, kritiske samfunnsfunksjoner, miljø og økonomiske verdier. Det kan også være situasjoner hvor lokalstyre selv er ansvarlig for å håndtere hendelser. Vi skal bla kartlegge evakueringskapasiteten og planlegge evakuert- og pårørendesenter (EPS). Et viktig ansvar, og første utkast til beredskapsplanen nå klar.

Vi går med andre ord inn i 2014 med et godt utgangspunkt for velferd ut fra dagens omfang og kvalitet, og vi har med oss noen utfordringer, særlig mht energi. Vi jobber kontinuerlig for å styrke eget handlingsrom og utvikle oss for nåtid og fremtid. Vi går derfor også inn i 2014 med en ny organisasjon og en ny politisk styringsmodell! 10. desember 2013 ble en historisk dag for oss, da vedtok vi endringer som både skal sikre et mer effektivt lokalstyre, hvor ledelsen kommer nærmere tjenesten vi yter og hvor økt strømlinjeforming av organisasjonen skal gi oss bedre effektivitet og slik sikre omsorgen for våre innbyggere.

Politisk organiserer vi oss i en mye enklere modell som klargjør oss for fremtiden og som ikke minst tar høyde for at våre innbyggere skal sikres sine demokratiske rettigheter også i et samfunn i Arktis med høyere turnover enn andre lokalsamfunn. Jeg har utallige grunner for min kjærlighet til denne byen og våre folk, at veien fra kjøkkenbenken til det offentlige rom er så kort er en av dem. Vi har nå gjort endringer som politisk skal ivareta denne muligheten ennå bedre.

Vi går også inn i 2014 med et veterinærtilbud i Longyearbyen! Det er utrolig fint for våre mange hundeeiere, hund er jo en viktig del av både næringsliv og friluftsliv hos oss.

Vi er et godt dokumentert samfunn og har gjennomført brede næringsundersøkelser hvert år siden 1992 med støtte fra justisdepartementet og lokale næringer. Det var med stor glede at Longyarbyen lokalstyre og NIBR merket oss markant optimisme fra næringene våre i årets mange intervju! Det er fantastisk, ikke minst ved inngangen til et nytt år.

Vi ser frem til 2014!

Vi er stolt av vårt robuste internasjonale familiesamfunn. Vi er stolt av vårt folk-til-folk samarbeid med våre russiske venner i nord. Vi er også stolt av våre unge sitt engasjement for byen vår og fremtiden. Jeg takker alle som bidrar til et aktivt Longyearbyen: Som skaper arbeidsplasser, næringsaktivitet, forskning- og kunnskapsutvikling, turisme, og som beriker vårt kultur-, forenings- og organisasjonsliv. Samt hver og en som i hverdagen fremelsker dedikasjon, provokasjon, engasjement og som på hver sin måte levendegjør samfunnet vårt. Sammen jobber vi for vår solide, bærekraftige og aktive fremtid i nord!

Vi har også i 2013 hatt et utmerket samarbeid med Troms fylkeskommune og sentrale myndigheter, ikke minst Polaravdelingen, i tillegg til et utpreget positivt og bredt politisk samarbeid både i nord og i sør. 

Og så takker vi Tromsø kommune både for einebærbusk og grønt glitrende tre til årets julefeiring ;-)

 

Da gjenstår det for meg å takke dere alle inderlig for et konstruktivt og fint 2013 sammen her i nord. Jeg gleder meg til å dele 2014 med dere alle.

Lokalstyrelederens arbeidsdag

 

21. oktober hadde jeg gleden av å ha lokalstyrelederens arbeidsdag på Coop Svalbard

Det er det vi kaller butikken, av den enkle årsak at det er vår eneste matvarehandelen i byen vår, og ikke minst verdens nordligste varahus. Utvalget består av alt fra dagligvarer, gaveartikler, ferskvarer, elektriske duppedingser og parfymeri, samt Nordpolet. Det er også Coop Svalbard som driver storkiosken på flyplassen vår. Coop Svalbard skal som hele kjeden vektlegge blant annet sunne verdier som sunne holdninger, mat, økologiske varer, miljørettede tiltak, arbeidsmiljøtiltak og fysisk aktivitet. Coop Svalbard ble i 2005 kåret til årets sunne organisasjon.

Det blir fort til at man prater pris på matvarer, men det er viktig å ha med seg at frakt utgjør en viktig del av kostnadsbildet, og noe av årsaken til at man mener Coop Svalbard er sunn er fordi man subsidierer noe så vikig for befolkningen som melk. Frakt utgjør 23 kr pr liter melk, så kommer drivstofftillegget og kjøpeutbytte til kundene i tillegg. En fordel for alle i byen er at Coop spleiser på faktkostnader med Posten, uten dette ville mye mer av frakten måtte gå per båt og gi dårligere tilgang til varer. For det er en realitet at det er dyrt med matvarer i Longyearbyen.

Det mest spennende når du kommer inn døren i Svalbardbutikken er luktene, fargene og den umiddelbare forståelsen av at dette er en butikk med mange og varierte varer. Utvalget når det gjelder matvarer er overlegent de fleste matbutikker på fastlandet og det siste jeg hørte fra en kunde under min arbeidsdag var følgende: "Tenkt at vi er på 78 grader nord og kan få kjøpt alt vi trenger fra luksusvarer til hverdagsvarer, det er imponerende!" Noe det er lett å si seg enig i.

Vi startet dagen med en runde i butikken med presentasjon av vareutvalg og fargekoder, det imponerende rene kjøkkenet hvor dagens varmretter lages, samt lager for tørrvarer og frossenvarer. Presentasjonen ble gjort av ledere og medarbeidere som kombinerer systematikk og innlevelse med smil og latter- og ikke så rent lite stolthet over arbeidsplassen sin. Det er en fryd å oppleve at mennesker er stolt av arbeidsplassen sin.

Jeg liker at man tar godt imot sine nye arbeidstakere og dette gjøres på Coop Svalbard med en liten bok som deles ut med informasjon til nye arbeidsakere:

Coop Svalbard er særdeles viktig for alle som bor her, ikke minst har de ansatt arbeidstakere fra 12 land i vår store verden. Det er uvurderlig for inkludering, for samhandling mellom våre internasjonale og norske innbyggere og for vår mulighet til bli kjent med hverandre her i byen vår.

Kl 09.00 er det morgenmøte og jeg fikk være med disse flotte folkene som planla dagen sin og gikk gjennom summering av inntjening dagen før:

Etter morgenmøtet fikk jeg æren av å bli intervjuet til internavisen "Coop-kometen" som så passende har ordlyden fra pol til pol som logo. Et flott tiltak som både forteller om året som har gått, har med bilder fra sosiale aktiviteter i cooperativet og kurs/annet som har vært gjennomført. En inkluderende og fin måte å ivareta arbeidstakere på. Og ikke minst var det stor spenning i luften da jeg var der fordi baksiden preges av Årets medarbeider som deles ut hvert år. Vi er spent på hvem det blir i år.

Så bar veien ut til storkiosken på flyplassen hvor jeg hadde gleden av å tilbringe resten av dagen under kyndig veiledning av Liv Rose Flygel og Tove Bendiksen. Her fikk jeg steke ferske vafler til våre kunder og ikke minst stå i kassen, noe som gikk faktisk gikk ganske bra, i det minste var det ingen som klaget. Og morsomt å drive litt Svalbardreklame til kunder som hadde spørsmål til novisen bak kassen, men heldigvis litt mer kompetanse om byen vår :-)

Ikke minst fikk jeg lært mye om hvordan man tenker for å sikre at både fastboende, turister, flygere og ansatte skal være fornøyde med sine siste minutter før avreise (og forhåpentligvis retur) til byen vår her i vårt vakre nord. Og jeg vil avslutte med sitatet som gikk igjen fra mine to blide og imøtekommende veiledere:

Vi har verdens beste arbeidsplass!

Takk for en fin dag i en bedrift som står for inkludering og som er uvurderlig for vår mulighet til å bo og trives her nord!

Rødgrønn nordområdepolitikk sett fra 78 grader nord

 

Arbeiderpartiet ser nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Dette har gitt resultater og vil fortsettes under et videre rødgrønt styre.

Politikk avhenger av at man ser sin fortid, nåtid og fremtid i et overordnet perspektiv. Bratteli forsto sin tid og fremtiden, i 1974 og var opptatt av at verdiskapning i olje og gass sektoren skulle komme nasjonen og regionene til gode. Dette perspektivet om felleskap er også i dag vårt overordene perspektiv. Minner om at Carl I. Hagen i 1975 uttalte følgende til Stortinget: «Vi foreslå derfor å selge rettigheter som Statoil har bla i Statfjord-feltet…for 10 milliarder. Da får vi en reell inntekt fra et reelt salg…». Heldigvis sikret Bjartmar Gjerde og Ap regjeringen norsk eierskap, noe som i dag har gitt en inntjening på 1300 milliarder, and counting som det heter på godt norsk. Dette er etter min mening et vektig argument for å sikre statlig eierskap også i andre næringer, slik vi viser bla med eierskapsmeldingen ”Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi” fra 2011.

Global etterspørsel etter malm, mineraler og metall er voksende, Europa forbruker 20 % av verdens ressurser men produserer bare 3-4 %. Barentsregionen og nordkalotten er av de områdene hvor det er særlig potensiale for forekomster. Mineral og bergverk har potensialet til å bli av større verdi for nordnorge enn oljen har for Norge og en voksende mineralnæring i nord vil få stor betydning for næring og sysselsetting, og fordrer bredere kompetanse, planstruktur og kaputalbase enn landsdelen vår har i dag. Byggesteiner vi skal bygge i og for nord. Vi har løftet diskusjonen i forlengelse av vår mineralstrategi om hvordan vi skal utvikle rammebetingelser som ivaretar i praksis både urfolks rettigheter, rammevilkår for næringen og den lokale myndighetsutøvelse.

Vi har en stolt industriarv og den er med oss når VI tar norge videre!

Vi i nord og Ap- som ikke glemmer resten av landet- når det gjelder kunnskapspotensiale, satser også innenfor både VGS, høyskole og universitetssektor for å skape den  kunnskapsmessige infrastrukturen vi trenger. Og ikke minst for å vise våre egne frafallselever i VGS i nord at de har en fremtid i egen landsdel.

 

Etableringen av FoUen for bærekraftig utnyttelse av mineralressurser i Norge (MINERAL 21) og forprosjekt for etablering av et nordisk kunnskapssenter for mineralske ressurser er gode eksempler. UiT og UNIS har også etablert professorat i ressursgeologi og bergverk i samarbeid med universitetene i sør. Og vi starter forkurs for ingeniørstudie på Svalbard, hvor vi faktisk har den største norskeide gruven i Norge, påfulgt av Mo i Rana. Det er ikke minst arenaer for praksislæring, og høyere utdanning i norsk regi innenfor en ønsket sektorutvikling.

 

Bilde fra min tale fra signeringen av forkurs for inteniørstudie på Svalbard

 

I tillegg har vi gjort flere viktige investeringer i nordområdekunnskap siden 2005. Framsenteret i Tromsø utvikler ny og tverrfaglig kunnskap om klima og miljø. Vi har gjort en investeringsbeslutning i 2012 om bygging av nytt isgående forskningsfartøy til en verdi av 1.4 mrd. kr. Fartøyet er viktig for miljø- og polarforskning og for kartlegging av naturressurser. Vi satser på nye studieplasser og finansiering av ny forskningsinfrastruktur ved universiteter og høgskoler i nord (nytt teknologifagbygg ved UiT, grunnfinansiering av nordområdesenteret ved UiN). Og allerede nå ser vi for eksempel rekordstor søking til prosess- og gassteknologi på Universitetet i Tromsø (UiT), ikke minst fra landsdelens egne ungdommer, inkludert stor jenteandel. Slik ser vi at mulighetene som åpnes i nord, blant annet potensialet for olje- og gass i Barentshavet, sameksistens mellom olje- og fiskerinæringene og fremtidens energikilder, gir optimisme til våre unge.

Vi satser også på nye kunnskapsintensive næringer som marin bioprospektering (strategi fra 2009) og romforskning (tredobling av midler siden 2005). Og ikke minst etablerer vi nytt forsknings- og kompetansesenter for olje- og gassvirksomhet i nordområdene og Arktis.

Dette er viktige byggesteiner i nord!

Norge er det eneste landet som har en ferdig utbygd infrastruktur på 78 grader nord - et fenomenalt strategisk fortrinn- og et UTMERKET norsk samfunn i Longyearbyen! Med gode relasjoner til våre russiske naboer også lengst nord, i god tradisjon med folk til folk samarbeidet. Og i god tradisjon med godt nasjonalt naboskap og avklarte grenser ovenfor Russland. Her har vi blant annet avklart kontinentalsokkelens yttergrense (2009). Fått i havn delelinjeavtalen med Russland (2011).  Innført visumfritt grenseboerbevis i Finnmark i 2012. Arktisk råds sekretariat er lagt til Tromsø og nye observatører er tatt opp. I det hele tatt har Barentssamarbeidet har bidratt til å normalisere kontakt over grensene i nord. Dette er byggesteiner for hele nordområdene som er viktig også regionalt og lokalt.

 

Og med den rødgrønne satsingen i nord, blant annet på havneutvikling i Longyearbyen i NTPen tar vi VIKTIGE steg for å beholde og benytte vår posisjon i Arktis. Det er også KONSTRUKTIVE steg fordi vi vet at satsing på infrastruktur lengst nord gir utmerkede resultater, bare se på utviklingen av satellitt og romdata knyttet til observasjon og forskning i forlengelsen av nettkabel til Svalbard. Samt de forskningsmessige, samfunnssikkerhetsmessige og turismerelaterte fortrinn den  innledende havneutviklingen gav.

 

 

I tillegg satser vi nå sammen på en sunn, miljø- og kunnskapsorientert næringsutvikling med lokale, regionale og nasjonale aktører i høysetet!

Det vi nå må få på plass for å utnytte alle våre fortrinn og for Svalbard som et norsk nav for arktisk kunnskap, aktivitet og nærvær i nord, er å sikre energifremtiden. Vi må ha energi til samfunnsdrift, forsknings og miljømessig innovasjon og utvikling. Og som vi sier i programmet, vi gjør vi det med kull. Vi har kull i flere hundre år til eget bruk og vi må sikre at vi på en trygg og sikker måte sikrer energien for fremtiden! Vi utvikler energiverket vårt for å benytte lokale fortrinn og kortreist energi. Så vurderer vi næringsmessig kulldrift som et eget tema, og til sist vurderer vi hvorvidt vi ønsker å være en innovatør innenfor verdens største utfordring: CO2 og kull, for vi kan  med lokal gruve, energiverk, co2 lagring og fangst, og et universitetssenter innenfor 3 km være et laboratorium også her.

Sikkerhet og beredskap i nord er viktig, det vet vi godt her vi bor på 78 grader nord. Da betyr det mye at vår regjering både har styrket vår evne til suverenitetshevdelse, overvåking og beredskap. Vi har flyttet forsvarets operative hovedkvarter er flyttet nordover. Modernisert Kystvaktas fartøyer, gjennom BarentsWatch har vi sikret bedre informasjon om norske havområder. Helårlig slepebåtberedskap for Nord-Norge er innført, samt lostjeneste på Svalbard.  Og ikke minst er redningskapasiteten på Svalbard i ferd med å utbedres, blant annet gjennom viktige steg som utøkning av helikoptertjenesten.

Ja, vi har potensiale og Ja vi er partiet til å sikre suverenitet, aktivitet og mulighet i nord og lengst nord. Vi har oppnådd mye, ikke minst har bevilgningene til nordområdetiltak blitt doblet fra 1 mrd. kr. til 2 mrd. kr. i 2013. Og vi vil fortsette dette viktige arbeidet i- og for nord.

Gratulerer Norge og gratulerer borgere av den nordligste delen av Norges land!



Minister Wedel Jarlsberg signerer Svalbardtraktaten i Paris 9. februar 1920.

I dag, 14. august, feirer vi at Svalbardtraktaten trådte i kraft ved Lov om Svalbard i 1925. Dette gjør vi fordi nettopp denne dagen i 1925 ved en høytidelighet i Longyearbyen (Skjæringa) leste justisminister Paal Berg opp en kunngjøring fra Kongen: "Vi Haakon, Norges Konge gjør vitterlig: I henhold til resolusjon av 7.august 1925, bestemmes at Svalbard (Spitsbergen med tilliggende øyer og Bjørnøya) i dag overtas som en del av kongerike Norge"

Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris allerede 9. februar 1920. Det opprinnelige navnet på traktaten var "Traktaten mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen".

Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, og sikrer samtidig signatarmaktene visse rettigheter. 40 land er registrert som parter til Svalbardtraktaten: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Monaco, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi- Arabia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.

 

 

 

Grunnprinsippene i traktaten, er fremdeles de vi etterlever, og er vel verd å feire også i dag:

1) Svalbard en del av Kongeriket Norge.

2) Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard og skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-,bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår.

3) Skatt, gebyr og avgifter som kreves skal komme Svalbard til gode.

4) Svalbard må ikke benyttes i krigsøyemed.

5) Traktaten pålegger Norge et ansvar for å ta vare på Svalbards naturmiljø.

Statsminister Trygve Bratteli utrykte det slik da vi i 1975 feiret 50 årsjubileet for norsk suverenitet (og åpningen av sivil flyplass) på Svalbard: «I vår tid formes naturlig kravet om at folk som lever på Svalbard såvidt mulig skal ha samme vilkår som i resten av landet vårt. For hverdagens trivsel betyr det mye at det lokale selvstyre bygges videre ut.»

Og vi bygger ennå videre ut vårt lokale selvstyre. I år jobber vi med å endre strukturen slik at vår organisering både "kommunalt" og politisk skal bli ennå lettere tilgjengelig for våre borgere og slik øke medbestemmelsen og deltakelsen her i vårt vakre nord. Vi er en stolt og demokratisk del av vår nasjon.

Svalbard er en internasjonal del av kongerike Norge med viktig lokal norsk-russisk samhandling, internasjonale borgere fra flere enn 44 land, forskning, utdanning, næring, turisme, bergverksdrift/industri, arktisk infrastruktur som det står internasjonal respekt av og en kompetanse dertil, kulturlivet blomstrer og menneskene lever godt her nord!

 

Gratulerer med dagen Norge og gratulerer med dagen til våre borgere her i vår nordligste del av landet!