Åpent brev til politisk ledelse i regjeringen om Lunckefjell

Avgjørelsen om Lunckefjell skal tas i disse dager. Et samlet Longyearbyen lokalstyre ønsker i den forbindelse å minne om hva følgene av et nei til Lunckefjell kan medføre for Longyearbyen som lokalsamfunn.

Nærvær og aktivitet

Både Svalbardmeldingen, Nordområdemeldingene og nå sist Svalbardbudsjettet, viser alle til at det er et mål for regjeringen å videreføre kulldrift på Svalbard. Dette har vi forholdt oss til som lokalsamfunn og det forundrer oss at representanter for regjeringspartiet SV går ut og er imot åpning av Lunckefjell på det nåværende stadium av prosessen. Det skaper bekymring i vårt lokalsamfunn da det kan lede til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

NIBR undersøkelsen fra 2009 viser at å ikke åpne Lunckefjell vil ha store negative konsekvenser for Longyearbyen som lokalsamfunn. 40 – 50 % av samfunnet i Longyearbyen hviler direkte eller indirekte på hjørnesteinsbedriften Store Norske sin aktivitet på øygruppen. En reduksjon i samfunnsaktivitet tilsvarende denne prosentandelen vil gjøre videre utvikling av samfunnet særdeles krevende. Det er fullt mulig å utvikle en fjerde søyle i en samfunnsstruktur mens man står på tre søyler (kull, reiseliv og forskning/utdanning) slik Svalbard gjør i dag. Tar man bort kull som en søyle, er faren stor for at samfunnet vil komme i en situasjon som vanskeliggjør satsing på alternative næringsveier; enten det er i tillegg til- eller som erstatning for kull i fremtiden. Uansett trenger vi tid og vi trenger kompetanse for å sikre en god utvikling av Longyearbyen og suverenitetshevdelse på Svalbard, i en tid hvor suverenitetspørsmålet ikke har svekket aktualitet.  

NIBR konkluderer i rapport om kulldriftens betydning for utvikling i Longyearbyen (2008) at selv en dobling av aktivitet innenfor de andre søylene ikke er nok til å oppveie for bortfallet av kulldriften; verken når det gjelder sysselsetting i basisaktiviteter, andelen virksomheter eller antall innbyggere. Det poengteres også at en slik endring vil være svært krevende og er vanskelig å tenke seg gjennomført på kort sikt. Dette kommer i tillegg til at de signaler som er gitt ikke har fordret et alternativ, hverken fra regjeringen som sådan eller fra SV som utrykker kritisk holdning til videre kulldrift på Svalbard.

Vi minner også om at Store Norske har oppfylt både de økonomiske rammer og de strenge miljømessige krav som var stilt til prosjektet. I følge Svalbardmeldingen ble vist til at foruten bedriftsøkonomisk lønnsomhet, vil prosjektets innvirkning på bosetting i Longyearbyen og de miljømessige konsekvenser utgjøre regjeringens vurderingskriterier for prosjektet.

Kunnskap

En reduksjon av arbeidsplasser som i sum utgjør mellom 40 og 50 % av samfunnsstrukturen, vil raskt medføre ytterligere reduksjon da næringsgrunnlaget for private aktører, særlig innenfor tjenesteytende næringsliv, vil rammes. Det vil også ramme tjenestetilbudet fra Longyearbyen lokalstyre.

Dette vil svekke samfunnsstrukturen vår og det vil være en enorm utfordring i lys av at mye av den kompetanse som besittes i Longyearbyen i dag, er ytterst relevant for å kunne videreutvikle samfunnet i konstruktiv retning. Her viser jeg også til Nordområdeutvalgets uttalelse om betydningen av å opprettholde den samlede arktiske kompetanse som utgangspunkt for en vellykket utvikling fremover. Dette er viktig i forhold til Longyearbyen sin fremtidige rolle i flere av driverne i Nordområdepolitikken, blant annet i forhold til nye seilingsruter, beredskap og «search and rescue». Lokalstyret er positiv til endring og utvikling av samfunnet vårt, men må få tid og mulighet til å gjøre slike endringer på en fremtidsrettet og solid måte både for lokalsamfunnet, vår nordlige region og nasjonen Norge.

Det er også verdt å nevne at kunnskapsdepartementet har poengtert at de i oppfølging av St.meld. nr. 44 (2008-2009 Utdanningslinja) har som mål blant annet å «se det lokale, det regionale og det nasjonale nivået i sammenheng». I regional sammenheng er kunnskapen Store Norske og relevante samhandlingspartnere besitter, viktig både for Svalbard og for de nordligste fylkene. I følge nye byggesteiner i nord, har regjeringen som målsetting og «bidra til å utvikle den mineralbaserte næringsvirksomheten i nord». Ved å si nei til Lunckefjell vil man i tillegg til å svekke lokal kompetanse og utviklingsmuligheter på Svalbard også aktivt bidra til å redusere den regionale kompetansen innenfor eget satsingsområde. Store Norske er i dag det største norskeide selskapet med kompetanse innenfor bergindustri og er solid som kunnskapsaktør med sitt fokus på utdanning og fagbrev blant arbeiderne.

Videre vil vi nevne at man ved å satse på Co2 prosjektet, hvor det allerede foreligger en søknad fra både UNIS og KF Bydrift, kan man satse både på kunnskap, forskning og lokal næringsutvikling med nasjonale og globale effekter i henhold til målet om mer miljøvennlig energi.

Vi ser frem til videre samarbeid og imøteser konstruktiv dialog om vårt viktige samfunn her oppe på Svalbard. Vi håper at den kritiske holdning som fremmes i media, ikke står i veien for en positiv utvikling av et samfunn som er avhengig av å ha tiltro til de styringssignaler regjeringen gir.