Dette var et angrep på alt vi har kjært.

Det var et angrep på frivillighet og samfunnsengasjement. Vi må ikke utvikle et samfunn hvor idrettsaktivitet, festivaler, politiske møter og debatter må foregå bak stengte dører og med bevepnet vakthold.

Vi skal kunne ta på slottet, vi skal kunne deltå på utekonsert og på idrettsarrangement uten å være omringet av stengsler. Vi skal løfte demokratiet gjennom å holde vår politiske aktivitet offentlig og tilgjengelig for absolutt alle. Slik bekjemper vi frykten i samfunnet. Jeg kjørte gjennom Oslo på min vei til sykehuset i går, det er markant å passere den amerikanske ambasaden, med sine massive sperrer, for så å se vårt norske slott og storting stå der så nær, så inkluderende.

Og er det noe vi har sett nå, så er det at frykten er ufattelig mer ødeleggende enn det som er fryktens fokus. Dette har vi også sett i tidligere i historien. Man skal ikke ha lest mye historie fra mellomkrigstiden for å se at retorikken om muslimene som vil overta verden og frykten for en norsk 'elite med mål om en ny global verdensorden' klinger fryktelig og kjent (bla her http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7729753). Frykten for at muslimer vil overta verden har fellesstrekk med frykten for jødisk verdensherredømme.

Vi må bekjempe frykten for å ta vare på våre unge og vårt samfunn. Vi må styrke vår demokratiske struktur. Vi kan også bidra hver og en, vi kan bruke det gode mot det vonde. Og vi kan gjennom dialog imøtekomme enhver grumsete holdning og få frem i lyset hva grumset består i for å prøve å bekjempe det.

Vi skal ikke angi hverandre, men vi skal imøtegå hverandre i dialog.

Ytringsfrihet er koblet til et ytringsansvar