lørdag 30. juli 2011

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt

Det er vår landsmoder som står for meg i morgentimene i dag, den samme som var tiltenkt en markant offerrolle sammen med våre umistelige ungdommer.

Det skal vise seg nemlig, at alt henger sammen med alt, og at dette gir oss alle en viktig rolle. 

Selv flyttet vi til Sverige med våre barn i 2002. Jeg skulle gjøre feltarbeid til mitt hovedfag, som da 'bare' handlet om relasjonelle aspekter ved segregasjon og integrasjon. I dag vil det nok hete at hovedfaget "skulle vise seg å handle om tema som aktualiseres i ABB sitt manifest" - eller muligens (og i det minste, forhåpentligvis) om tema som  Mangler i ABB sitt manifest.

Jeg gjorde mitt feltarbeid i Malmø. Jeg fant hverdagslige arenaer hvor kommunikasjon fungerte og/eller ikke fungerte mellom ulike grupper i det segregerte samfunnet Rosengård. Jag så på hvordan enkle språklige og mellommenneskelige beskrivelser satte sperrer, eller åpnet, for kommunikasjon. Jeg gjorde det fordi jeg er opptatt av at vi alle er med på å utvikle/bevare/endre samfunnsstruktur, og at vi gjør det gjennom våre handlinger i hverdagen. Og siden alt henger sammen med alt; det gjelder også ABB og hans forsøk på å endre en nasjon og en verden gjennom sine handlinger. Utfallet hadde han ikke kontroll på, han startet en krig, men vi kan vinne kampen. Jeg siterer Gudmund Hernes: 

"Han tok alle disse unge liv. Men i det grusomme glimt har vi sett hva vi ønsker å være. Over hele landet ble det løftet, ikke knyttnever, men roser. Han gikk seg vill - vi har funnet oss selv på nytt." 

Men vi skal ikke hvile på våre løftede roser. På samme måte som jeg var på Rosengård for å lære om menneskelighet, var Fox News der for å øve seg i det motsatte. De laget en reportasje om hvordan Rosengård er bilde på et Europa ødelagt av muslimer. Du finner den her: http://www.dailymotion.com/video/x1kl43_multicultural-reality-in-southern-s_news

På samme måte som tidligere Fox News', la meg kalle ham aktivist, Glenn Beck nå benytter anledningen til å sympatisere med ABB på sin radio og nettet (the blaze) ved å insinuere fellesstrekk mellom våre unge menneskers hverdagslige valg om å ville bygge flere eldrehjem, fornye barnehagene, ønske mer fokus på rådgivningsrollen i skolen- og- jeg siterer Glenn Beck "you know, the Hitler Youth,”.

Fra Pat Buchanan, amerikansk kommentator og tidligere rådgiver for bla president Reagan, til  Mario Borghezio, medlem European Parliament utrykkes det at "det kan være noe i ABB sitt manifest". De støtter ikke volden, men volden fant sitt fotfeste i det manifestet de sympatiserer med. 

Det er altså krefter som vi splitte samfunnet, menneskene og verden. Vi kan historien, vi har hørt den før, og den må bekjempes igjen og igjen. 

Den må så absolutt bekjempes Nå og vi gjør det alle som en, vi henger sammen med alt.

Vi har en statsminister som får internasjonal støtte for å imøtegå ABB og eventuelt de som henger sammen med han, med mer demokrati, mer av det gode. Og ikke minst er vi et folk som kan, et folk som vil!

Jeg tok drosje til sentrum i går. Jeg hadde en lang samtale med den pakistanske drosjesjåføren, det viste seg at han hadde kjørt ambulanse fra Utøya. Han sa at det var så vondt det som hadde skjedd at han gråt daglig, vi gråt sammen og det var godt, nært og menneskelig. Før vi kom frem stoppet han og kjøpte blomster til min sønn som kjemper for sitt liv på sykehuset: "Vi ber for han", sa han. Og uansett til hvilken Gud: Jeg er evig takknemlig!

Vi kan, som medmennesker, som nasjon og som folk.

Den delen av løsningen som er lettest tilgjengelig for oss mennesker er banal,  men har det til felles med mange av livets realiteter: Vi finner sammen gjennom å snakke sammen! Det er vårt våpen, menneskets verd. Bruk det. Slik henger alt (og vi) sammen med alt morderen ikke ville, ikke kunne og ikke visste. 

Det var hverdagslige valg om som ledet til at våre ungdommer var på Utøya, valg om å tilbringe kveldene med kommunalpolitisk plattform og eldresenter, kommuneøkonomi og skolepolitikk. Det var valg om å skrive innlegg og delta på møter. 

Det var ikke 'ismer' som skapte dette, det var ikke ideologi eller det multikulturelle samfunnet. Det var en mann og hans frykt som skapte dette ut fra sin tolkning av våre hverdagslige, mellommenneskelige, verdiskapende handlinger, og det er i hverdagen vi kan bekjempe det. 

Vi bærer alle samfunnsansvaret; dialogen og fellesskapet, som medmennesker og demokratiske vesen. 

Som det heter i vår nasjonalsang: "Også vi, når det er krevet" -Det er nå krevet

6 kommentarer:

  1. Vanvittig bra skrevet. Jeg fikk gåsehud og tårer i øynene. Du har helt rett. Jeg skal prøve å være et eksempel for mine barn. Det er de jeg har mest mulighet til å påvirke. Men også alle rundt meg. Ta et standpunkt og stå for det med handling, smil og ord. Det er lett å løfte roser når smerten er ny. Men når hverdagen virkelig treffer oss igjen, vil vi fremdeles se skjevt på hun som kommer gående med tre barn og barnevogn dekket i klær fra topp til tå? Tenker vi fremdeles inni oss at de tar jobbene våre og snylter på våre skattepenger? Er vi fremdeles redde for at de skal "ta over verden" med alle sine barn og sin "skrekkelige" religion som vi vet så lite om?

    Hverdagen er vårt ansvar. Det er vårt ansvar å rekke ut en hånd, ta initiativ til å bli kjent med alle de nye. Til å ville lære, vite og respektere.

    Det kunne jo tilogmed hende vi fikk en venn. Hvem vet? :-)

    SvarSlett
  2. Velt talt - og varme tanker til deg og dine fra meg.

    SvarSlett
  3. Otroligt bra skrivet! Har läst ditt inlägg flera gånger och får fortfarande tårar i ögonen när jag läser det. När de mest avskyvärda mänskliga handlingar sker så visar reaktionerna i Norge nu på att även mänsklighetens bästa sida kommer fram. Direkt. Starkt och omfattande. Reaktionerna i Norge visar också att många vill göra någonting. Blombergen växer, människor strömmar till blodgivningscentralerna, en hav av rosor breder ut sig. Men jag tror också att det, trots så mycket god vilja att göra någonting, är lätt att tänka "Men vad kan JAG göra? Vilken skillnad kan JAG - som är så liten och obetydlig i sammanhanget - göra? Skadan är ju redan skedd..., det finns säkert någon annan - bättre, mer kompetent och smartare än jag - som vet vad man behöver göra och som också gör det..." . När jag läste psykologi för några år sedan så fick vi ta del av följande (sanna) historia: 1964 skedde ett fruktansvärt mord i New York. En 28-årig kvinna blev knivhuggen och våldtagen utanför sitt hem mitt i natten. Attacken mot henne varade i över en halvtimme, under vilken hon högt skrek och bad om hjälp. Minst 38 av hennes grannar såg vad som hände, men inte en enda kom till hennes hjälp. När polis till sist kom till platsen var kvinnan redan död. Händelsen skapade stora rubriker, många diskussioner och ledde till mycket psykologisk forskning om vad det egentligen var som hade hänt. Varför hade ingen hjälpt henne? Var människor verkligen så onda? Resultatet av forskningen blev ett begrepp som numera är ganska välkänt inom psykologin: "diffussion of responsibility". Definierat som "en gruppmedlems tendens att förminska sitt eget ansvar att agera genom att sprida det till att omfatta alla andra gruppmedlemmar". Kvinnan dog för att alla som hade sett henne trodde att "någon annan", mer kompetent, hade ringt polisen och tillkallat hjälp.
    Ingen av oss vill någonsin se en upprepning av Oslo och Utöya. Låt oss inte fastna i "diffusion of responsibility", för det är var och en av oss som kan agera för att förebygga att det någonsin händer igen. Och det vi kan göra är precis det du skriver om Christin. De små sakerna i vardagen, som kan kännas så banala och vars resultat vi inte ser direkt, men som tillsammans med alla andra människors handlingar gör en skillnad. En stor skillnad. För allt hänger samman med allt. Det tror jag verkligen är sant.

    SvarSlett
  4. Så enig så enig, Christin. Alt henger sammen. Alt har en direkte konsekvens av noe annet, og i det her tilfellet tror jeg mye er forandret etter en slik hendelse. Men jeg er enig med deg, jeg tror alt blir annerledes enn det ABB hadde sett for seg. Jeg tror flere kommer til å tenke annerledes ved valget for eksempel, og jeg tror nye symboler vil tre fram - ikke med et negativt fortegn, men med stor omtanke og kjærlighet. Syns Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb for å vise hvor viktig demokratiet er, og medmenneskligheten på tvers av kulturer. Det er stykke å gå for å bekjempe disse kreftene som vil splitte samfunn, men vi er på vei. Det gjelder, som du sier, å hele tiden ha en åpen kommunikasjon og hjelpe hverandre og bry seg om hverandre. Takk for at du deler dine tanker.

    SvarSlett
  5. Veldig godt skrevet!

    SvarSlett
  6. Godt sagt. Og ikke minst godt å høre at det går bra med din sønn. Jeg har sendt dere mange tanker siden jeg med gru hørte det som skjedde på Utøya.

    SvarSlett